Normalt er våren er en flott tid for skiturer. I hvert fall om vi lukker øynene for akkurat denne våren i Sør-Norge. I Jotunheimen er det fortsatt håp, og i Nord-Norge er det tross mange runder med mildvær fortsatt full vinter mange steder.
Uansett, vanligvis er det godt med snø, snødekket er generelt mer stabilt og varmere temperaturer gjør at vi må tenke annerledes på jakten på godt skiføre. La oss først som sist bli enige om at det vi er ute etter er stabil, myk snø med god gli. På denne årstiden har vi et tidsvindu i løpet av døgnet for å få akkurat det.
En typisk vårdøgn følger omtrent denne syklusen: hardt og isete – perfekt sløsj – dårlig skiføre og økt skredfare. Det er opp til oss skikjørere å time dette riktig.
Snøforholdene på våren skiller seg ofte fra dem vi har midt på vinteren. Forholdene endrer seg ofte raskere. Temperatur, skydekke, vind, høyde, himmelretning og tid på dagen er alle betydelige faktorer som påvirker snøforholdene.
Grovkornet, smelteomvandlet snø også kalt sløsj.
Ifølge ordboken til European Avalanche Warning Services, er sløsj avrundede, generelt grovkornede krystaller som er formet gjennom smelteomvandling som innebærer gjentatt smelting og frysing. Krystallene ligger ofte i klynger. Kornstrørrelse er 0.5-5 millimeter. Typisk vårsnø. Kan være våt. Hvis frossen kalles det skare.
Sløsj kan gi utmerket skiføre – noen vil til og med hevde at det er bedre enn pudder. For å nyte den beste utgaven, handler det om timing av smelte/fryse-sykluser og å kjøre på ski akkurat når de øverste 5-7 centimeterne har myknet opp. Sol og lite vind gir ofte gode forhold.
La oss ta en titt på faktorene som påvirker forholdene generelt. Deretter er det din oppgave å omsette denne kunnskapen til handling der du måtte befinne deg.
Terreng og himmelretning
Retningen et heng vender mot, og hvor mye sol det får i forhold til omkringliggende heng er en av de viktigste vurderingskriteriene når det kommer til vårskikjøring.
Nordvendte heng får minst sol, noe som betyr at disse hengene ofte kan ha tørr, løs snø lenge etter et snøfall også på våren. Dersom det utvikles smelteomvandlet snø i nordvendte heng, er disse de siste som mykner opp og kan kanskje ikke mykner opp i det hele tatt hvis lufttemperaturen ikke stiger mye over frysepunktet. I mai måned kan det gå solutløste skred i nordvendte heng i Nord-Norge på grunn av midnattssola.
Østvendte heng er de første som får sol om morgenen og myknes derfor opp tidlig. Midtvinters påvirkes østvendte heng ikke like mye siden temperaturen generelt er kaldere og solinnstrålingsvinkelen er lavere, men på våren varmes disse hengene opp ganske raskt også på morgenen.
Sørvendte heng får mest sol og er de første hengene som går inn i smelte/fryse sykluser, typisk fra slutten av februar i Sør-Norge mens vi må vente til slutten av mars før sola får noe særlig trøkk i Nord-Norge. I løpet av de viktigste vårmånedene mars, april og mai vil sørvendte skråninger mykne opp i løpet av formiddagen.
Vestvendte heng vil ofte først bli myke utpå ettermiddagen siden de ligger i skyggen det meste av dagen. Når solen først treffer disse hengene varmes de opp raskt siden solinnstråling og høyeste dagtemperatur ofte sammenfaller.
Bruk gjerne kartet i varsom-appen for å vurdere deg frem til når det er best skiføre. Bratthetskartene er til god hjelp med tanke på innstrålingsvinkel. Jo brattere terrenget er, jo mer direkte solinnstråling og dermed raskere oppmykning av snøen får man. Et resultat av dette er at man innimellom kan kjøre tørt pudder i slakt terreng (lite direkte innstråling), mens det er sløsj i brattere terreng (mye direkte innstråling) i samme himmelretning.
I tillegg er det verd å tenke på at selv i en side som vender mot øst kan det finnes formasjoner som vender mer mot sør, for eksempel en rygg, og som dermed kanskje trenger litt mer tid med solpåvirkning før det er optimale forhold.
Høyde
Etter hvert som temperaturen generelt blir høyere utover våren, blir snøforholdene mer høydeavhengige. På grunn av høyere temperatur blir lavereliggende terreng ofte varmet opp mye mer enn høyereliggende områder.
På de lengste turene kan det være litt av en utfordring å time det slik at man får godt skiføre fra topp til bunn. Himmelretning spiller fortsatt en rolle. Øst- og sørvendte heng mykes opp først.
Temperatur og solinnstråling
I desember og tidlig i januar er solen på sitt svakeste. Det er også da dagene er kortest. På nettsiden timeanddate.com kan du finne informasjon om antall timer med dagslys på en bestemt dato ulike steder i landet. Når mars kommer, er dagene mye lengre og solen er også mye sterkere med mer intens solstråling som når jordens overflate.
Solrike perioder i mars, april og mai påvirker snøforholdene mye lettere enn midt på vinteren, selv når lufttemperaturen er under frysepunktet.
For best mulig vårskiføre bør du se etter perioder der temperaturen faller godt under frysepunktet (-5 til -100C) og de høye temperaturene stiger over frysepunktet (0 til +50C). Dette skaper smelte/frysesyklusen som er nødvendig for å danne grovkornet, smelteomvandlet snø.
Hvis temperaturen ikke stiger over frysepunktet, men dagene er solrike, vil snøen vanligvis fortsatt mykne opp på alt unntatt nordvendt og skyggelagt terreng, men det vil ta lengre tid sammenlignet med dager hvor lufttemperaturen stiger over frysepunktet.
Vind
Vind kan også begrense eller forsinke oppmykningen av snøoverflaten. Effekten av sterk vind fører til at vannet fra smeltingen fordamper i stedet for at det trenger inn i snødekket og myker opp snøen. Resultatet er at snøoverflaten forblir hard. Ved sterk vind vil du ofte finne bedre skiføre i lavere og eller mindre vindutsatt terreng.
Skydekke
Hvis skydekket er tykt, samtidig som temperaturen er nær eller under frysepunktet, kan dette forhindre snøen fra å mykne. Også det motsatte kan skje som følge av overskyet vær. Skyene forhindrer utstråling og temperaturen holder seg høy.
Dersom temperaturen ikke faller under frysepunktet i løpet av natten, får vi ingen gjenfrysing av snødekket. Dermed vil snøen bli svært myk og gi både dårlig skiføre og økt fare for snøskred. For dem som ferdes på bre er det også dårlig nytt. Manglende gjenfrysing av snøen betyr svakere snøbroer over bresprekkene.
Værvarsel
I nettversjonen av yr.no kan du klikke på detaljer. I tillegg til temperatur, nedbør og vind får du informasjon om skydekket oppgitt i %. Dette kan hjelpe deg i å beregne når på døgnet det er best skiføre. Om våren er det vanlig med dager som har en blanding av sol og skyer. Det krever vanligvis ikke mye sol på denne tiden av året for å varme opp snøen, så selv om prognosen viser 50-70% skydekke, er det fortsatt en god sjanse for at solen mykner opp snøen litt. I tillegg filtrerer ikke tynt/høyt skydekke ut solstråling like godt som tykt/lavt skydekke, og vil sannsynligvis fortsatt føre til at snøen mykner opp. Under detaljer på web versjonen av yr.no finner du også prognoser på lave, mellomhøye og høye skyer i prosent. På met.no/vaer-og-klima/satellittbilder kan du gå litt tilbake i tid og se hvordan skydekket har vært og deretter vurdere hva det har gjort med snøoverflaten.
Det skal ikke være noen straff å kjøre på ski. Med mindre du foretrekker å kjøre på hardt føre, er det mulig å tenke seg frem til når og hvor du får finfine sløsj forhold. Litt innsats, kombinert med erfaring, og du vil du etter hvert bli en mester i å time turene dine. God tur!
