Skredfare 5: Hva gjør vi?

Etter et haike-eventyr hjem fra skianlegget lengst inn i Maurienne-dalen skal jeg nå formidle noen erfaringer fra skibomslivet i Alpene der det har vært høy skredfare store deler av tiden. Målet er også å dele noen tanker rundt hvordan vi avgjør om noe er trygt eller ei.

Sist oppdatert: 16. januar 2018 kl 08.33
SKREDBLOGG: Maria Leganger skriver om skredutfordringer i italienske fjell. Foto: Privat
SKREDBLOGG: Maria Leganger skriver om skredutfordringer i italienske fjell. Foto: Privat

Da vi kom til Maurienne i Frankrike for litt mindre enn to uker siden fikk vi stadig høre fra de lokale at vi var heldige og at de ikke hadde hatt så mye snø på denne tiden av året på lang tid. Vi var jo her for å stå på ski, så det måtte da vel være gode nyheter for en gjeng med eventyrlystne og gira studenter. For folk hjemme i Norge kunne det nok ses på som tidenes pudderfest i Alpene. Virkeligheten er at festen hadde en aldri så liten festbrems. 
Området lå nemlig perfekt plassert for Lombarde-stormen, en østlig italiensk luring.

Det kom helt ekstreme mengder snø på veldig kort tid, så mye snø at veier ble stengt og stolheiser ødelagt, noen kanskje for resten av sesongen. Så mye snø at skredvarslingen varslet faregrad fem hele to ganger på en uke. Faregrad 5. Smak litt på det tallet og hva det innebærer av konsekvenser. All denne snøen kom innenfor et for kort tidsrom slik at ingenting rakk å stabilisere seg, og mye av snøen var i tillegg tung. For å gjøre det enkelt: skred gikk naturlig, og man kunne ikke se noe mønster i hvor, når eller hvordan. En uvanlig situasjon betyr også uvanlige skred. De normale skredbanene var allerede fyllt opp av tidligere skred, så de nye skredene fant nye veier. 

4
4

For oss studenter på halvårskurset Ski og Skred ved Alta folkehøgskole betydde dette for det første masse læring av situasjonen. For oss gjaldt det å finne noe vi kunne gjøre som var trygt og som vi kunne lære noe av. Vår lærer og guide Fred er heldigvis en mann med skiglede og sikkerhet som grunnverdier i det han gjør, og dermed kunne vi ha pudderfest selv om bremsen var litt på. Trygg kjøring i skogen, øving på skiteknikk, skredøvelse og «deep burials» med mere. En fest for læring, og en brems vi fikk ekstremt stor respekt for.

Maria Leganger (23)

  • En av to vinnere av bloggstipend gjennom Snøskred nei takk-kampanjen. Maria har bachelorgrad i Idrett & Kroppsøving med fordypning i Alpin Skiferdsel og friluftsliv. Bosatt i Sogndal, hvor med skitur før og etter forelesning var fast takst. Drevet med friluftsliv hele livet, men interessen for topptur og skredvurdering kom da Maria var elev på Øytun (nå Alta) folkehøgskole og gjennom Rovernes beredskapsgruppe.

  • Jobber i dag som lærervikar i Sogndal, men akkurat nå er studier og jobb satt på pause for å gå halvårskurset Ski og Skred med Alta folkehøgskole. Kurset innebærer reiser til Frankrike, Canada og Nord-Norge, som skal gi innblikk i ulike metoder, snødekker og værfenomener gjennom sesongen. Marias blogginnlegg om skredtemaet blir publisert på friflyt.no gjennom vinteren.

Maria-Legnanger---bilde

Hvorfor er det trygt?

Det å i det hele tatt være ute på ski når det varsles faregrad 5 er noe jeg ikke tror mange ville ha funnet på hjemme. Det er skremmende og man har ekstremt stor respekt for noe som makser skalaen. Ikke fordi det ikke finnes noe man kan gjøre, men fordi det føles tryggest å sitte hjemme med kaffekoppen. Med terrenget på vår side kunne vi begrunne en aldri så liten pudderfest i et av de lokale anleggenes flotte skog. I stedet for å spørre seg selv hvorfor noe er utrygt bør man spørre hvorfor det er trygt. Det er mye mer konstaterende, og hvis man ikke kan komme på en grunn, da lar man være. Terrenget var vår venn, og når de andre faktorene som snø og vær er problemet er terrenget alltid løsningen.

1
1

Tankevekker

Du er på vei opp en fjellside. Du lurer på om det er trygt å gå opp. Bør dere holde avstand for å avlaste snødekket? Bør dere gjøre en stabilitetstest for å sjekke hvor lett det går i brudd? Bør du kanskje se med lupa på hvor store krystallene i det svake laget er for å avgjøre om det er farlig eller ei? Dette er kompliserte spørsmål med kompliserte og detaljerte svar. Hvis du må trekke kompliserte konklusjoner basert på noe som har flere feilkilder, bør du da fortsette å gå opp? Er det da trygt hvis det må kompliserte midler til for å avgjøre det? Det kan være enkelt, og det gjelder å stille de enkle spørsmålene som gir de enkle svarene. En løsning man ofte bruker som sikkerhetsmargin er avlastningsavstand, og da gjerne på vei opp.  Vil man eksponere seg så mye på vei opp med fellene på, at det er kun er 10 meters avstand eller ei som gir deg svaret på om noe er trygt? En tanke jeg ønsker at flere skal gruble på.
– Hvorfor er vi her idag? - spurte Fred.

– Fordi vi vil se hvordan været har påvirket i denne sektoren av fjellet og... - sa jeg.

– Nei, det er enklere enn det, STÅ PÅ SKI, sa Fred.

Med det sitatet avsluttes det første innlegget med en kopp kaffe og en croissant. Snøskred? Nei takk. 

3
3
Publisert 16. januar 2018 kl 08.33
Sist oppdatert 16. januar 2018 kl 08.33

Relaterte artikler

snøskred på rundt fjell
Lågare faregrader i heile Noreg

Mot tryggare og meir stabile skredforhold

snøskred bratthet faregrad
Slik gjenkjenner du farene

Her går det oftere snøskred

helikopter over snøkledt fjell
Redningsaksjon på Sunnmøre

Advarer mot utglidning på hardt føre

snøskred
Fraråder ferdsel i skredterreng

Uforutsigbare skredforhold i Jotunheimen og Sogn

snøskred
– Nære på at det gikk skikkelig galt

Stort snøskred ved Rauddalstindane i Jotunheimen

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen