Det var sent lørdag kveld 16. januar i år at Stangeland ble meldt savnet av samboeren etter en skitur på Kvaløya. Det satte i gang en større leteaksjon, og Stangeland ble først funnet onsdag 27. januar i et stort snøskred på fjellet Skittentind.
Ifølge rapporten, og i tråd med det Fri Flyt tidligere har skrevet, dro Stangeland hjemmefra rundt klokken 18 lørdag kveld. Han skulle være tilbake klokken 23. En halvtime etter avtalt hjemkomst, ble samboeren bekymret og tok kontakt med politiet.
Stangeland er en svært erfaren skikjører og klatrer, og har blant annet vært med på to K2-ekspedisjoner. Slik Fri Flyt forstår, er det vanlig for han å dra på skitur alene.
Det var han også denne gangen. Han hadde ikke på seg sender/mottaker, som gjorde letearbeidet utfordrende i det store skredet.
Fra han var savnet på lørdag og frem til tirsdag hadde han status som savnet. Men tirsdag ettermiddag byttet letekasjonen status til å lete etter en antatt omkommet. Senere samme dag ble det kjent at det var klatreprofilen Øystein Stangeland som var savnet.
Det var noe uklart nøyaktig hvilket fjell han skulle gå på Kattfjordeidet, men han nevnte Skittentind som et mulig turmål til samboeren. Bilen hans ble funnet på en parkeringsplass, og det ble satt i gang en stor leteaksjon.
Ifølge rapporten skal han ha fulgt normalruten opp til Skitttentinden, før han har kjørt på ski ned en renneformasjon som leder inn i en sørøstvendt bolleformasjon. Der blir han også funnet begravd i snøskredet.
Skittentind blir også utgangspunkt for leteaksjonen, og ved midnatt får et lag bestående av fire personer tillatelse fra innsatsleder til å følge et skispor fra den savnedes bil inn i fjellet. De må snu ved nordenden av Trollskardvatnet fordi det er begrenset sikt og økt skredfare.
Der ser de sporet langs normalruten, men ikke tilbake.
Det ble også forsøkt å søke fra luften, men værforholdene gjorde letearbeidet svært krevende.
I dagene som fulgte var det vekslende vær, og det er altså først på onsdagen de finner Stangeland i skredet. Da er det totalt 18 personer som arbeider i skredet. Stangeland ble funnet rundt klokken 11.40 med Recco R9.
I tillegg til at han ikke hadde sender/mottaker, er det også dårlig mobildekning på Kattfjordeidet.
Stangeland ble funnet på 1 meters dybde. Det hadde kommet nysnø i mellomtiden, så ifølge rapporten skal den reelle dybden være noe grunnere. Støvlene var i kjøremodus, så man antar at han var på vei ned fra fjellet.
Bruddkanten på skredet ble målt til å være omtrent 420 meter lang og mellom 20 til 50 cm høy. Fra bruddkanten til nederste del av skredmassene skal det være omtrent 550 meter i luftlinje.
Det ble ikke gravd snøprofil ved bruddkanten. Man kan derfor ikke konkludere med hvilken type svakt lag skredet løsnet på. Men det er sannsynlig at bruddet har oppstått i et vedvarende svakt lag.
Skredvarselet hadde for Tromsø vært faregrad 1, altså lav skredfare i lang tid før ulykken. Den ble oppjustert til faregrad 2, moderat, noen dager før ulykken. Det ble trukket frem fokksnø som lå oppå svakt lag av kantkorn som hovedproblemet.
Skredet gikk i et området ned terrengklasse tre, altså komplekts terreng. I terrenget der skredet gikk var det mellom 30-35 grader bratt.
Rapporten konkluderer med at man ikke kan vite hvilke vurderinger som lå til grunn for turvalget. Kombinasjonen vedvarende svakt lag og komplekts skredterreng er likevel en gjenganger i fatale skredulykker.
De konkluderer også med at skredutstyr er viktig for å bli funnet raskt, selv om man er alene på tur.
Hele rapporten kan du lese her. Der gir de også et større innblikk i snødekket som var i Tromsø på den tiden.
