– Risiko er en positiv sosial verdi som driver verden fremover, mener Munther, som er en, ja, munter figur med stort skjegg og et lurt smil. Han sjokkerte en hel verden av selvhøytidelige skredforskere på begynnelsen av åttitallet, da han kom med den hårreisende påstanden at en snøprofil ikke var representativ for et helt heng, men kun for akkurat punktet hvor snøprofilen ble gravet.
Ved vitenskapelig etterprøving på starten av nittitaller viste det seg at Munther hadde rett:
Man kan ikke lenger bli verdensmester i skredfarevurdering. Til det er vår viten om dette fenomenet alt for begrenset. Hva nå?
– For vitenskapelig
– Mitt svar på problemet er at vi skal begrense oss til å drive enkel risikohåndtering. Mange har lenge vært opptatt av at det ikke finnes noen sikre tommelfingerregler. Det er riktig. Men det finnes usikre tommelfingerregler, regler som sier noe om sannsynlighet. Og om man kombinerer flere usikre tommelfingerregler i et system, vil man bli istand til å ta riktige avgjørelser i svært mange situasjoner, sier Werner Munther.
Hans metode baserer seg på at vi skal stille oss selv noen enkle ja-nei spørsmål basert på statisitikk om typiske forhold ved skredulykker. På basis av et slikt system vil man kunne komme frem til et visst sannsynlig risikonivå. På basis av hver enkelt sin risikoaksept, kanman vurdere om man velger å fortsette.
– Vi må utvikle enkle, tanke og handlingsmønstere som tar hensyn til vår begrensede hjernekapasitet og at vi har lite tid når avgjørelser skal tas. Vi må bort fra ekspert-tankegangen, sier Münther.
Han mener tidligere metoder innen skredfarevurdering har vært for vitenskapelig, analytisk, detaljert og tidkrevende til at den har fått praktisk nytteverdi for dem som ferdes i fjellet. Basert på statistikk om typiske forhold ved en skredulykke, har han utviklet en metode som han mener fungerer. Vel og merke i Alpene. Ved å identifisere en del kritiske faktorer, kan man drive såkalt rasteretterforskning, slik man gjør i politiet. Det vil si at man ser etter spesielle egenskaper eller kombinasjoner av egenskaper.
Araber med pilotsertifikat
– Dersom du i disse terrortider er så uheldig å bo i USA samtidig som du er mannlig araber som reiser mye, er teknisk begavet, og har pilotsertifikat, må regne med å være i politiets søkelys. Den samme teknikken kan brukes i forbindelse med skred. For Alpene sin del har jeg funnet ut at bratthet, himmelretning, hvor ofte henget blir kjørt og den generelle skredfaren i området gir oss nok informasjon til å si kjør eller ikke kjør, sier Mûnther.
– Er din metode direkte overførbar til norske forhold?
– Nei. Metoden krever at man jobber systematisk med statistikk og finner kritiske faktorer ved typiske norske skredulykker. Å identifisere slike faktorer bør være en utfordring for norske skredeksperter.
Den dødelige treenighet
Werner Münthers forskning har kastet nytt lys på typiske skredulykker i Alpene. Informasjonen bør være interessant også for norske frikjørere på alpetur. Her er noen stikkord:
• Svært mange skredulykker skjer i sektor nord (nordvest til nordøstvendt heng), svært bratt (mer enn 36 grader) og i perioder der skredvarselet melder om høy generell skredfare: Werner Münther kaller denne kombinasjonen “Den dødelige treenighet”.
• Mer enn halvparten av ulykkene skjer når skredvarselet melder om “høy faregrad”. I mer enn 80 prosent av vinteren er det lav eller moderat faregrad i Alpene.
– Mine beregninger viser at dersom man hadde brukt reduksjonsmetoden hadde man bare trengt å avlyse en prosent av alle planlagte turer. Men i løpet av denne ene prosenten skjer mer enn 40 prosent av alle ulykker, sier Münther.
