Munnhuggeriet mellom Kjetil Brattlien fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Georg Kronthaler fra skredvarslingen i Bayern ble det store samtaletemaet både under og etter Skredkonferansen i Sogndal. Kronthalers metode, kalt systematisk snødekkeundersøkelse, er en av inspirasjonskildene til skredvarslingen i Norge.
Undersøker svake lag
Nøkkelen til Kronthalers metode ligger i å finne det mest fremtredende svake laget, teste det svake laget og vurdere dets egenskaper. Samtidig er han opptatt av hvordan det svake laget er dannet. Det vil si mye om hvor utbredt det er i terrenget og dermed hvor farlig situasjonen er.
– Det første spørsmålet du skal stille er: Hva slags type skred kan jeg regne med. Kan det løsne av seg selv? Kan en enkelt skikjører løse ut skredet? Kan et skred løsne ved stor påkjenning? Det du må undersøke er egenskapene til det svake laget. Er det ingen svake lag, kan du gjøre hva du vil, sa Kronthaler, som er østerriker, men jobber for skredvarslingen i Bayern i Tyskland.
– Ingen andre bruker metoden
Hans metode er en av inspirasjonskildene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har ansvaret for skredvarsling i Norge. De to innleggene til Kronthaler ble raskt fulgt opp av spørsmål fra salen – fra en svært engasjert og kritisk Kjetil Brattlien. Han er skredekspert i NGI og forfatter av Den lille snøskredboka. Brattlien gjentar kraftsalvene overfor Fri Flyt.
– Dette er en metode som ingen andre enn de i Bayern bruker. Grunnen er at de eksisterende metodene er noe alle skredmiljøer i verden er enige om at fungerer bedre.
Denne tilnærmingen som kalles en systematisk snødekkeundersøkelse ble også presentert på ISSW (internasjonal skredkonferanse, red. anm.) i Grenoble og fikk svært negative tilbakemeldinger. At skredmiljøet hos NVE, som har lite erfaring, velger å gå en annen vei enn alle andre, forstår jeg ikke, sier han og legger til:
– Det Krontaler foreslår er å ta vekk informasjon. Det mener han at bringer faget videre.
– Slipper å synse
Markus Landrø som leder skredobservatørene til NVE, mener derimot at Kronthalers metode er nyttig for å systematisere observasjonene. Samtidig understreker han at den ikke erstatter andre undersøkelser av snødekket.
– Vi har alltid jaktet på svake lagene. Det er en forutsetning for flakskred, som alle er enige om. Det Kronthaler har gjort er å sammenstille forskning omkring svake lag og deres egenskaper. Neste trinn er å anslå det svake lagets, og dermed skredproblemets utbredelse. Når man vet noe om prosessen som førte til dannelsen av disse lagene, kan man si noe om utbredelsen, dette kaller Kronthaler prosesstenkning, sier Landrø.
Han forklarer videre:
– Se for deg at du er i en situasjon der du har overflaterim, da vet du noe om utbredelsen. Da kan du spørre om forholdene som skapte det til stede også andre steder. Det er en måte å tenke på som hjelper oss til ikke ikke synse så mye. Den kantkornede snøen fra februar som skapte skredene i Troms i påsken var til stede over et stort område, blant annet på Senja, Kvaløya og fastlandet.
– Det som er positivt i diskusjonen er at han fokuserer på prosessene som skaper skredproblemene. Men prosessene eller type skredproblem har jo alltid vært del av den informasjonen som et skredvarsel inneholder, så det er ingen nyhet, kommenterer Brattlien.
– Bratthet mindre viktig
Han er svært kritisk til en annen del av Kronthalers presentasjon. Østerrikeren mener nemlig den systematiske snødekkeundersøkelsen fjerner begrunnelsen for å lage en kobling mellom skredfareskalaen og anbefalt bratthet. Det viktige er om det aktuelle skredproblemet, altså det svake laget, er til stede i fjellsiden. Er det til stede, må man vurdere hvilken tilleggsbelastning det tåler. Tåler det liten eller ingen tilleggsbelatsning, må man ferdes i terreng under 30 grader. Men er det svake laget ikke til stede, kan man kjøre så bratt man vil. Det tar bort grunnlaget for flere regelbaserte metoder for risikoreduksjon. Mest kjent er i Norge er Brattliens egen afterskimetode, som blant anbefaler at skikjørere å velge terreng slakere enn 35 grader dersom det er skredfare 2 – moderat. Afterskimetoden er igjen basert på Werner Munters reduksjonsmetode, som anbefaler opptil 40 grader på samme faregrad.
– Jeg møtte Georg for noen år siden. Jeg er selv en av de som har snakket om bratthet og faregrad. I løpet av 48 timer rev han gulvet under beina på meg. Dette er ikke noe Kronthaler har funnet ut selv. Blant annet har Albert Lunde i Røde Kors i lengre tid gjort meg oppmerksom på ulykker som skjer i slakere terreng enn det som ulike regelbasert metoder tillater på en bestemt faregrad. Det finnes en rekke undersøkelser som viser at det ikke er en sammenheng mellom bratthet og faregrad, sier Markus Landrø.
Han viser blant annet til det sveitsiske skredforskningsinstituttet SLF, som slår fast at de fleste skredulykker skjer i fjellsider mellom 35 og 40 grader uavhengig av faregrad.
– Mot naturlovene
Brattlien går sterkt i rette med tanken om at det ikke er noen sammenheng mellom faregrad og anbefalt bratthet.
– Da foreslår jeg at vi kan vi få noen frivillige til å kjøre der det er 20, 30, 40 og 50 grader bratt på skredfare 3, sier han sarkastisk.
– Du mener at de som kjører brattest vil løse ut flere skred?
– Ja, selvfølgelig. Naturlovene gjelder også for snø, sier han.
Markus Landrø kommenterer det slik:
– Generelt mener jeg at ferdsel på lagdelt vintersnø over 30 grader ikke er for hvem som helst. Det forutsetter både dyptgående kunnskap og erfaring. Min erfaring er også at man kan ta feil. Det å fremstille ferdsel i bratta som noe alle kan få til både ferdighetsmessig og vurderingsmessig, mener jeg er svært farlig. Samtidig nekter jeg å tro at alle de som i lang tid har oppholdt seg i bratta har overlevd utelukkende på grunn av flaks.
– Har ikke kranglet
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har siden 70-tallet vært landets fremste autoritet på snøskred. Det er ingen hemmelighet at en del i dette miljøet var kritiske til at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) fikk oppdraget om å lage en nasjonal skredvarsling. Men de to instisjonene samarbeider i dag om blant annet observasjoner og varsling. Markus Landrø reagerer sterkt på Brattliens opptreden på Skredkonferansen, og synes det er trist at det blir en arena for konflikt.
– NGI har ikke kranglet med NVE på konferansen, men at jeg hadde en faglig diskusjon med Kronthaler i plenum. Den handlet konkret om innholdet i Kronthalers teorier, og det bør være takhøyde for faglige diskusjoner, sier han.
Brattlien innrømmer at det er NVEs bruk av Georg Kronthalers arbeidsmetode som gjør at han engasjerer seg så kraftfullt i diskusjonen.
– Ja, hvis det at Kronthaler kom og fortalte om sine teorier bare var et faglig innlegg på en konferanse, var det ikke så farlig om han har teorier som ikke anerkjennes i verden. Når dette er noe NVE skal benytte i varslingen og skal inngå som en rød tråd i Norsk Fjellforums skredopplæring er det svært viktig å ha en faglig diskusjon om hva dette innebærer. Skredfaget er så konsekvensfylt at vi ikke kan tillate oss å ikke si fra hvis vi ser informasjon og teorier som er tvilsomme og som dermed kan få fatale konsekvenser, sier han.
