– Jeg kjenner ingen som hadde mer fjell i seg enn Øystein
Kameraten til antatt omkomne Øystein Stangeland, Martin Andersen, gikk selv flere turer på Kattfjordeidet sent i forrige uke. Han var selv ikke klar over det svake laget i snøen, som forårsaket snøskredet på Skitntinden.
FJELLVANT: Øystein Stangeland har vært med på de to norske K2-ekspedisjonene, og var særdeles vant til å ferdes i fjellet. Foto: Lars Nessa
Lesetid: 8 minutter
Etter en omfattende leteaksjon siden natt til søndag på Kattfjordeidet på Kvaløya i Troms endret politiet tirsdag ettermiddag status fra savnet, til at Øystein Stangeland (51) er antatt omkommet.
Martin Andersen, som er blitt godt kjent med Stangeland i Tromsø de siste årene, er en av de som har deltatt i leteaksjonen siden «grytidlig» søndag morgen.
– Jeg kjenner ingen som har mer fjell i seg enn Øystein. Han er genuint opptatt av fjellet, av gleden og leken.
Stangeland, som har vært en markant skikkelse i både ski og klatremiljøet, kommer opprinnelig fra Sola. For noen år siden flyttet han Tromsø for noen år siden. Der ble han etterhvert god kamerat og turpartner med Martin Andersen – som også har flyttet til den arktiske toppturhovedstaden fra Lillehammer.
– Øystein har ikke hatt noe behov for å si hva han har gjort eller hva han skal. Han har gjort det kun for sin egen del. Når du er på tur med han, går han ikke skryter. Du må dra ting ut av han.
Andersen husker spesielt en episode med turkameraten.
– I fjor da vi på tur, spurte jeg om han hadde fått med seg at det ble kjørt så mange nye linjer i Lyngen. Han var ikke en mann av mange ord, men fortalte med et lurt smil at han hadde kjørt den linja på 90-tallet i lærstøvler. Det har han ikke skrevet, eller sagt noe om. Han bare elska å være i fjellet, og er en av de mest kunnskapsrike og fjellvante personene i Norge. Det kan jeg si med stor sikkerhet.
Ble spurt om å være med på turen
Han snakket sist med Stangeland samme dag som ulykken.
– Han sendte melding om jeg ville være med på turen på lørdag. Da takket jeg nei, fordi jeg skulle spise taco med min kjære kone. Den siste turen jeg hadde med han var rett før jul. Vi møttes også på fjellet på nyttårsaften. Det har blitt en del turer sammen det siste året.
Andersen forteller også at Stangeland var en fantastisk familiefar. I likhet med han selv, har Stangeland og samboeren, tindevegleder Lena Dahl, små barn.
– Øystein var en fantastisk familiefar, som var utrolig flink med barna og var veldig tilstede. Han prioriterte dem. Samtidig har han hatt et behov for å komme seg ut, og ha den nærheten til fjellet som han alltid har hatt.
Martin Andersen bekrefter at Stangeland ofte dro på tur alene, slik flere andre har fortalt til Klatring da det ble kjent at det var han som var savnet på Kattfjordeidet. Det var også det han gjorde lørdag kveld. Klokken 18.00 dro han hjemmefra, og han ble meldt savnet han samboeren like etter klokken 23, da han ikke hadde kommet hjem som avtalt.
Var på tur i området rett før ulykken
Andersen var selv på topptur på Kattfjordeidet hver dag forrige uke, og kjenner godt til forholdene.
I etterkant har skredvarselet i Tromsø blitt oppjustert, og man vet nå at det har vært et kantkornlag under skaren. Det stod også forøvrig at det er vedvarende svake lag i Varsoms varsel lørdag. Det ble først en skummel situasjon da nysnøen kom rett før hjelga. Det er nå faregrad 3, betydelig skredfare, i området.
– Utenfra, når man ser værmeldingen, kan du si at det er dumt å dra alene. Men frem til torsdag i forrige uke var det «betongskare» egentlig. Det var ikke et skredproblem, så vi trengte heller ikke tenke så mye på det. Ifølge Varsom, og andre, er det en felles forståelse for at det er ekstremt stabil skare.
Andersen sjekket forholdene nærmere helga, og var da ikke klar over problemet.
– Så kom det nysnø på fredag. Da var jeg på tur med Merrick (Mordal, utdannes til skivegleder og kollega av samboeren til Stangeland red.anm.) der vi skulle sjekke forholdene. Da konstaterte vi egentlig med at det var vindtransportert snø og nedfokka nysnø som var skredproblemet. Vi gikk og løste ut små heng for å få oversikt over snøen, sier Andersen, og forteller videre:
– Så frem til mandag var det i mitt hode det som var skredproblemet. Så ble det funn et stort skred på søndag i et av områdene vi mente var veldig interessante. Det er ikke normalrute på Skitntinden, men en rute som brukes av veldig mye folk. Kanskje av dem som er over snittet ivrige og gode på ski. Du kjører da ned en kort renne på kanskje 100 meter, og kommer inn i en sør-øst-flanke. Den er fantastisk, og kanskje 30-35 grader jevnt over.
Gått turen mange ganger selv
Andersen forteller at dette er en rute han selv har gått mange, mange ganger.
– Jeg vet jo ikke hvilke vurderinger Øystein har gjort, men det som har vært tungt for meg disse dagene er at dette like gjerne kunne vært meg. Jeg går den samme turen selv, og har gjort det mange ganger alene. I godt vær, i dårlig vær og med hodelykt. Med utgangspunkt at jeg visste at det var vindtrasportert snø, hadde jeg tenkt jeg kunne finne 30 centimeter med fantastisk snø der.
Det var først mandag de fant kantkornlaget, som forandrer skredsituasjonen dramatisk.
– Med det som utgangspunkt er det ikke hasardiøst å kjøre den nedkjøringen i dårlig vær eller med gjeldende skredproblem. Men på mandag fant vi et skikkelig eksplosivt, virkelig potent kantkornlag som var ... wow. Den lå rett under skarelaget, og hadde ikke utgjort noen fare så lenge det ikke hadde snødd på en måned. Men som ble og var ekstremt potent med nysnø oppå, sier Andersen og fortsetter:
– Uten at jeg vet noe om vurderingene han gjorde, så vet jeg selv at jeg tenker at det handler om å redusere risiko. Hva er det gjeldende skredproblemet? Hvordan kan jeg ferdes trygt med tanke på skredproblemet? Med et kantkornlag bør du sitte hjemme å drikke kaffe, eller gå fjell under 30 grader. Mens med vindtransportert snø kan du i større grad bevege deg i fjellet. Så lenge du leser terrenget og er innforstått med hvordan vinden har transportert snø i området. Hvis du ikke har tatt høyde for kantkornlag da, kan det bli en farlig situasjon.
– Er dere sikre på at han har gått denne ruten på Skittentinden? Og at han har blitt tatt i snøskredet?
– Vi hadde sporobservasjoner natt til søndag og søndag. At han har gått den veien er opplagt, og det er brukt mye tid på å tolke data fra mobil. Der har de gjort en enorm jobb de siste dagene. Det vi ser er at han har snudd på toppen. Han har gått opp den veien, og ikke vært på toppen, så det har innskrenket leteområdet mye. I den nedkjøringen har det gått et stort skred, og han er ikke hjemme for å si det sånn ... Så sannsynligheten er veldig stor for det.
Har ikke sender/mottaker
Onsdag har det vært godt vær på Kattfjordeidet, men det kom uventet. Det har derfor ikke vært bakkemannskap i området den siste dagen.
Andersen sier de er sikre på at Stangeland ikke har hatt på seg sender/mottaker, som gjør søket i skredet som er over 200 meter utfordrende.
– Hvordan har de siste dagene opplevdes?
– Jeg dro dit grytidlig søndag morgen. Det er gjort en kjempeinnsats i å prøve å finne Øystein under rådende forhold. Det har vært dårlig sikt. Så må man huske at jeg var dersom privatperson med veldig stor motivasjon. Det blir en veldig frustrasjon over at du føler at ting går for sakte. Du har mest lyst til å storme inn og lete.
– Men den alpine redningsgruppa, Norsk Folkehjelp og Norske redningshunder har gjort en kjempeinnsats under de forholdene som har vært. Når det har gått fra søk, til savnet til antatt omkommet, er jo sikkerhetsmarginen en helt annen. Motivasjonen blir forskjellig.
– Mange som vil få en avslutning
Selv om det er frustrerende, har han forståelse for at leteaksjonen tar tid.
– Jeg har forsøkt å se det utenfra, og da er det jo å ha minst mulig risiko, og du kan ta deg god tid nå. Samtidig er det mange som vil få en avslutning, og finne Øystein. Da blir du utålmodig. Du må respektere at redningsfolket tar den tiden de trenger. Du må jo også inn med mye folk, med tanke på at han ikke har sender/mottaker på seg.
– Hva har du hjulpet til med i leteaksjonen?
– For min del har jeg brukt de siste dagene på å hjelpe til med informasjon, kart, snøvurderinger og gravd snøprofiler.
Det er ikke tilfeldig at Stangeland og Andersen fant hverandre da de begge bosatte seg i Tromsø. Stangeland var i eksepsjonelt god fysisk form, og Andersen er tidligere langrennsløper.
– Vi er veldig like i motivasjon og hva vi liker å gjøre. Raske turer, alpinisme og det går jevnt unna. Vi har jo også samme situasjon med små barn.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.