– Han var vel den siste personen jeg tenkte skulle gjøre noe sånt, sier Stein Tronstad til Fri Flyt.
Avdøde Eivind Smeland hadde vært på samtlige av toppene over 1000 meter i Lyngsalpene og er en av forfatterne av boka The Lyngen Alps. På svært mange av turene var han sammen med Stein Tronstad, president i Norges Klatreforbund og en nestor når det gjelder sikkerhet i fjellet.
– Vi har hatt en lang ettermiddag med debrief. De tre andre som var med Eivind var på helikopterbasen sammen med kona til Eivind, så vi fikk gått gjennom hendelsen i alle detaljer og klarlagt, forteller Tronstad.
Tragedien skjedde ikke på Sultinden, slik det først ble meldt, men på en 1237 meter høy nabotopp. Etter å ha sett bilder og hørt øyenvitnenes historie, er det lettere for Tronstad å forstå hvordan det utenkelige kunne skje akkurat her.
– Jeg kan vel skjønne ut fra det de sa og det bildene viser at det gikk an å la seg lure av den der, sier han.
I følge Tronstad forteller turkameratene om en situasjon der de ante fred og ingen fare, tilsynelatende på trygg avstand fra stupet.
– De kom opp på slaksida av fjellet, Eivind gikk først. Han stoppet mens han ennå stod i en bratt motbakke. Men han var jo da ute på skavlen allerede. Han stoppet mens han ennå var i motbakke og stod der og tok fellene av skiene og sånt. Så gikk det noen minutter før andremann kom opp. Han gikk opp et litt annet sted, litt nærmere toppen. De gikk opp på ryggen noen titalls meter fra toppen. Tredjemann kom opp og stilte seg i nærheten av Eivind. Så snudde han seg bort fra Eivind og ned mot den bakken de hadde kommet opp. Og så plutselig går hele skiten, forteller Tronstad.
Tilfeldigheter gjorde at det ikke gikk to liv.
– Og hvis ikke han hadde snudd seg, hadde ikke han blitt hengende etter armene på kanten, da hadde han også gått. Han klarte å kravle seg opp igjen med hjelp av andremann, legger Tronstad til.
– Hvor stor var denne skavlen?
– Det er en bruddkant på kanskje tre meter, litt lavere der de stod. Der er en ganske stor sak som går. Det skjønner man også når vi vet at Eivind stoppet i motbakke og det ennå var flere meter igjen ut til kanten. Så var det en ganske stygg bergvegg under som gjorde at det gikk gærent, konstaterer Tronstad.
– Er dette et fjell som har en stor snøhaug på toppen og ikke noen varde?
– Nei... det er en navnløs topp, men jeg har jo vært på samme toppen før i lag med Eivind. For noen år siden var vi der. Jeg så på bildene fra den turen nå, og da var det ikke skavl der. Men ting forandrer seg fra vinter til vinter, og nå har det bygget seg opp.
– Hvor var det helt nøyaktig?
– Hvis du finner Sofiatind og Sultind på kartet, så er det en tredje topp som er den høyeste av dem på 1237 og det var der det skjedde. Fra 1237 falt han ut over det som heter Tverrelvdalen på kartet.
– Skjønte de som stod igjen umiddelbart at det hadde gått helt galt?
– Ja, de skjønte jo det. Nå har jeg riktig nok sett folk overleve nesten identiske hendelser. Men etter at ambulansehelikopteret hadde vært der, så de at det kom flygende for å se etter dem, altså de tre som stod igjen på toppen. Som de sa, når ambulansen hadde så god tid, så skjønte de hva det var snakk om – i den grad de ikke hadde skjønt det før.
– Hvordan vil du minnes Eivind Smeland?
– Jeg har kjent Eivind siden 80-tallet og har vært på Gud vet hvor mange turer med han. For meg er han for det første en veldig god venn, en seriøs person som det går an å snakke om livet med. En livsbejaende og entusiastisk person, som du vet. Han er kanskje eller kanskje ikke den personen jeg har vært på flest turer i lag med, men det er sånn at når jeg har gjort noe ordentlig, så har det veldig ofte vært med han Eivind. Vi gjort store ting i Lyngen og fremfor alt vært på veldig mange flotte toppturer. Han skulle alltid ut, var alltid glad, pratet med alle om alt. En humørspreder og en veldig generøs og omtenksom person.
Eivind Smeland etterlater seg kone og tre barn. Han var overlege ved kreftavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Etter å ha nådd målet om å bestige alle toppene over 1000 meter i Lyngsalpene i 2012, fullførte han guideboka The Lyngen Alps sammen med Sjur Nesheim i 2013. Boka er gitt ut av Fri Flyt. Han har også skrevet flere artikler for UTE.
