Skredvarsler Turid Haugen i skredvarslingstjenesten varsom.no melder om skumle flakdannelser flere steder i Norge foran kommende helg. I mange regioner meldes skredfaregrad tre - betydelig skredfare. Det var også faregrad tre da en isklatrer ble begravd i snøskred fredag. Haugen har skrevet dette innlegget til Fri Flyt:
I skredsammenheng er det ofte det svake laget som regnes som den viktigste utløsende faktoren i skredet. Men intet skred uten et flak. Sammen bestemmer de både hvor lett det er å løse ut skred og hvor stort skredet blir. La oss ta en kikk på flakene rundt omkring i landet.
Flaket må være bundet
I Romsdalen og Trollheimen har det den siste tiden vært mye kantkorn og rim i overflaten. Dette har nå snødd ned. Det er med andre ord et perfekt svakt lag i snødekket. Så hvorfor skjedde det ikke mer etter snødumpen mandag og tirsdag? Det er fordi snøen i overflaten har vært lett og løs og dermed for myk og usammenhengende til å danne flak.
Men vær obs! Et vindpust kan binde flaket på kort tid. I solvendte heng kan sola varme opp snødekket slik at snøen bindes til et flak. Skredfaren kan derfor endres fort, og variere med himmelretning. Det betyr at selv om nabohenget er pepret med spor, eller kompisen din kjørte samme heng som du planlegger å sette utfor noen timer tidligere, må du gjøre egne vurderinger.
En felle å gå i når det svake laget er såpass tydelig, er å undervurdere hvor bundet det overliggende flaket må være. Selv lett bundet snø kan gi flakskred. Godt skiføre må derfor ikke forveksles med trygge forhold.
Flaket må være passe tykt
To andre avgjørende egenskaper til flaket er tykkelse og elastisitet. I Hallingdal, Jotunheimen og Indre Sogn har kaldt og klart vintervær sørget for gode vekstforhold for kantkorn. Det samme været har også gitt oppholdsvær og lite nysnø.
Overliggende flak er derfor tynt og sprøtt. I dette tilfellet er det lett for en skiløper å påvirke det svake laget og initiere et brudd. Men størrelsen på skredet begrenses av at flaket er både sprøtt og tynt.
Jokeren for en person på tur er at snødybden alltid er varierende. Særlig hvis det har vært vindtransport inne i bildet kan tykkelsen på et flak variere med flere meter innen korte avstander.
Hvis et svakt lag påvirkes der snødekket er tynt kan bruddet forplante seg videre inn mot tykkere snødekke, og skred kan bli overraskende store.
Flaket må være passe hardt
For at vi skal løse ut et skred må det svake laget påvirkes. Det kreves større belastning for å påvirke svakt lag under et hardt flak enn et mykt flak.
På Svalbard har det vært sterk vind i det siste, og svakt lag ligger under harde lag med fokksnø. Her skal det stor belastning til å løse ut skred. Til gjengjeld er flaket sterkt. Det vil si at hvis et skred først trigges, kan skredene bli store.
Det er også mulig med fjernutløsning fra steder der snødekket er tynnere.
Kunnskap bygges gjennom erfaring
Eksemplene over viser at du på tur kan møte på store variasjoner til både det svake laget og flaket over. Og det er altså kombinasjonen av disse to, i tillegg til terrenget, som avgjør egenskapene til skredet. Ved å bygge erfaring og kunnskap kan vi gjøre kvalifiserte antagelser, men det vil alltid finnes usikkerhet.
