– I denne situasjonen er det vanskelig å ikke ha følelser ovenfor de forulykkede etterlatte. Dette går inn på oss alle. Det var jo venner av oss. Vi må ta med oss de gode minnene, sier Asbjørn Eggebø Næss.
TALSMANN: Asbjørn Eggebø Næss var med i redningsgruppa som hentet ut de fire omkomne i Kannsdalen onsdag. Arkivfoto: Christian Nerdrum
Redningsgruppa som bidro i letingen, og gravde fra de omkomne, besto av noen av Norges mest erfarne skifolk. Både tindeveglederne Tor Olav Naalsund, Ole Tangen og Halvor Hagen var med, i tillegg til andre lokalkjente og svært erfarne folk som Trygve Sande, Terje Storli, Geir Plassen, Ola Hovdenak og nevnte Asbjørn Eggebø Næss. Han er utnevnt til talsmann for gruppa, og forteller om dramatiske timer i Øksendalen mandag:
Offensiv innstilling
– Vi har snakket med de to som kom ned, og etter hvert meldte de fire omkomne savnet. Hendelsesforløpet er også klarlagt med pårørende. Vi vet at de seks skilte lag omtrent 100 høydemeter nedenfor Frusalhalsen. De fire andre ville få mer skikjøring ut av dagen, og tok på fellene og fulgte flanken opp mot Glennfjellet. Det var vind, noe nedbør i form av snø, og dårlig sikt. På grunn av sikten virker det naturlig å oppsøke en flanke med flere referanser i form av renner og formasjoner, forteller Eggebø Næss.
Han beskriver de fire om offensive, altså at de oppsøkte mer krevende terreng, og ønsket å få kjørt mer på ski.
Naturlig utløst skred
Etter at gruppa på seks delte seg i to grupper på to og fire er hendelsesforløpet basert på antagelser ut fra funn og observasjoner i området da redningsgruppa var inne i Kannsdalen onsdag, altså to dager etter ulykken.
– Skredet ser ut til å ha kommet overraskende på de fire ovenfra, idet de var i ferd med å snu. Alt tyder på at snøskredet var naturlig utløst, og at de antok de befant seg på et trygt sted. Det virker klart at de hadde stoppet for å snu før skredet kom, sier Asbjørn.
Skredet kan betegnes som middels stort.
– Hadde noen skredballongsekk?
– Tre av de fire hadde det, men ingen av dem var utløst. En av de omkomne hadde for øvrig ikke på seg sekken. Denne lå et stykke unna, og vedkommende hadde sender/ mottakeren sin i sekken. Han ble funnet sist, ved hjelp av søk med søkestang.
Snudde – men for sent
Redningsgruppa har grunn til å tro at skredet ble utløst i et område som er opp mot 45 grader bratt. Skredet ble naturlig utløst det terrenget de var i ferd med å oppsøke.
– De var erfarne karer, og gjorde helt sikkert vurderinger sammen underveis. Men det må også være lov å si at de snudde for sent. Dette er et typisk tilfelle hvor det blir vanskelig å skille mellom risiko og fare. Når blir det farlig? Når er vi i grenseland? Dette er vanskelig for alle, også vi som driver mye med dette her. Jeg har selv gjort grove feil, og alle som har sett Supervention vet det. Samtidig er det i slike tilfeller vi erfarer, og blir erfarne, sier Asbjørn.
Faregrad 2
Han peker også på eksponeringstid som en årsak til at de fire omkomne er utsatt, selv om de alle var både erfarne og lommekjente. Jo mer du er på fjellet, jo mer øker faren for at noe kommer til å skje.
– Her snakker vi gutta som er mest til fjells av alle i denne regionen, kanskje i hele Norge.
Denne uka var også de første dagene denne vinteren hvor snøskredfaren var på dette nivået i området. En svært snøfattig vinter har ført til at sesongen fram til nå har vært praktisk talt uten skredfare over faregrad 1 –liten. Da ulykken skjedde var faregraden 2 –moderat, altså dobbelt så ustabilt som ved faregrad 1.
– Faregrad to virker kanskje ikke så ille, men vi vet at det da kan gå livsfarlige skred. Ingenting tyder på at skredvarselet var feil, sier Asbjørn.
Faregraden på det aktuelle tidsrommet og stedet bekreftes av Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), som står bak varslingen på varsom.no. Den aktuelle varslingsregionen er Trollheimen.
– Hva kan vi lære?
Gjengen i redningsgruppa er opptatt av at man må lære av slike tilfeller, og har klare råd til folk som skal på topptur.
– Uavhengig av tragedien denne uka, så føler vi det er viktig å komme med noen råd. I dag kan man gå på butikken, bla opp 30 000 kroner, og så er man toppturutøver, sier Asbjørn, som formulerer rådene slik:
Lær deg hva faregrad beskrivelsen innebærer. Det er et godt verktøy for hva du kan tillate deg på aktuelt tidsrom for tur
Da jeg fikk utstedt sertifikat for bil, sa kjørelæreren min: – Selv om du har «lappen» er du ikke utlært nå, det er først nå du kan begynne å lære. I motsetning til trafikken er det ingen fartsbegrensninger I fjellet. Her må du sette begrensningen selv
Det er erfaring som gjør at man kan ferdes tryggere i bratt terreng, og læring tar akkurat like lang tid som før. Vi ser til stadighet spor i terreng som knapt nok fikk spor for ti år siden, og hvis så skjedde, så ble sporene satt av folk med mange års erfaring. I dag gjør utstyret at folk kan oppsøke langt brattere terreng, og de kan umiddelbart fortelle om det i sosiale medier. Det blir et gap mellom utstyr og erfaring, men det er sistnevnte som redder liv og tar tid å bygge opp
Bestem turer ut fra forhold. Spill på lag med naturen. Ikke la dato, helg og fritid bestemme hvilken topp du skal på
Med hjelp av god rutine på god turplanlegging kan tidlig kunne legge opp flere alternativer til et gitt tidspunkt
Det som i dag blir betegnet som «klassikere» i enkelte området hadde antageligvis ikke sett skiløpere før for 5-7 år siden. Det vil si at det flere skiturer blir legitimt å gjøre for alle uansett ferdignivå og føre, fordi de blir sett på som «klassikere»
– Må kjenne vår besøkelsestid
I gamle dager satte utstyret naturlige begrensninger for hvor dramatisk terreng man kunne oppsøke, men i dag er situasjonen en annen. Karene i redningsgruppa, som tilhører noen av de mest kunnskapsrike toppturfolkene i Norge i dag, mener skiferdigheter må ligge i bunn.
– Skaff deg gode skiferdigheter ved å kjøre mye i alpinanlegg, få mye tid på forskjellige typer snø og i forskjellig terreng, og ikke minst: Med forskjellige folk. Det er alltid noe å lære av andre erfarne uansett hvor erfaren man er selv. Læringsprosessen er uendelig, sier Asbjørn Eggebø Næss.
Samtidig advarer han mot å slutte å ferdes i fjellet.
– Vi kan ikke skyve den menneskelige faktoren under teppet. Erfarne folk gjør også feil. Derfor er det enda viktigere at man som uerfaren og som erfaren har god margin på det man gjør. Vi må ikke slutte å dra til fjells, men vi må kjenne vår besøkelsestid.
REDNINGSMENN: Tor Olav Naalsund og Asbjørn Eggebø Næss var med i gruppa som hentet ned de fire omkomne fra Kannsdalen onsdag denne uka. Her er de på tur i samme område tidligere i vinter. Foto: Tore Meirik
Alt om skredtragedien i Øksendalen finner du her.
