– Emil var en person som berørte utrolig mange mennesker. Voksne, staute karer ringer meg og forteller hvor lei seg de er. De gråter og gråter, sier Glenn Løken.
Han var telemarktrener for 22-åringen i Bækkelaget Sportsklubb, og har fulgt ham helt siden han var liten. 29 januar i år omkom Emil og tre medelever ved Alta Folkehøgskole i skredet på fjellet Pointe de Cugne ved Val-Cenis i de franske alpene.
Emil Tobias Langhus Bye ble juniornorgesmester i telemark i 2023 og deltok på rekruttlandslaget.
– Emil var stjerneeksemplet på at viljestyrke er viktigere enn talent. Jeg har trent veldig mange ungdommer gjennom årene, og det som sitter igjen etter Emil er hvor utrolig positiv og hjelpsom han var. En miljøskaper og en rollemodell, sier Glenn Løken.
Disse omkom i skredet i alpene
Bjarte Selsaas (29) fra Vindafjord
Jon Håvard Hagerup Appelkvist (31) fra Stjørdal
Ingrid Velken Kverneland (32) fra Færder
Emil Tobias Langhus Bye (22) fra Oslo
Fint vennskap
Telemarksmiljøet i Bækkelaget sprang ut fra en gjeng med veteraner fra nittitallslaget Akerselva Ski og Beksøm, som nå hadde fått barn som nå var store nok til å prøve telemark.
Blant disse barna var både Emil og den ni år eldre Trym Nygaard Løken, som tok Emil under sine vinger. Trym skulle i voksen alder bli verdensmester i både klassisk og parallellsprint.
– Emil og jeg utviklet et fint vennskap. Han tok en helt naturlig plass på landslaget da han kom inn der i fjor. Han var en utelukkende positiv person, som bidro med god energi i laget og hadde alltid en morsom kommentar på lur. Om noen trengte hjelp eller var litt nedfor, så var han alltid der for dem, sier Trym Nygaard Løken, som mener Emil Bye var en sterk bidragsyter for en sunn kultur på landslaget.
– Han var genuint glad for å se andre lykkes. Emil skal ha mye av æren for gode norske prestasjoner gjennom sitt blide vesen og sin karakteristiske latter. Den enorme trenings- og utviklingsviljen hans smittet over på alle rundt. Vi merket det med en gang da Emil tok en pause fra landslaget for å følge drømmen på fjellet.
– Vi gledet oss veldig til å få han som romkamerat igjen til våren, og det føles helt uvirkelig at han ikke blir det. Emil vil aldri bli glemt i det norske telemarksmiljøet.
Friluftsinteressen hadde Emil med seg hjemmefra. Foreldrene hans, Tore Bye og Anne Margrethe Langhus, som driver Breivoll gård i Bunnefjorden i Ås, har alltid vært ivrige friluftsfolk. Dessuten har de vært viktige bidragsytere i idrettsmiljøet der de har lagt ned en betydelig dugnadsinnsats.
Jon Winsnes Rødland, hovedtrener i skigruppa til Bækkelaget, sier at svært mange ble berørt av Emil Byes bortgang.
– Det er en forferdelig tragisk hendelse.
Han forteller at Emil innimellom deltok på langrennsgruppas rulleskitreninger fordi han likte å få inn god utholdenhetstrening i tillegg til telemarkstreningen.
Entusiastisk skikjører
Den som først introduserte Emil Bye for telemark, var Jan Henning Løken, som i dag er leder for skigruppas sportslige komité i Bækkelaget.
– Emil drev opprinnelig med langrenn. Han elsket alt som hadde med ski å gjøre, ikke bare konkurranseaspektet. Entusiasmen hans var helt enorm.
Ettersom skisenteret på Tryvann ennå ikke hadde åpnet i november, valgte Emil Bye som 16-åring å dra til Hafjell for å komme seg på ski.
– Han satt til sammen 7-8 timer på tog og buss for å nyte noen få timer med skikjøring. Slike turer kunne han ofte finne på å ta aleine, forteller Løken.
– Han var ikke den som ropte høyest eller sto på bordet å afterski. Han var en stille og rolig gutt som trivdes utendørs. Og så hadde han altså denne dragningen mot fjellet.
Seriøs og dedikert
Som 12-åring deltok Emil Bye i fjellcrosskonkurransen Kjeringi Open, som inkluderer både telemark/rando, langrenn, løp og sykling. Konkurransen starter på den 1314 meter høye toppen av Kjeringafjedle på Leikanger, og ender opp på Hanahaug Kai.
Det var her landslagssjef i telemark, Bjørn Espen Aase, første gang møtte Emil.
– Jeg ble mektig imponert over at han greide å gjennomføre det, så ung som han var. Allerede den gang var han veldig seriøs og dedikert for å nå målene sine, og det ble ikke mindre tydelig da han etter hvert kom på rekruttlandslaget, sier Aase.
Han beskriver Emil Bye som en livsglad og empatisk ung mann.
– Emil var ikke et åpenbart naturtalent, men jobbet hardt, og ble en telemarkkjører på worldcupnivå med topp 20-resultater. Han var hjelpsom, ansvarsfull og opptatt av at andre skulle ha det bra.
I fjor ble telemark-karrieren til Emil Bye satt på pause mens han var i førstegangstjenesten i Skjold. Han begynte Alta Folkehøgskole i november. Men Aase forteller at han var veldig klar for å komme tilbake til skisporten.
– Emil var jo en drøm å ha med på laget for en sportssjef. Han ringte meg i begynnelsen av januar, og fortalte at han skulle være med på dette fireukers kurset i Frankrike. I samtalen sa han at han gjerne ville være med i støtteapparatet under World Cup som gikk av stabelen i Melchsee-Frutt i Sveits i slutten av måneden. Så ble planene endret på kurset, og dermed fikk han ikke anledning til å bidra. Men det sier litt om hvor hjelpsom han var. Han ville selvsagt vært hjertelig velkommen, sier Aase.
Delte sorgen under NM
Under NM i Telenmark Sprint i Myrkdalen ble det arrangert minnestund for 22-åringen.
– Det ble tent lys og satt frem bilder. Alle tok vare på hverandre. Det var fint å kunne dele sorgen, sier sportssjefen.
Flere personer Fri Flyt har snakket med trekker frem at de finner trøst i at Emil og turkameratene var på sitt lykkeligste når de sto på ski i fjellet.
– Det er et paradoks at Emil ble revet bort fra oss på så tragisk vis. Han var egentlig en forsiktig type, en som aldri tok unødvendige sjanser, påpeker Aase.
En barndomsvenn forteller til Fri Flyt at han kjente Emil gjennom speideren. Emil var med i speideren fra han var liten, og fortsatt aktiv på samlinger der han fungerte som rover - en leder for de yngre speiderne.
– Han var utrolig omtenksom og snill, og flink til å se andre. Emil var en person som inkluderte alle og lyste opp hverdagen til folk rundt seg, sier vennen.
