KAST er en norsk klassifisering som beskriver ulike typer terreng, med tanke på snøskredfare. Nå har det mest eksponerte terrenget havnet i en egen klasse.
BRUK AV KAST: I toppturbøker og turbeskrivelser brukes KAST som et verktøy til turplanlegging. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 3 minutter
KAST står for klassifisering av skred-terreng, og en norsk versjon av det internasjonale ATES-systemet (avalanche terrain exposure scale).
Dette er ment som et hjelpemiddel og verktøy i turplanlegging og turbeskrivelser, særlig for toppturer og ferdsel i skredutsatt terreng. Det må altså ikke blandes med faregrader i skredvarslingen.
Den opprinnelige modellen for KAST hadde tre terrengklasser; enkelt (1), utfordrende (2) og komplekst (3). Senere kom terrengklasse 0, for å beskrive terreng som kan regnes som helt skredtrygt.
Den nyeste terrengklassen 4 har fått svart fargekode og omfatter renner, klipper, fjellrygger og bresprekker.
«I klasse 4 terreng er det umulig å unngå eller redusere eksponering for skredterreng. Man må kontinuerlig vurdere snødekket. Anbefales kun på dager med veldig stabile forhold. Egner seg som regel kun for små grupper», heter det blant annet i beskrivelsen på Varsom.
– Det er viktig å påpeke at det er ATES som står for den internasjonale, offisielle standarden. Det er en stor endring, og vi er veldig fornøyd med den nye versjonen. Vi synes at den passer godt for norsk terreng. Vi har prøvd å få det til å flyte bra på norsk. Hvis vi får tilbakemeldinger, kan det hende at vi vil gjøre endringer, forteller skredforsker Håvard Boutera Toft i NVE, som har vært sentral i arbeidet.
Den kanadiske skredeksperten og fjellføreren Grant Statham (IFGMA) har stått i spissen for å få på plass den femte terrengklassen som beskriver det bratteste og mest eksponerte terrenget. Foto: Calgary Herald
Norsk innflytelse på internasjonal standard
Det internasjonale ATES-systemet stammer fra Canada. Det kom på plass etter ønske fra kanadiske myndigheter. I 2003 ble en skoleklasse tatt av et snøskred som var 800 meter bredt, 1000 meter langt og med en bruddkant på opptil 5 meter. 17 personer ble tatt av skredet og 7 personer omkom.
I 2018 ble det lansert en norskspråklig versjon, utarbeidet av NVE og Varsom.
Men det som beskriver kanadisk terreng er ikke direkte overførbart til norske forhold. De siste årene har Norge bidratt med tilbakemeldinger til den nye versjonen som ble lansert på ISSW (International Snow Science Workshop) i Bend i oktober 2023.
– Skog har i alle år vært en faktor som er tilpasset kanadisk klima. I Canada går skoggrensa opp til ca. 2700 meter, mens i Norge kan du mange steder starte ut fra 1000-1500 meter og gå rett ut i åpent terreng. Vi kan ha enkelt toppturterreng over skoggrensa. Nå vurderes bratthet og skogtetthet opp mot hverandre. Enkelt terreng kan nå være både ikke-skogdekt og slakt bratt, eller relativt tett skog og ganske bratt, forklarer Toft.
Mange klassiske toppturfjell i Norge tilhører klasse 2. Her bør du kunne gjøre vurderinger av rutevalg underveis, med tanke på skredproblemer, vurdere snødekket og ha gode orienteringsferdigheter. Ifølge Varsom egner ikke klasse 2 seg for store grupper.
Brukes aktivt
Fri Flyt forlag står bak en rekke toppturbøker, og flere er på gang. Alle turer i de nyeste toppturbøkene fra Fri Flyt bruker terrengklassifisering. En stor andel av turene som ligger tilgjengelig for abonnenter er også klassifisert.
Nå jobbes det med å sluttføre den nye utgaven av Toppturer rundt Narvik av Mikael af Ekenstam. – Der bruker vi nye KAST med terrengklasse 4. I denne boka er det typisk en del bratte snørenner som får denne klassifiseringen, forteller forlagssjef Erlend Sande.
Slik er KAST-klassene
Terrengklassene synliggjør hvor krevende terrenget er å ferdes i med tanke på snøskred. Sørpeskred som kan starte i relativt flate parti og ha svært lange utløp, må vurderes særskilt.
Klasse 0 - ikke skredterreng
Terreng som normalt ikke har snøskredterreng. Landskapet er flatt eller slakt og kan ha små hellinger og bakker, men innebærer normalt ikke snøskredfare. Det kan være andre momenter å være oppmerksom på, for eksempel islagte vann. Terrengklasse 0 egner seg for overnatting, fjellskiturer og snøskuter.
Klasse 1 - enkelt
For det meste slakt og oversiktlig terreng. Det kan være utløpsområder og mulige terrengfeller, men løsneområder kan unngås. Basert på terrenget vil det være stort spillerom med hensyn til rutevalg. Klasse 1 kan være områder for fin skikjøring og et fornuftig valg om det er høy faregrad eller man har lite kunnskap om å vurdere snødekket.
Klasse 2 – utfordrende
Utfordrende terreng hvor du eksponeres for løsneområder, utløpssoner og såkalte terrengfeller. Det er muligheter for flere rutevalg, som kan redusere eksponering for skredterreng Mange klassiske toppturfjell tilhører klasse 2. Her bør du kunne gjøre vurderinger av rutevalg underveis, med tanke på skredproblemer, vurdere snødekket og ha gode orienteringsferdigheter. Ifølge Varsom egner ikke klasse 2 seg for store grupper (flere enn 6 personer).
Klasse 3 – komplekst
Her er det bratt terreng som kan være uoversiktlig og eksponert, typiske alpine topper. Her er det flere fjellsider og skredbaner som er utsatt for flere løsneområder, og selv små skred kan bli fatale. Det kan være få rutevalg og lang eksponeringstid i skredterreng. Her kreves det kontinuerlig vurdering av snødekket, og turer i slikt terreng anbefales kun på dager med stabile forhold. Klasse 3 egner seg for små grupper (maks 4 personer).
Klasse 4 – ekstremt
Bratt terreng med klipper, rygger, renner, bresprekker eller terreng som er kontinuerlig utsatt for farer. I klasse 4-terreng er er det umulig å unngå eller redusere eksponering for skredterreng, og forutsetter kontinuerlig vurdering av snødekket. Ferdsel anbefales kun på dager med veldig stabile forhold, og for små grupper.
Skal du på topptur og randonee må du ha med deg skredsøker og skredutstyr. Her ser du hvilken skredsøker du bør velge før du skal på tur.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
