– Dette er en hendelse som vi helst ville vært foruten. I etterpåklokskapens lys så er jo alt mye klarere. Det har blitt gjort ferdselsvalg som man i situasjonen var helt sikker på at var riktige og gode valg, men som hendelsen klart viser at kunne vært annerledes. Dette påvirker oss alle og er en dyrkjøpt erfaring som vi tar med oss videre, sier Stein Falsen Møller i Bre og Fjell, som var ansvarlig for guidingen under High Camp på Turtagrø i helga.
Lørdag ble ti personer tatt av et skred på Steindalsnosi i Sogn. To ble skadd og sendt med luftambulanse til sykehuset i Førde. Alle involverte var en del av guidede turer i regi av Fri Flyts High Camp. Målet var fjellet, på 2025 moh. Samme dag gikk flere ras i regionen, og skredvarselet på varsom.no viste faregrad 3.
Varselet, sammen med erfaringer med snødekket fra dagene i forveien, førte til at det ble besluttet å ikke gjennomføre de mest skredutsatte turene og heller flytte de guidede turene til tryggere turer med mindre komplekst terreng. På Steindalsnosi ble det allerede på sikkerhetsmøtet kvelden i forveien på besluttet å ikke benytte vesthenget som er vanlig vei opp. Den steinete og avblåste nordvestryggen ble vurdert til å være en trygg vei opp på Steindalsnosi. Denne ryggen hadde også blitt gått dagen i forveien.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SKADD: To personer ble skadd i skredet, og flydd til Førde i luftambulanse. Foto: Audun Holmøy Røhrt
– Hadde god sikt
Da turen startet hadde turfølget, som besto av to grupper som gikk sammen med hver sin guide, dårlig sikt. Ifølge Møller snudde også flere av de andre guida gruppene tidligere samme dag fordi sikten ikke tillot guidene å gjøre terrengvurderinger. Da de to aktuelle gruppene kom til det vestvendte henget under toppen av Steindalsnosi var sikten god. Der var det såpass mye stein at det var naturlig å ta av skiene.
– Den store forskjellen var at disse hadde sikt til å gjøre terrengvurderingene. De var sikre på at de gjorde en god analyse av terrenget ut ifra snøforholdene vi var godt kjent med, sier Møller, som var i aksjon på Turtagrø i etterkant av ulykken.
– Hvordan kunne dere være sikre på at det ikke ville gå et skred i steinrøysa?
– Vurderingen var jo at man ville gå der fordi det var hovedsakelig avblåst og såpass mye stein at det var unaturlig å gå på ski. Da kunne de gå forbi på beina og på den måten unngå de små lommene med vindpåvirket snø.
Les denne saken: Å grave etter en sønn
– Ble ikke vurdert som truende på avstand
Gruppa trigget da et skred over seg, en slags fjernutløsning i en lomme av inneblåst snø. Bruddkanten var på 10-40 centimeter, og skredet hadde en bredde på 20-30 meter.
– Den ble ikke vurdert som truende på avstand, og skredet var lite, men det var nok til at det fikk folk i bevegelse. Det er steinura som fører til at man får personskader. I etterpåklokskapens lys er alt tindrende klart. Her er det selvfølgelig ting å lære og ta med seg, og som vi må legge vekt på. Men det blir en for hard dom å si at det var dårlig vurderingsevne, sier Møller, som er klar på at det ble gjort gode vurderinger i forkant.
– Det var et valg for å redusere risikoen. Konsekvensen av det ble at skredet ble mye mindre.
Han understreker at det ikke var noen generell feilvurdering av snøforholdene. Guidene visste at de måtte unngå å bevege seg i bratt leheng.
– Snøen stod i forhold til skredvarselet. Det var avlåst og steinete, men det ble gjort en undervurdering av mulighetene for at et brudd i snødekket kunne forplante seg, sier tindeveglederen.
Har du lest denne? – Vær obs på vurderingene du gjør
(Artikkelen fortsetter under bildene)
STEINDALSNOSI: Bildet viser veivalg ved bunnen av fjellet. Bildet er tatt fra et tidligere år. Foto: Dag Hagen
– Blytungt å vite
– Hvordan oppleves dette for en guide?
– Jeg tror jeg snakker på vegne av alle guider her. Vi har den jobben, som har et tungt ansvar. Vi har lang utdannelse, og erfaring i forvalte det ansvaret. Det er selvfølgelig blytungt å vite at man har satt andre mennesker i en situasjon hvor de blir skadd eller får traumatiske opplevelser. Det unner jeg ingen å oppleve.
– Hva gjør dere nå i etterkant av ulykken?
– Vi satte i gang et ganske stort apparat da ulykken skjedde. Både de som var involvert, og de som var i nærheten, ble invitert på en debrief. Der fikk man summet seg, og snakket ut om det som skjedde. Vi følger også opp alle i ettertid, og vi snakket senest med noen av de i går. Det vil vi fortsette med i framtiden. Vi ønsker ikke å feie dette under et teppe, men heller si at vi har noe å lære av det.
De skadde fikk lettere til moderate skader. Begge skadene kom som konsekvens av at raset gikk i steinrøysa.
