Etter Skredkonferansen i Sogndal har konfrontasjonen mellom Kjetil Brattlien i NGI og den inviterte eksperten Georg Kronthaler fra skredvarslingen i Bayern vært samtaletema i skredmiljøet. Kronthaler er særlig aktuell fordi han er en av inspirasjonskildene den norske skredvarslingstjenesten.
LES OGSÅ: – Kan få fatale følger
LES OGSÅ: Støtter Kronthalers metode
Etter at de erfarne skifolkene Espen Nordahl, Tor Olav Naalsund og Bjørn Michaelsen gikk ut med støtte til Kronthaler, sendte Kjetil Brattlien en mail til Fri Flyt. Vi publiserer teksten i sin helhet:
Det er fint at dere skriver om skred og lager debatt over fagtema. Men nå synes jeg deler er unødig tabloid som gjør at vesentlig poenger forsvinner og uenigheter konstrueres. I dag har dere en serie intervjuer som innledes med «De mener, i motsetning til Brattlien, at Kronthalers metode har sine fordeler.» Dette betyr at når intervjuobjektene kommer med positive punkt så betyr de er uenig med Brattlien. Det synes jeg ikke noe om. Skredverdenen er ikke svart/hvit.
Jeg mener debatten drives videre av to påstander som ikke er riktige:
1) Kronthaler mener at ikke er noen sammenheng mellom bratthet og stabilitet, og at han dermed slår bena under all skredlære som anbefaler slakere terreng jo større skredfare.
2) Brattlien er uenig i alle Kronthalers teorier, og tar sterk avstand fra innholdet.
Faktum er:
1) Jeg forstod at Kronthaler i Sogndal sa at det ikke var sammenheng mellom stabilitet (faregrad) og hvor bratt folk bør kjøre. Jeg ble provosert av en denne farlige og uriktig påstanden. Det er mye forskning og praktisk erfaring som viser at bratthet har stor betydning for skredutløsning. Hvis man ikke har grunnlag for å råde folk å redusere bratthet ved økende faregrad, så er grunnlaget for bl.a. skredvarsling ikke tilstede fordi vi kan kjøre så bratt vi vil når vi vil. Jeg har i dag hatt kontakt med Kronthaler hvor han presiser at jeg har feiltolket han. Han skriver «I never said that there is no correlation between slope and stability». Jeg oppfatter dermed at det ikke er uenighet om denne saken, og det var beklagelig at jeg mistolket han på dette punktet i Sogndal.
2) Jeg er enig i masse av det Kronthaler gjør, samtidig er jeg uenig i noe av det han gjør. Krontaler sier at vi skal grave i snøen, studere lagdelingen både til det svake laget og flaket, og studere bruddplanet som oppstår ved stabilitetstesten som utføres. Det er vel ingen i Norge som mer enn meg har fokusert på viktigheten av å forstå nettopp dette fordi det har en viktig praktiske betydningen for folk. Kronthaler sier at vi må forstå hva som har skapt snøforholdene (prosessene) og hvilket skredproblem vi har. Det er det samme som det internasjonale miljøet for eksempel Fesler & Fredstone som siden 80-tallet har sagt «you must know what kind of avalanche dragon you are fighting». Også her er Kronthaler og jeg helt enige.
Men det er etter min mening uheldig at han gjør tingene litt forskjellig fra internasjonalt anerkjente metoder, og det tror jeg skaper forvirring og motstand. Jeg tror metoden hans ville fungert bedre og fått mer anerkjennelse om han hadde justert ting litt for å få samsvar med internasjonale metoder. Konkret betyr det bl.a å bruke en standard stabilitetstest som for eksempel kompresjonstesten, og beskrive bruddet med standard bruddkvalitet (Q1-Q3). Han kunne også med fordel ha brukt betegnelsen Yellow Flags/Lemons om sin kritiske lagdeling da de er det samme som disse metodene. Til sammen ville han da ha innhentet mer data, og hatt bedre grunnlag for å bruke resultatene i beslutningstakingen.
Jeg er enig med Kronthaler som graver i snøen og bruker informasjonen fra dette. Slik jeg forstår beslutningstakingen hans så baseres den helt på hva man finner i snøen. I Norge har debatten i årevis gått på om man skal grave i snøen, eller ikke. Jeg har alltid hevdet at man må grave i snøen for også å kunne nyttegjøre seg informasjonen som finnes der. Dette mener jeg at vi skal bruke sammen med alle andre faretegn, observasjoner og informasjon om nåsituasjonen og utviklinger videre. Jeg forstår Kronthaler dithen at han baserer sine beslutninger kun på det han finner i snøen og at det kan gi deg «100 %» korrekte svar ved å sette snøinformasjonen inn i en tabell. Motstandere av å grave i snøen begrunner det i snøens variasjoner som gjør at man kan stille spørsmål om gyldigheten og effektiviteten i tidsbruken. For meg gir snøen tilleggsinformasjon som er meget nyttig, jeg finner ikke alle svarene nede i snøen. Det er underlig hvis man nå skal ha tre leirer i diskursjonen om å grave i snøen; ikke grave, bare grave, grave og observere. Jeg er i den siste gruppa.
Jeg har i dag beklaget overfor Kronthaler at jeg ble for provosert og for engasjert i mine spørsmål og kommentarer etter foredragene hans i Sogndal. Mine faglige betenkeligheter skulle vært formidlet på en annen måte. Vi har nå skværet opp i dette.
Du må gjerne bruke dette til en sak på Fri Flyt. Det kunne bringe noe nyanse i bildet.
