Sluttet å lage rapporter om fatale snøskred

Mellom 2002 og 2014 laget Norges Geotekniske Institutt (NGI) fyldige ulykkesrapporter når noen hadde omkommet i snøskred. Poenget med rapportene var å klargjøre fakta og hendelsesforløp både med tanke på å forebygge fremtidige ulykker og til forskning.

Men i 2015, et år da åtte mennesker omkom på grunn av snøskred, ble det ikke laget noen slike rapporter.

Siden da har til sammen 58 mennesker omkommet i snøskred i Norge. 39 av dem var skikjørere.

NGI hadde da besluttet at de kun skulle lage rapporter i forbindelse med skredhendelser med åpenbar interesse for NGIs forskningsvirksomhet på snøskredområdet.

Les også

Krever ulykkesrapportene tilbake

Tormod Granheim er sjokkert over at NGI slutter å lage rapporter etter skredulykker i Norge –rapporter han mener aldri har vært like nødvendige som nå.

– Vi prioriterer å bruke ressursene annerledes fordi ulykkesrapportene i lengden ga lav forskningsverdi. Stort sett konkluderte de fleste med det samme, nemlig at folk har utløst skredene selv og at snødekket har hatt vedvarende svake lag. Vi får dermed ikke så mye ut av å studere det skredtekniske som kan bidra til forebygging av fremtidige snøskredulykker. Det er mer interessant å gå inn i de menneskelige faktorene som fører til at folk treffer feil valg i terrenget. Men dette er utenfor NGIs fagområde og studeres intensivt ved CARE senteret / universitetet i Tromsø, sier  Christian Jaedicke, seniorspesialst på snø og snøskred hos NGI.

Les også

– Ingen penger til skredrapporter

Olje- og energidepartementet –som bevilger penger til NGI- øker ikke bevilgningene, og sier NGI heller ikke har søkt om penger til skredrapportene.

NGI har siden 1972 ført statistikk og undersøkt mange av snøskredene med omkomne i Norge. På oppdrag av lokale politimyndigheter eller andre med ansvar for sikkerhet bistår NGI ved akutte snøskredhendelser.

Rune Engeset er seksjonssjef glasiologi i NVE, og mannen bak varslingstjenesten varsom.no

Han forteller at de innimellom fremdeles lager ulykkesrapporter basert på informasjon fra de som har vært involvert, som for eksempel vitner eller redningsgrupper.

– Men vi har ikke satt av ressurser til systematiske undersøkelser. De er svært ressurskrevende.

Statsbudsjettet som ble offentliggjort 7. oktober ga ingen signaler om at denne typen rapporter er noe politikerne vil prioritere.

– Jeg tipper det minst tar et par ukers arbeid å lage en slik rapport. Eller mye mer faktisk, om du skal intervjue flere mennesker og kvalitetssikre data i felt. Det er et dilemma fordi det er mye å lære av slike rapporter. De sier noe veldig konkret det som er skjedd, og slik informasjon vil kunne være forebyggende.

Engeset forklarer at NVE nå lager sesongrapporter.

– Det vi ser er at det er mye av de samme tingene som gjentar seg gjennom sesongene. I en periode skyldtes for eksempel mange av skredene skavlbrudd. Disse har det vært færre av de siste årene, kanskje fordi vi hadde mye fokus på dem. . De fleste skredene skjer når folk går ute i terreng som er brattere enn 30 grader med vedvarende svake lag.

– Hvis vi skal gjøre grundige rapporter etter snøskredulykkene må vi ta ressurser fra andre steder. I så fall må vi legge ned noe av det andre som står i mandatet vårt. Vi lager rapporter med oversikt over hvor mange ulykker som skjer. Det ligger en del ute på regobs.

– Det kommer inn mer info om ulykker enn før, fordi det er så mange som deler informasjon nå. Tidligere var det mer mørketall. Nå kan folk enkelt legge inn informasjon, også anonymt om de ønsker det. Det er dessuten mer kultur for å dele. Det er jo gunstig å lære av hverandres feil.

 – Er det fortsatt noen som ønsker grundige snøskredrapporter?

– Det tror jeg nok det fortsatt er. Pårørende, og de som har vært involvert i ulykken ønsker å få et faktagrunnlag. Dessuten vet vi ut fra mediedekningen at det er stor allmenn interesse rundt skredulykker, kanskje større enn for en del andre ulykker.

 – Hvilken nytteverdi kunne grundige rapporter ved hver dødsulykke ha hatt?

– På den ene siden er det nytteverdi i å lære av hver ulykke. For det andre bidrar ulykkesrapportene til bevisstgjøring. Men vi har valgt å ikke prioritere dette arbeidet, da vi mener vi uansett får så mye info gjennom regobs og de enkeltrapportene som lages.  Summen av disse gir oss informasjon som er forebyggende

NGI får fortsatt en grunnbevilgning fra NVE, som stort sett går til å dekke instituttets aktiviteter og drift av Ryggfonn og Fonnbu.

Les også

Trenger deg til ti år med skredforskning

Skredforskningsavdelingen CARE ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT) er i gang med kjempe-forskningsprosjekt om snøskred, og trenger din hjelp – i ti år framover.