Slik kan du gå på topptur med Look P18

– Den store fordelen er når du vil gønne på og føret er krevende. Eller når du er i skiheisen og skal nå fete linjer som ligger litt for langt unna for en kjapp spasertur med skiene på skuldra.

Cast Freetour er et system du kan motere på skiene, som lar deg bytte mellom techtå på vei opp Look P18 eller P15-frambinding på vei ned.

Sammenlignet med vanlig techutstyr for topptur er systemet riktignok blytungt, men hvem bryr seg om det når du kan kjøre knallhardt ned med skibindingenes svar på krokodillen etterpå?

Først: Hva mener vi med at Looks Pivot-bindinger er som en krokodille? Jo, dette er en binding som har vært i praksis uendret siden 80-tallet.

Bindingen har få deler, nesten alle i metall, og kombinasjonen av god følelse med ski og underlag og effektiv utløsingsfunksjon, har gitt Look Pivot-bindingen usedvanlig godt ry. Akkurat som krokodillen er P18 øverst på næringskjeden og har vært i praksis uendret svært lenge. 

Det fins riktignok mange andre bindinger som muligens fungerer like godt, men Pivot-bindingens gode navn og rykte var likevel hovedårsaken til at gutta bak Cast valgte å lage sitt toppturadapter til nettopp P18 og P15, og ingen annen binding.

En av gründerne er Silas Chickering-Ayers, som i sin tid kjørte flere Freeride World Tour (FWT)-runder med Cast montert. Systenet har funnes i mange år, men det er først denne sesongen det blir importert til Norge og selges av Der Ute.

Men hvordan funker det? Jo: En plate monteres under frambindingen, som gjør at sistnevnte kan tas av og på med et relativt kjapt håndgrep. I motbakkene tas den av, og i stedet settes på en techframbinding. Den vanlige Pivot-frambindingen bærer du i sekken på vei opp. 

På bakbindingen er hælløfterne montert (to nivåer) samt en dings som holder skistopperne oppe i gåmodus. Disse delene er påmontert hele tiden.

På toppen bytter du ut tech-frambindingen med den originale fra Look, og vipps; Du kan kjøre ned med dine ordinære Look Pivot-bindinger.

Det betyr at du får samme nedoveregenskaper i bindingen som størstedelen av kjørerne i FWT – og et nokså stort knippe andre frikjørere som av forskjellige årsaker sverger til skibindingens svar på krokodillen.

Hvis du er gira på Cast er du nok ikke så veldig opptatt av vekt. Med P18-binding i motbakkemodus veier hele riggen omtrent en kilo.

Men merk at skal du dra maksimal nytte av den kraftige bindingen må du ha både ski og støvler i den tyngre enden av skalaen, slik at totalpakken fort blir dobbelt så tung som ordinært toppturutstyr.

Så gjenstår det å se om du får igjen for det når nedoverbakken skal – og kan – kjøres på et vis som ville gitt pallplass i FWT.

Her er noen alternativer:

Marker PT16v

Markers kraftigste toppturbinding er tung og solid, med DIN til 16. Bindingen er konstruert slik at man løfter en del foran. D

a fjernes den vanlige frambindingen (du kan la den henge på, eller ta den helt av og legge i sekken på vei opp), og det dukker opp en frambinding med tech.

Dermed har du en techbinding som riktignok er ganske tung, men ellers med gode gåegenskaper som en vanlig techbinding.

På vei ned setter du på framdelen, og bindingen er som en vanlig Marker Jester. Kommer også i en versjon med DIN til 12.

Norsk eksponent: Benjamin Forthun

Salomon Shift

Salomon og Atomic lanserte Shift i 2018. Shift er som en vanlig alpinbinding i nedovermodus, men også på denne kan frambindingen endres slik at den blir som en techbinding i motbakkene – men her er det ingen del som tas av og på.

Sammenlignet med de andre bindingene i denne oversikten er Shift betydelig lettere, men med lavere DIN, og dårligere kjøreegenskaper og utløsingsfunksjon enn de andre. 

Norsk eksponent: Mange, f eks Christopher Lange

Daymaker

Dette er den «moderne» utgaven av Alpine Trekker, som mange kanskje husker fra slutten av 90-tallet. Daymaker er en ramme som plasseres i bindingene dine, og dermed gjør de til en slags rammebinding.

Dermed passer Daymaker de aller fleste sko og støvler, og krever ikke tech-kompatible sko. Samtidig er vekten høy og gåegenskapene milevis unna vanlig toppturutstyr. 

Norsk eksponent: Øystein Bråten