Dette er forskjellene, fordelene og bakdelene på de forskjellige typene hjelmer for skikjørere – vi avslører hvilke skihjelmer som er best i test for både topptur og kjøring i skiheis.
Sist oppdatert: 19. februar 2023 kl 06.50
SKIHJELM: En vanlig alpinhjelm gir ikke bare hodet god beskyttelse ved kræsj, de er også varme, komfortable og laget for å passe sammen med skibriller (goggles).
Skihjelm har blitt mote – og bra er det. Dagens skihjelmer er både stilige, lette og praktiske og det er vanskelig å finne noen grunn til å ikke beskytte hodet når du er på ski.
Noen sverger til lue av uklare image-årsaker, noen syns skihjelm er dyrt og noen syns det er kjipt å drasse med seg hjelm på topptur. Ingen av argumentene har noe å stille opp med når man er kjent med konsekvensene av alvorlig hodeskade.
Vi har testet flere skihjelmer i flere prisklasser og kategorier. Sweets lekre toppmodell Grimnir og den litt rimeligere Trooper er begge oppdatert denne sesongen. Poc Fornix Spin og Giro Ledge er enkle, rimelige og veldoig gode sskihjelmer, mens Giro Jackson MIPS koster litt mer.
Salomons nye modell Husk Prime er en annen god kandidat. Nykommeren RS1 fra kinesiske Livall er en spennende og avansert nyhet med noen funksjoner du ikke finner på noen annen skihjelm.
Toppturfolk med trang sekk kan velge en superlett hjelm som Skitrab Aero, eller en som tar svært liten plass i sekken som Sweet Ascender eller en stilig frikjøringsinspirert hjelm som Salomon MTN Lab.
Vi har testet den helt nye, trippelsertifiserte skihjelmen Dynafit TLT.
BRUK HJELM: Kjøreren i forgrunnen har bedre hodeplagg enn han bak. Det er ikke så lett å finne gode grunner til å ikke bruke hjelm, verken på frikjøring eller topptur. Foto: Tore Meirik
Alpinhjelm eller toppturhjelm?
Alle skihjelmer har såkalt CE-godkjenning for ski, som betyr at de følger en felles og internasjonal standard (kalt EN1077) som gir beskyttelsen som trengs for skikjøring.
Vanlige alpinhjelmer gir ikke bare hodet god beskyttelse ved kræsj, de er også varme, komfortable og laget for å passe sammen med skibriller (goggles). Dette betyr i praksis at kanten over panna er kurvet for å passe goggles, og at hjelmen har reim bak for å feste brillestrikken. Med alpinhjelm kan du også plassere brillene oppe på pannen uten at de dugger.
Skihjelmer kommer i et utall farger, varianter, konstruksjoner, materialer og priser, men alle har altså til felles at de er godkjent for skikjøring.
Dedikerte toppturhjelmer har noen spesielle egenskaper. Alle er godkjent for ski, men mange er også dobbel- eller trippelsertifisert. Dobbelsertifisert betyr at de også har sertifisering for klatring (EN2492), og dermed er godt egnet til teknisk krevende turer og tinderangling i bratte fjell.
De kan selvsagt også brukes til ordinær klatring. Under finner du test av flere dobbelsertifiserte toppturhjelmer, i tillegg til tester av vanlige skihjelmer.
TOPPTURHJELM: På vei opp er det ofte fint å bære hjelmen på sekken. Derfor er dedikerte toppturhjelmer både mindre og lettere enn ordinære alpinhjelmer. Foto: Tore Meirik
Trippelsertifiserte skihjelmer
Begrepet trippelsertifisert brukers om skihjelmer som i tillegg er godkjent for sykling eller har både amerikansk og europeisk godkjenning for ski. Dette innebærer i praksis små forskjeller.
Utfordringen med toppturhjelmer er å møte kravet til lav vekt og lavt volum med kravet til beskyttelse og ventilasjon når du er varm på vei opp. Som testen under viser har de forskjellige merkene valgt en rekke varierte løsninger for å få til dette.
Fordeler med vanlig skihjelm:
God komfort
God beskyttelse
God isolasjonsevne
Fordeler med toppturhjelm:
Lav vekt
Lavt volum
God ventilasjon
Hva er MIPS?
Stadig flere skihjelmer kommer med sikkerhetspatentet MIPS. Det gjelder også de lettere variantene som sikter seg inn mot markedet for topptur. MIPS står for Multi-Directional Impact Protection System, og er ett av flere systemer som for enkelte typer slag og støt drastisk kan redusere krafta hjernen blir utsatt for.
Men dette er ifølge de enkelte underleverandørene og hjelmprodusentenes egne tall og undersøkelser, og effekten av disse systemene omfattes ikke av de uavhengige EN-standardene. Likevel virker det til å være utbredt enighet om at det har effekt. MIPS øker vekten på hjelmen med 20-40 gram.
Viktige punkt om valg av skihjelm til topptur
Mange skihjelmer kommer med MIPS. Men hva er egentlig MIPS? Og hvordan sertifiseres toppturhjelmer? Her får du svar på tekniske spørsmål om hjelmer til topptur og randonee. Det er mange valg når du skal velge toppturhjelm eller skihjelm. Det er også mange forskjellige utrykk, og sertifiseringer. Her får du svaret på hva MIPS egentlig er.
En god skihjelm til topptur sitter godt på hodet. Det gjelder for alle skihjelmer. Om den skal brukes til topptur, ønsker de fleste enda litt lettere enn en skihjelm til heisbasert kjøring. Det viktigste kravet til hjelmen er at du faktisk tar den med deg på topptur. Noen dropper hjelmen på topptur fordi den hjelmen man vanligvis bruker er for stor og klumpete.
En hjelm til topptur bør ha innbrettbare øreklaffer. Da tar den mindre plass, og blir lett å få med – på eller i sekken. Det finnes ikke noen egen standard for toppturhjelmer, så det er i utgangspunktet samme standard som for skihjelmer til frikjøring som gjelder, nemlig EN1077.
Skal du drive med bratte turer, enten det er brattkjøring eller turer med klyving, tinderangling eller rapellering, er det en fordel at skihjelmen også er sertifisert som klatrehjelmer (EN2492). De siste årene har det kommet hjelmer med sertifisering både for klatring og ski.
En skihjelm tar ganske mye plass i sekken, uansett størrelse. Like viktig som hjelmen er det derfor at du har en skisekk med hjelmfeste på utsiden av sekken, så den ikke fyller opp mesteparten av sekkerommet hvor man helst vil ha plass til annet skiutstyr.
HJELM TIL TOPPTUR: En hjelm man bruker på topptur bør ha litt mindre volum og veie noe mindre enn en hjelm man bruker i skianlegget, mener Jørgen Aamot - som har bidratt med sine tips i denne saken. Foto: Erlend Sande
En skihjelm man bruker på topptur bør ha litt mindre volum og veie noe mindre enn en hjelm man bruker i skianlegget, i tillegg bør den kunne ventilere godt og ha feste for hodelykt.
Noe av komforten og brukervennligheten kan kompromisses med på en skihjelm til topptur, men ikke beskyttelsesegenskapene til hjelmen. Derfor vil ikke en fullgod hjelm til topptur være veldig mye lettere enn hjelmen som selges for bruk i skianlegg.
Lettvektshjelmer er ofte luftige, så du kan gå med dem opp også, om du ønsker- Men de beskytter dårligere enn mer robuste frikjøringshjelmer, både mot fall og støt. Ikke minst surt vær. Ofte er de mindre komfortable og stabile til tøff kjøring, eller hvis du har ei tung lykt på dem.
De letteste klatre- eller sykkelhjelmene frarådes til skibruk. En skihjelm skal primært forhindre to ting. Penetrering av gjenstander og slag/rystelser mot hodeskallen. Lette isopor-hjelmer hjelper mot slag, men ikke mot penetrering, for eksempel en spiss stein. Du er like utsatt for hodeskader om du er på topptur som i et skianlegg.
Sykkelhjelm gir ofte elendig beskyttelse mot fallende objekter (det som klatrehjelmer er gode på). Selv om sykkelstandarden (EN1078) gir god beskyttelse ved fall (som skihjelmstandarden), men det er andre ulemper: Mens en lett toppturhjelm har ventiler laget for å slippe ut radierende varme, er ventilene på sykkelhjelmer laget for å fange luft og transportere det gjennom hjelmen. Det vil ofte gi en for avkjølende effekt på ski, og fange snø i ventilene.
De fleste gode hjelmer veier 400-500 gram. De som er veldig opptatt av vekt, og de som vil ha på hjelmen også oppover, kan ha de superlette hjelmene. Disse har bedre lufting og er egnet til det. Da slipper du å ha den i eller utenpå sekken.
Siden frikjøringshjelmer gjerne er litt tyngre enn de litt lettere toppturhjelmene, har de gjerne litt mer sikkerhet innebygget. Mer polstring og flere skall. En frikjøringshjelm er tryggest til skikjøring.
Hodelyktprodusentene lager gode brakett-løsninger for hjelm, slik at du kan bruke de fleste hjelmer til skikjøring med hodelykt.
Fri Flyt har blant annet spurt Jørgen Aamot, tindevegleder og guidebokforfatter, og VPG-gründer Trygve Sande om deres viktigste punkt om skihjelmer i denne saken.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
