Tre gode grunner til at fotposer i signalfarge bør bli høyeste mote

Det er simpelthen ikke nok penger eller tekniske løsninger i fotposene til at de kan bli omdiskutert, drøftet og invistert i.

Men den som har et par fotposer, vil aldri angre.

Den andre går slik: Signalfargene ble borte. En korrekt sydd fotpose skal helst ha en litt skrikende farge. Mine første – som jeg sydde selv på ungdomsskolen – er knall oransje. Mitt andre sett – kjøpt på finn i januar 22 – er knall gule. 

Dette er fotposer done right.

For tiden er det et norsk merke som lager fotposer, og de har gjort sine hoser grønne. Da kan jo ikke folk på lang avstand se at «her, her er det en person som har iført seg fotpose med stolthet». 

Fotposer er simple. Det er en pose som du trer utenpå støvler og bukse, gjerne med stramming over og under kneet. Om du vil ha en avansert fotpose, har den kanskje antisklimateriale på stoffet under foten. Det er så simpelt at hvem som helst – også mitt 14-årige jeg – kan sy dem. 

Men hva skal du med dem?

Fotposer er bra for tre ting. 

Den mest utstrakte bruken er for vintercamping. Skal du grave snøhule eller trave rundt i vinterteltleiren, er det godt å være helt beskyttet mot snø og fukt. Da holder du deg tørr og varm og drar heller ingen fukt inn i teltet. 

Basing i snø. Basing, altså, en glemt kunst. Hoppe fra taket? Lekesloss? Klatre i trærne og hoppe ned i djupsnø? Gaaanske digg å helt eliminere snø inn på ankelen. Vis meg den gamasjen på en goretexbukse til 6999 kroner som garantert aldri glir opp når du hopper fra hustaket. 

Og her kommer vi til min gjenoppdagelse av fotposene: Noboard/snowsurf/powsurf er sjukt artig i de rette forholdene. I blant er det en vei å traske opp på, i blant er det faktisk kjekt med truger, men i blant må du rett og slett tråkke spor på vei opp i djupsnø.

Du veit hva du trenger da. 

Noe enkelt.

Noe billig.

Noe lett.

Som fot i pose.