Spade til topptur og frikjøring skal alltid være med i sekken for kameratredning dersom en skikompis eller noen andre blir tatt av og begravd i et snøskred.
Men også til nødly i vinterfjellet og for å bygge hopp eller levegg/solvegg er turspaden viktig. Siden spaden alltid skal bli med på tur, bør den være lett og ikke ta for mye plass i sekken.
Vi har mange forskjellige formål og behov i en turspade, som er en obligatorisk del av utstyret ved ferdsel utenfor preppa løype. Organisert redning trenger først og fremst en solid og sterk nok spade, og skal du bygge store hopp, vil du trolig spare tid med en spade med stort og godt blad.
Er du på en rask topptur eller frikjøring like ved heis, vil trolig en lett og liten spade være det du er på jakt etter.
Da Fri Flyt testet 16 snøspader var det Ortovox Kodiak 3.1 som kom best ut i testen. Et godt alternativ kan også være Mammut Alugator Ride 3.0 HOE.
Begge spadene er sertifisert og har flere av funksjonene som er viktige. Mammut har også en lettere snøspade som også gjorde det svært bra i testen.
Ortovox Pro Alu III er også et godt alternativ. Denne spaden har ekstra isolasjon og grep.
Du finner test av alle spadene under guiden til hvilken spade du bør velge.
Hva skal du se etter i en spade?
Det aller viktigste i en turspade er likevel at den er sterk nok til å grave fram en person fra et snøskred. Derfor har det viktigste testmomentet vært at spaden skal være sterk nok til en framgraving av en skredtatt i skredmasser og hardpakka snø.
Når du skal bruke en spade til topptur eller frikjøring er det viktig at den er sterk nok til kameratredning i snøskred. Det vil si å tåle å grave i skredmasser av hard snø og i verste fall med knallharde snøblokker eller skredmasser ispedd klumper av hard skare og is
Spadebladet må også være stort nok til å kunne jobbe effektivt med. Spadeskaftet må være langt nok til at man kan jobbe relativt godt over litt tid
Det er en fordel om håndtaket er slik at man kan bytte hånd og stilling underveis ved graving over lengre tid.
Styrke med lengde på skaft og størrelse på blad er utfordrende konstruksjonsmessig fordi spaden må være lett, slik at den alltid er med på turen. I tillegg må spaden være sammenleggbar, slik at den tar liten plass i sekken.
Her går vi mer detaljert gjennom de ulike delene av spaden og hva du bør se etter.
Bladet
Må være stort nok til at det er effektivt å grave, kutte blokker og fjerne snø med.
Må være sterkt nok til å tåle hard snø/skare og eventuelt isblokker.
Profiler i spadebladet er med på å gi styrke. Et rett blad uten eller med små profiler må være vesentlig tykkere i godset og blir med andre ord tyngre hvis det skal bli like sterkt som et blad med profiler.
Det er viktig for måten bladet glir ned gjennom hard snø på, at bladet ikke blir avslutta med en flat kant framme. Nedkanten/framenden på bladet må ha form og profil for å trenge ned i snøen.
Bladet må være av metall for å kunne kutte blokker i hard snø.
I en periode ble det markedsført og solgt en del turspader med plastblad. De var riktig nok imponerende sterke når det gjaldt brudd, men den fleksibiliteten i plastmaterialet som hindra bladene i å knekke, gjorde dem også svært ineffektive og dårlige å grave med i hard snø. Har du en plastspade og ferdes i skredterreng, må du bytte den ut med en ny god spade med blad i metall.
Skaftet
Må være sterkt nok til å jobbe med og løfte ut tung snø.
God lengde på skaftet er viktig for å kunne jobbe effektivt over litt tid. Teleskopskaft er derfor ofte et godt kompromiss mellom å ta liten plass i sekken og å gi bedre arbeidslengde.
Isolasjon der man holder på et metallskaft, er i regelen bare en fordel.
Sterke og raske overganger mellom blad og skaft
Eldre turspader hadde ofte en «hals» som man festa skaftet inn i. Dette var en konstruksjonsmessig utfordring fordi overgangen fra halsen til bladet fikk materialtrøtthet og gikk til brudd dersom ikke bladet var kraftig nok.
Mange nyere spademodeller har flytta festet mellom skaft og blad helt ned i selve spadebladet, og man unngår da hele konstruksjonsproblemet. Dette har bidratt til utvikling av lettere blad og spader.
Mange nye spader har spor for rask sammenkobling mellom spade og skaft. Man slipper da å holde inne låseknappen når man skal montere delene sammen, fordi sporet presser ned låseknappen underveis. Man kan da bare kjøre delene sammen raskt og effektivt.
Krafse
Flere modeller av turspader kommer nå med en alternativ kobling mellom skaft og blad som gjør at du kan lage en krafse, i tillegg til den tradisjonelle spaden. En krafse kan være svært effektiv for å flytte på løs snø. Det er også et svært effektivt supplement til en spade om det er flere som jobber i snøen, og man kan ha en arbeidsfordeling der noen kapper blokker og løsner snø med spaden i spadeinnstilling og andre står bak og krafser den løse snøen og blokkene vekk.
Håndtaket
Det er mange designvarianter av håndtaket. Du må kunne jobbe med spaden med hansker og gjerne også med votter. Håndtaket har opprinnelig et D-grep eller T-grep. I tillegg kommer T-grepet i mange varianter med asymmetrisk utforming.
D-grep, som er stort nok til hånda di, er i regelen det håndtaket som er best å holde med, og som gir mest kontroll på spaden når du jobber over litt tid.
Skal du jobbe i hard snø, vil et D-grep eller bredt T-grep være det som er best over tid.
Med hard jobbing vil det ofte være godt å bytte på hvilken hånd som er fremst og bakerst, slik at man får variert arbeidsstillinga og belastninga. Det er da stor forskjell på håndtaka, og spesielt asymmetriske T-grep kan være vanskeligere å jobbe med om man har behov for å skifte hånd.
Skal du investere i spade, kan det derfor være lurt å teste ut hvordan håndtaket på spaden kjennes med vekselsvis høyre og venstre hånd bakerst, uavhengig av hvilken hånd som er godhånda.
Godkjenning?
UIAA er mest kjent som standard når det gjelder sertifisering av klatreutstyr. Nå har de også satt opp testkrav for godkjenning av turspade (avalanche rescue shovels).
Sertifiseringa setter krav til styrken på spaden, og standarden har minstemål på total spadelengde og arealet på spadebladet. Håndtaket på spaden skal kunne fungere med hansker.
Det er den/det enkelte modellen/produktet som blir godkjent, og som kan bruke UIAA-logoen. En produsent kan med andre ord ha modeller i sin portefølje som er UIAA-sertifiserte, og modeller som ikke er det. Per i dag er flere spademodeller fra Mammut, Arva og Ortovox sertifiserte..
Slik er testene utført
I testene nedenfor har spadene fått kjørt seg i tenkt kameratredningssituasjon med rask framgraving av en skredtatt. Av mangel på ekte skredmasser har det vært brukt brøytekanter med mye variert og relevant snø.
Spadene har blitt jobba med i alt fra løs og fast snø og små og store snøklumper til faste og harde lag av skare/is og grovkorna snø. Temperaturen har jevnt over vært på -10 til -15 i testperioden.
Alle spadene har blitt brukt aktivt til å kutte blokker i hard finkorna og grovkorna snø og skare, som er anbefalt bruk av denne type spader.
Det har ikke vært stresstesting av spadene gjennom å «brekke ut» blokker – det er ikke disse turspadene lagd for å tåle. Hadde de vært bygd for å tåle den belastninga, ville spadene vært så tunge at vi ikke ville orke eller gidde å ta dem med oss på tur.
Nedenfor finner du alle produkttekster
Ord og begrep for snøspader
Grep – der du holder den ene hånda på enden av spaden. D-grep eller T-grep.
Skaft – den lange delen av spaden mellom grepet og spadebladet.
Spadebladet – den delen av spaden som flytter snø.
Vinkelen på spadebladet – Hvordan er formen på spaden sett fra sida når spadebladet er montert på skaftet? Fortsetter spadebladet i samme retning som skaftet, er det ganske nøytralt eller har liten vinkel. Har spadebladet en tydelig retningsendring fra skaftet, gir dette en større vinkel. Denne konstruksjonen vil utgjøre en forskjell i hvor lett det er å kutte blokker og løfte opp og vekk snøen. Nøytral eller liten vinkel på spadebladet gjør det tyngre å løfte snøen opp fra et punkt under deg, fordi du må lavere ned med skaftet for å få opp snøen uten at den sklir av spadebladet. Til motsetning vil for stor vinkel gjøre at spaden oppfører seg mer som en krafse, og det vil være vanskelig å kutte blokker, men lettere å løfte opp snøen fra et punkt lavere enn deg uten at den faller av spadebladet.
Framkant på spadebladet – den delen av spadebladet som først treffer snøen når du jobber med spaden.
Låseknapp – oftest fjørebelasta knapp som holder de ulike delene sammen og hindrer dem i å gå fra hverandre.
Spor for rask sammenkobling – skinne eller spor som gjør at låseknappen blir pressa ned når du fører delene sammen, og spretter ut på rett sted. Dette gjør at spaden går mye raskere å sette sammen.
Lengde: 3 ulike lengder blir oppgitt i testen. Det er spade m/skaft innfelt, spade m/skaft i maks lengde og bare skaftlengde. Skaftlengda er grei å vite med tanke på å pakke spadedelene inne i sekken eller i en egen utstyrslomme i sekken.
