I tiden før elektroniske sendere/mottagere ble utbredt var det stort sett to måter å finne folk på: Enten med hund (som ofte kom langsveis fra) eller med manngard med søkestenger (krever mye folk og tid).
Og en ting var at den som søkte ikke hadde elektronisk sender/mottager – noe annet var jo at den eller de som lå under snøen heller ikke hadde det. Så man lette i utgangspunktet i skredet i blinde.
Dermed så man seg på 70-tallet om etter en metode som kunne spare tid og redde liv. Gjennom tusener av år har folk lett etter vann og mineralforekomster med ønskekvist. Så hva om man satte dette i system, og lagde en liten innretning man kunne ha i sekken i stedet for å lete etter en brukbar kvist?
Norges Røde Kors brukte dette fra 70- til 90-tallet, det var i bruk i Forsvaret fram til 1987 cirka (året etter Vassdalen-ulykka) og IKAR (den internasjonale fjellredningskommisjonen) var også involvert.
Så hvordan bruker man de? La oss sitere Norges Røde Kors’ sin Skred-folder fra 1977: «En tar godt tak om vinkelrørene, slik at vinklene holdes parallelle og vannrette, men med en liten helling fremover slik at vinklene ikke svinger alt for lett til sidene. [...] Ved utslag vil vinklene krysse hverandre. Markeringen er meget nøyaktig».
Jeg var så heldig å vokse opp med en ungdomsskole der vinteruka var et sentralt element. I flere måneder hadde vi forberedt oss.
På håndarbeid hadde vi sydd fotposer (mine er knall oransje) og på metallsløyd hadde vi lagd egne søkevinkler under kyndig veiledning av Syver Endrestøl, sløydlærer, tidligere smed, sjef for Treff produkter (kjent for i mange år å lage de mest solide søkestengene på markedet, ofte brukt av Røde Kors og Forsvaret), og sentral i Skredutvalget til Røde kors gjennom mange år.
Jeg visste jo ikke bedre, og trodde de fleste ungdomsskoleelever sto til knes i blaut snø med oransje fotposer og gravde snøhuler, plasserte medelever i de, og gikk over snøhuletaket med kvist og egenproduserte søkevinkler og markerte funn.
Jeg kan gi deg ett kjapt kurs en gang. Snøhula må du gjerne grave sjøl. Og om jeg ikke finner deg, kan det jo hende jeg finner ei sølvåre.
Lag sjøl under kyndig veiledning på metall-sløyden på Hol Ungdomsskole.
Laget i forkant av vinteruka samme sted, der vi også fikk kurs i å finne folk med vinklene.
Ukjent materiellkostnad, kunne kanskje presset prisen ned om jeg var mer nennsom med loddebolten.
Håndtaket kan vippes inn slik at vinklene ligger flatt.
Håndtaket er hult slik at «antennene» kan rotere bortimot fritt.
Når antennene roterer innover av seg selv og krysser hverandre, har man gjort et funn
Man regnet med at 1 av 10 personer var gode på denne type søk, mens 3/10 var brukandes.
