– Det begynte egentlig med at vi hadde behov for en jakke, både fordi folk var litt lei av å kjøpe egne ting og bruke masse egne penger på det, men også i forhold til profilering. Når vi er ute på tur eller går av toget på Finse, så kan det være bra at folk vet at det er Norges Idrettshøgskole og hvem som er ansvarlig, sier Jannicke Høyem, førstelektor i friluftsliv ved Norges Idrettshøyskole.
Vi møter henne sammen med to kolleger ved Sognsvann, noen steinkast fra arbeidsstedet, hvor de allerede er i gang med diskusjonen om felles innkjøp av ytterjakker for friluftslivslærerne.
– Så ble vi stående i den diskusjonen en stund, konstaterer Høyem med et smil.
Jakkeprosjektet ble et forskningsprosjekt, som nå har resultert i en vitenskapelig artikkel. Fri Flyt vil inn til kjernen, altså jakkene.
– Jeg tok med meg to forskjellige jakker. De gjør ulike ting, sier Simon Beames, professor i friluftsliv ved NIH og forfatter av en rekke bøker.
Saken er republisert.
– Denne er superlettvekt. Jeg kan bruke den hvis det er sol når jeg drar, men jeg vil ha noe i tilfelle det kommer en regnskur. Jeg kan også ta den om jeg vet jeg får tørket den om natta, for eksempel på en hytte, sier han.
Så drar han fram et plagg som ikke ligner de andre.
– Denne ville jeg tatt om jeg var ute på langtur. Den er mye tyngre. Men den har et fór inni, som jeg elsker. Den blir våt, men Paramos filosofi er at alle jakker blir våte. Den jakka der blir våt på innsida, sier han og peker på en tettere skalljakke.
– De anbefaler jevnlig impregnering med Nikwax og lignende. Du fortsetter å ha på deg denne selv om den blir våt, for den vil fortsatt holde deg varm, på grunn av dette tynne foret. Den ble designet i Skottland, hvor folk er våte og kalde hele tida. Dette er jakka jeg tar på vintertur, når jeg vet at jeg blir våt. Jeg kan til og med sove i den selv om jeg er litt våt.
– En jakke som holder deg våt og kald, men fortsatt i live?
– Ja, eksakt. Du har det litt kjipt hele tida, men i det minste lever du, ler Beames ironisk.
Kollegene ler med. Vi er rett inne i det som gjorde felles innkjøp av jakker vanskelig. Veldig vanskelig.
– Nå skjønner du? sier Axel Rosenberg, universitetslektor ved NIH og i gang med en doktorgrad om naturbasert reiseliv, bærekraft og sosiale medier.
– Den jakken her ville Jannicke og jeg aldri brukt, vi ville ikke kjøpt den.
– Nei, sier Høyem,
– Jeg ville aldri brukt den på vintertur. Jeg kan ikke fordra det som Simon elsker, nemlig innerforet. Jeg synes det er helt håpløst. De grunnene som gjør at Simon elsker jakka, gjør at den er helt no-go for meg, sier Rosenberg.
– Ja, for meg også, sier Høyem.
– Så da skjønner du at vi ikke blir enige om jakke, sier Rosenberg
– Når vi begynner å diskutere funksjon, så stopper det fort, sier Høyem
– Det er helt sant, sier Beames.
Axel Rosenberg finner fram en kraftig Gore-Tex-jakke.
– Grunnen til at jeg kjøpte akkurat denne var at det var en bra pris. Og at den forrige jakka hadde sånne fancy glidelåser, slik at man ender opp med å nødtape. Så det funker ikke for min del.
– Det er litt dårlig når du står på 1400 meter i snøføyka, og så er det plutselig åpent overalt, legger han til.
På jakka fra en kjent norsk produsent henger alle glidelåser og slenger.
– Det skjedde også med en student på en tur. Han reiv av den her. Så da duckteipa vi den inn til en anorakk i stedenfor. Det er jo veldig upraktisk, sier Rosenberg.
– Norrøna reparerer vel sånt, har du sendt den inn?
– Ja, dette er jakke nummer to av samme. Jeg var innom, men så var det ikke åpent i den systua. Og så har den blitt liggende. Men jeg har den i håp om at jeg kanskje skal få sendt den inn en gang, sier han.
Han innser at brekkasjen ikke bare er jakkas skyld.
– Jeg er helt annerledes enn Simon og også Jannicke, egentlig. Hvis jeg kjenner at jeg henger fast i noe, så bare går jeg videre, og da må det være det jeg henger fast i som blir ødelagt og ikke jakka, sier han.
– Og hvis jeg er i skogen eller på svaberget, så må jeg kunne rutsje på rompa, og så må det holde. Jeg er ikke en fast and light person. Jeg må ha slow and heavy. Da er det sånne ting som denne her som funker. Det er masse ting ved den jeg ikke liker, men den funker liksom.
Universitetslektoren ser alltid etter jakker med kraftige glidelåser.
– Egentlig ville jeg gjerne hatt en klaff over her, slik at hvis eller når glidelåsen går i stykker, så blir det ikke helt åpent.
– Det er ingen som lager det lengre?
– Nesten ingen. ME (Mountain Equipment, red. anm.) har én i den grønlandskrysningsserien. Den har klaffer med borrelås på. Det liker jeg. Men det må være slik at den ikke går i stykker og lar seg reparere.
– Har du aldri vasket den, spør Beames.
– Jojo, masse, men av en eller annen grunn blir de alltid sånn, sier Rosenberg.
Jannicke Høyem har også sine favorittjakker.
– Den jakka der bruker jeg ofte i skogen og på kysten. Den er vanntett, egentlig. Jeg bruker den selv om det regner. Men den tørker seint. Så det er ulempen.
– Hva slags stoff er det?
– Det er bomull, tettvevd bomull. Så den er også lett å putte i vaskemaskinen hvis den lukter bål når du kommer hjem. Den tåler også henge fast, at du bærer ved og holder på. Så den bruker jeg mye i sånne sammenhenger. Men selv om den er bomull synes jeg den er for tett, så jeg bruker den ikke på vinterfjellet, for eksempel.
– Puster ikke godt nok? spør Rosenberg.
– Nei, den puster ikke godt nok og har ikke noen luftemuligheter. Jeg vil ha en jakke med luftemuligheter når jeg går med sekk eller pulk. Og på flerdagerstur vil jeg ha noe som er lettere å tørke.
– Hva bruker du da?
– Denne her funker godt. Den er liksom sånn midt mellom solid og lett. Med god hette og greit med lommer sånn at jeg kan ha med GPS og kompass og klasseliste og alt jeg trenger, må liksom ha lærerværelset lett tilgjengelig. Men dette er jo en jakke som er produsert på feil sted. Den skårer på funksjonalitet, men kanskje ikke på de andre kriteriene, sier Høyem og viser fram en velbrukt, men fortsatt hel og fin Gore-Tex-jakke.
– Basert på kriteriene ville jeg ikke kjøpt denne i dag, men jeg har den i skapet og den funker, så derfor bruker jeg den.
Simon bryter inn.
– Jeg synes det er et godt poeng, dette med grønt forbruk. Det at det finnes en jakke som er grønnere, betyr ikke at Jannicke burde slutte å bruke denne her. Vi må være forsiktige med å bli grønne forbrukere i den forstand at vi kjøper alt på nytt for å vise folk at vi er grønne.
I forskningsprosjektet ble det tidlig klart at miljø og bærekraft måtte være viktige temaer. Da er holdbarhet helt sentralt.
– Men dette med holdbarhet er jo en utfordring. Det finnes jo ikke noe mål på det i dag, ikke sant? Vi baserer oss veldig mye på egne erfaringer. Altså, jeg vet at denne jakken her ikke blir slitt, selv om jeg har den på 30 døgn på tur i løpet av vinteren. Dette her vet jeg at ikke går i stykker, selv om jeg sitter på knærne og graver to ganger i uka, sier Høyem.
– Forskere på Oslomet har jo foreslått en sånn livssyklus-analyse hvor man faktisk kan gi en vurdering av hvor mange døgn dette plagget vil tåle i bruk? Hvor mange vasker vil det tåle, sånn at man faktisk kan få noen tall på det og forholde seg til det istedenfor personlige preferanser og erfaringer når man skal ut og kjøpe noe. Vite om det er holdbart eller ikke, sier hun, før hun legger til:
– Man kan dels undersøke hvor lett er det å få det reparert, hvilke servicefunksjoner finnes hos de du kjøper det fra, hvilke råd finnes for å ta vare på det på en god måte. Men den totale holdbarheten er det egentlig vanskelig å vite noe om uten å ha brukt plaggene sjøl.
Under holdbarhet har forskerne også med det de kaller «sosial holdbarhet». At jakka er fin, eller ser kul ut, om du vil.
– Det gjør også at du bruker det, ikke sant, at du ikke bytter det ut, sier Høyem.
– Det kan også se ut på forskjellige måter, sier Rosenberg.
– Du har en del merker som har årskolleksjoner med ulike farger, slik at det blir veldig tydelig at du har på deg årets modell, mens Jannicke har en som var for tre år sida. Så har du andre som bevisst ikke gjør det, hvor du ikke ser forskjell, slik at du ikke kan se hva som er fra i år og hva som er fem år gammelt og det er et bevisst valg, nettopp for å bøte på den fashion-industri-greia, sier Rosenberg.
– Som fotballdraktene som fansen må kjøpe nye av hvert år, smetter Beames inn.
– Hva gir sosial holdbarhet i NIH-miljøet?
– At det varer lengre enn en sesong, sier Høyem.
– Mange av våre studenter er litt i oppstartsfasen og i ferd med å forme en friluftsidentitet, de ser nok mye på oss, det ansvaret er vi ganske bevisst, de ser på hva vi bruker. Vi får masse spørsmål, hvorfor har du den jakka, hvilket merke er det, er du fornøyd med den, alt fra sokker til underbukser til padleårer, liksom. De er kjempeinteressert. Solbriller, alt mulig rart, sier Rosenberg.
– De trenger nye ting og vil ha gode råd. Da er vi også tydelige på at dette jakkeprosjektet er en del av et større prosjekt, som en del av det å innarbeide bærekraft i våre studier og måten vi jobber på. Vi kan gi råd i form av det vi har funnet ut her, men også hvor kan du kjøpe brukt, hvilke markeder finnes, hvis du har funnet noe på Finn, kom og spør meg før du kjøper, sier Høyem.
Professoren fra Skottland løfter blikket.
– Så mye av dette handler om identitet. Hver eneste dag uttrykker vi identiteten vår til andre folk. Det å endre måten vi tenker om bærekraft er nødt til å involvere at vi kvitter oss med etablerte mønstre av forbruk. De forbruksmønsterne er knyttet til identiteten vår, som at «jeg er snowboarderen, og jeg må ha det nye brettet, reise til det stedet eller kjøpe en ny jakke eller noe annet». Å kvitte seg med den måten å tenke på, vil kanskje forme nye identiteter, sier Beames.
I forskningsprosjektet har de brukt nye tid på sette seg inn i hvordan de ulike produsentene av friluftsklær forholder seg til bærekraft.
– De må levere på bunnlinja. Det må de forholde seg til. Men vår makt ligger i ikke å velge de eller stille de til veggs. Bruke åpenhetsloven, som gjør at de må gi svar. De må kunne være transparante i produksjonslinja si og sånne ting. Men hvis ingen benytter seg av disse mulighetene, så blir de på en måte ikke ansvarliggjort heller. Så noe av jobben ligger hos oss, tenker jeg, som forbrukere, sier Rosenberg.
– Men én av de tingene vi har sett, er at dette er ekstemt vanskelig å sette seg inn i. Og jeg tenker også for produsentene. Når du har minst 60 ulike merkinger for naturvennlig tekstil, ikke sant, det er en jungel for oss, men det vil jeg tro det også er for de som skal velge hvilke sertifiseringer de skal bruke, sier Høyem.
– Om vi fikk overordnede sertifiseringer som dekker det vi trenger å vite, ville det være mye lettere å sammenligne. Nå kan de dels bruke sertifiseringsordninger som er vurdert av tredjepart og dels slenge seg på et medlemsskap i et eller annet som de bare vurderer selv. Da har ikke en tredjepart vurdert om informasjonen stemmer eller ikke, påpeker hun.
Vi pakker sammen jakkene på Sognsvann. Det er fortsatt disse som er i bruk. Historien ser ut til å ende der, i alle fall når det gjelder det felles innkjøpet av jakker. Uniformeringen, at lærerne på Idrettshøyskolen skulle bli mer synlige, er ivaretatt med tøymerker som kan festes på caps og klær.
Men på veien har forskerne kommet fram til fire råd til den som skal kjøpe nytt friluftsutstyr.
– Vi trenger ikke flere beskrivelser av hva som er problemet, for det kjenner vi til. Men hvordan kan vi faktisk handle for å gjøre en forskjell? Det å kjøpe seg en jakke er kanskje lite i den store sammenheng, men det er også et skritt, da. Og så kan disse disse faktorene kanskje også anvendes når man skal kjøpe andre type turklær og klær generelt, sier Jannicke Høyem.
Friluftslivsstudier på Idrettshøgskolen (NIH)
Norges Idrettshøgskole har rundt 120 studenter som spesialiserer seg på friluftsliv, fordelt på bachelorgrad og viderutdanning. Målet med friluftslivsutdanningenved NIH er å gi studentene teoretiske og prakstiske kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer som grunnlag for å jobbe med mennesker i natur.
Fire kriterier når du skal velge ny jakke
1. Holdbarhet
Holdbarhet kan beskrives på flere måter. Materialet må være sterkt nok til ikke å gå i stykker ved normal bruk. Materialet bør også være fornybart, eksempelvis ved at man kan fornye vanntettheten i plagget etter en tid. Plagget bør også kunne repareres uten å miste funksjonalitet. Disse tre punktene kan beskrives som det vi kaller for fysisk holdbarhet. Klær bør i tillegg ha sosial holdbarhet. Dette innebærer estetiske kvaliteter, slik at klærne kan brukes over tid og fremdeles verdsettes og anerkjennes både av brukeren og omgivelsene.
Holdbarhet bidrar selvfølgelig til at plagget sjeldnere må erstattes med et nytt. Men det kan være vanskelig å vurdere ved innkjøp hvor lenge en ny skalljakke faktisk vil holde. Mange forbrukere baserer i dag egne forventinger om turklærs levetid kun på personlige erfaringer, pris og merkenavn. Forskere har anbefalt å anvende såkalte livssyklusanalyser for klær for å informere dette valget. I EUs nye tekstilstrategi som ble lagt frem i april i år blir det foreslått at produsentene skal få ansvar for tekstilene gjennom hele livsløpet og skal finansiere og håndtere tekstiler når de blir avfall.
2. Naturvennlig produksjon
Naturvennlig produksjon krever inngående kunnskap for å dele i mer spesifikke indikatorer. Vi velger heller å se helhetlig på dette, og er dermed avhengige av eksterne forsikringer slik som Global Organic Textile Standard (GOTS) og Bluesign for å vurdere miljømessig bærekraft ved en skalljakke. Dette er uavhengige miljømerker som vurderer hele produksjonskjeden og stiller strenge miljøkrav. GOTS dekker både miljømessige og sosiale aspekter i hele kjeden fra råvare til ferdig produkt, mens Bluesign har som mål å eliminere all bruk av kjemikalier som er skadelige for mennesker og miljø.
3. Arbeidsforhold
Vi mener at arbeidsforhold ved produksjonsstedet er en viktig faktor ved valg av skalljakke. Hvem arbeider der og hvilke rettigheter har arbeiderne? Hva tjener de? Hvordan bidrar produksjonen til en balansert økonomi, stabile lokalsamfunn og lokal kultur? I tillegg ønsker vi å vurdere menneskerettigheter i produksjonslandet. Dette er faktorer der det er utfordrende å sette grenseverdier og få entydige svar. Også her må vi stole på tredjeparts anbefalinger som GOTS og Bluesign.
Åpenhetsloven trådte i kraft i Norge 1. juli 2022. Loven stiller krav til at alle større bedrifter som selger varer og tjenester i Norge skal undersøke hvorvidt underleverandørene følger menneskerettighetene og sørger for anstendige arbeidsforhold. Forbrukere får rett til å vite hvor et produkt er produsert og hva som er gjort for å sikre arbeidsforholdene. Trolig vil åpenhet bidra til forbedret praksis.
4. Sosio-politiske faktorer
Vår fjerde faktor, sosio-politiske faktorer, er kanskje mer vag, og omhandler sosiale og politiske grunner til å handle – eller avstå fra å handle – fra et spesielt selskap. Dette kan for eksempel bunne i et ønske om å støtte en bedrift i oppstartsfasen, eller heie frem et selskap som donerer deler av profitten til en god sak eller velger mer ansvarlige forretningsmodeller.
Rådene er hentet fra artikkelen Skalljakke –skal, skal ikke, der forskningsprosjektet er sammenfattet på norsk. Artikkelen er publisert på utemagasinet.no. Der finner du også lenke til den vitenskelige artikkelen The Jacket - Sustainable Clothing Choices in Outdoor Education, som er er publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Environmental Education.
