Først – hva er egentlig skifeller? Jo; det er en slags duk som festes på skiene for å gi feste i motbakke.
Skifeller av dyreskinn har trolig vært i bruk like lenge som ski, altså mellom 5 og 10.000 år. Hjortejegere i Altajfjellene har feller av hesteskinn, som gir glien (medhårs) og festet (mothårs) de trenger for å jage byttedyrene i dyp snø.
I dag bruker de fleste av oss feller laget i mohair eller nylon. Det fins også feller i plast og selskinn, men disse er uvanlige. Det er først og fremst materialene som skiller de forskjellige felletypene, og derfor er materialet avgjørende for hvilke skifeller du bør velge. Prisene varierer fra 1500 til rundt 3000 kroner for feller til topptur.
Vi har testet feller fra mange forskjellige merker. Sveitsiske Pomoca har imponert med blant andre Free Pro 2.0, som er godt egnet for frikjørere,og den raske fellenClimb Pro S-Glide. Det kanadiske merket G3 har svært god markedsposisjon i Norge, blant annet på grunn av modeller som Minimist Speed og klassikeren Alpinist.
Colltex lager eksklusive feller i tynt, mykt og lett materiale - Palü Mohair er blant de flotteste modellene. Contour har fokus på brukervennlighet, og Hybrid Mix er fine skifeller med lim som gjør de svært enkle å håndtere. Kohla Multifit Mohair Mix er en annen fin modell fra en annen produsent.
I våre tester har vi vektlagt gli, feste og brukervennlighet. Alle fellene har gjennomgått en lik test av gli og feste; ved gåing rett opp en 33 grader bratt motbakke og kjøring rett ned en forhåndsbestemt trasé med fellene på. Men variasjoner i lengde og bredde på fellene gjør at gli- og feste-testen ikke kan sammenlignes direkte. Det vil også være variasjoner i gli og feste etter temperaturen i lufta og snøen.
Merk at Pomoca og Colltex lager også feller for andre merkenavn, slik at deres modeller ofte fins med andre navn.
Flere skimerker tilbyr egne spesialtilpassede feller til sine ski. Da er toppfestet gjerne en plugg eller hempe som festes i et hull eller hakk i tuppen på skien. Dette fungerer godt, men har den ulempen at du ikke kan bruke disse fellene på andre ski. Velger du denne løsningen, har du heller ikke valget mellom ulike materialer og egenskaper på fellene. De fleste av disse skispesifikke fellene er laget av en av produsentene som er nevnt i denne artikkelen, og med litt research kan du finne ut hvilken av felleprodusentens egne feller den tilsvarer.
Skifeller må i varierende grad tilpasses skiene de skal brukes på. De fleste feller har ferdigtilpassede lengder, men finjusteringen av bredden må gjøres med en medfølgende kniv. På noen modeller må du også tilpasse lengden selv, som i praksis betyr å montere enten fram- eller bakfestet selv. Hvor mye innsats det krever varierer, og i vår test av toppturfeller er denne jobben en del av vurderingene.
Materialer i skifeller
Nylon/ syntetfiber: Slitesterkt og rimelig materiale som er godt egnet for feller. Gir ofte veldig bra feste, men har ikke like god gli som de mer kostbare materialene.
Mohair: En type garn laget av ull fra angorageit, som gir svært god glid i kombinasjon med bra feste. Har ikke samme slitestyrke som nylon, og koster mer.
Aluminium, plast og gummi: Klipsene som fester fellene foran og bak er vanligvis laget i disse materialene. Her fins mange varianter, og det gjelder å se etter noe som passer skiene dine og ikke er knotete å bruke med hansker eller votter på.
Plast og selskinn: Fischer hadde i sin tid vedlikeholdsfrie plastfeller i sin produktlinje, men dette har de gått bort fra. Det fins også feller i selskinn, som brukes av noen få entusiaster. Fordelen med selskinn er svært god gli på tørr snø.
Hvilken felle som passer deg avhenger av hva slags turer du går og hva du prioriterer. For turer med lange anmarsjer, eller hvor det er en del opp og ned før du når toppen, er glid sentralt, og viktigere enn mange tror. Du sparer mye krefter ved at fellene glir lett i stedet for å løfte eller presse fellene fremover.
På langturer eller turer du vil gå fort vil derfor ofte mohair være det beste valget. De dyreste fellene for konkurranser i randonée er laget i mohair, fordi det gir best gli og slitestyrke er mindre viktig. Rene mohairfeller er dyrere enn nylonfeller.
På bratte turer hvor godt feste er viktigere enn god gli er syntetfibre bra. Klarer du deg med litt dårligere gli på flatene, mens du først og fremst være sikker på å slippe glipptak i motbakkene, er det liten grunn til å bruke ekstra penger på mohairfeller.
De mest populære fellene er vanligvis laget i en miks av mohair og nylon – på den måten kan du utnytte de beste egenskapene til begge materialene.
Feste og glid er uten tvil de to viktigste egenskapene til skifeller. Likevel er det også andre ting du og bør være oppmerksom på når du kjøper feller. Klips eller fester foran og bak sikrer at fellene sitter godt på, og at snø ikke kommer seg inn mellom felle og ski. Pass på at de passer med skiene dine.
Nylon/ syntetiske feller: Feller i dette materialet er for deg som vil ha høy slitestyrke og lav pris, og er mindre opptatt av vekt og gli. Hvis du går relativt få toppturer hver sesong og ikke setter høy fart i motbakkene i fokus kan dette være materialet for deg.
Avanserte brukere som vil bevege seg langt og/ eller fort velger gjerne andre materialer.
Miksfeller – altså feller laget i både nylon og mohair: De fleste finner skifellene sine her. En miks med 70 prosent mohair og resten nylon er ganske vanlig, og da får du relativt slitesterke feller med god gli og godt feste til en ålreit pris.
Men skal du maksimere hastigheten og minimere vekten – eller du vil bruke minst mulig penger – kan andre materialer være bedre egnet.
Mohairfeller: Syns du det er greit å legge litt ekstra penger i å ha de letteste fellene med best gli og ålreit feste, da er mohair et godt valg. Rene mohairfeller er bra for deg som vil ha de beste egenskapene både når fellene ligger i sekken og når du skal gå fort.
Styr unna mohair hvis du vil ha lang levetid, lite vedlikeholdsinnsats, lav pris og best mulig feste.
Slik tar du best vare på fellene dine
Vanlig skivoks gir fellene bedre gli, samtidig som det hjelper mot klabbing (snø som fester seg i fellene), og fungerer som impregnering og øker levetiden på fellene. Det fins egen fellevoks, men en klump glider som du gnur på holder i massevis. Et annet knep for å få bedre gli fikser du med saks.
Gode rutiner når du tar fellene av og på er smart. Unngå å få smuss i limet på undersiden av fellene, og øv gjerne på å ta av fellene effektivt i vind. En fin måte er å skrelle av halve fellen, og brette dem sammen idet du begynner med den andre halvdelen. Eller ta av hele fellen, og bruke kneet som «knekkpunkt» når du bretter fellene sammen.
Det samme gjelder snø. Ser du at turkompisen din har bakfeste som slenger løst, si fra, så slipper han eller hun å få snø innunder fellene. Sliter du med dårlig lim og slappe feller; ta dem av og tørk dem i vinden eller sola, eventuelt inn mot kroppen en stund, så blir det bedre.
Vær nøye når du tar på fellene. Det er viktig å ha noen millimeter såle + hele stålkanten synlig midt på skiene. Dette gir bedre feste ved skrå gange, og kan være viktig for å unngå utglidning på hardt føre.
På turer med tørr snø, gjerne pudder hvor du går flere runder, er det vanskelig å unngå snø mellom fell og såle. Det fører fort til at fellen sitter dårlig. Da kan sportstape eller gummistropp være løsningen for å feste fellene.
Oppbevaring av skifeller
Limet under fellene liker ikke høye temperaturer. Derfor bør du tørke fellene i romtemperatur eller kaldere, ikke over ovnen eller foran peisen.
Produsenten G3 anbefaler at skifeller langtidslagres i fryser. Dette sparer limet mest mulig, og det er all grunn til å tro det gjelder for all typer skifeller. Legg derfor fellene i fryseren ved sesongslutt, og la dem ligge der til vinteren er tilbake og du skal bruke dem
Mange feller selges med et slags mellomleggspapir (felleduk). Dette er stort sett unødvendig å bruke, de fleste syns det er enklest å brette hver fell sammen, lim mot lim. Fordelen med å bruke felleduken er at fellene blir lettere å ta fra hverandre, spesielt når det er flere minusgrader
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.