Ski-stæsj som aldri skulle sett dagens lys

Det er noe med tiden, at vi tenker på det som er mote i dag som skikkelig innafor og toppen av tech. Så går det 15 år, du ser tilbake og grøsser over hva i all verden det var man tenkte på den gang. Her prøver jeg å se tilbake på utstyr fra før min tid etter noen av de verste eksemplene. Kanskje vi finner noen eksempler fra relativ samtid også.

Rear entry-sko

Populære på 70- og 80-tallet og jommen også på deler av 90-tallet. Jeg har sett folk i Salomon SX92-sko i heiskøen sjøl, og det er litt som å bivåne en av disse veteranbilene med en sofa i forsetet. Kult og kanskje comfy, men når det kommer til praktisk bruk og nytte må det finnes noen betenkeligheter.

Sko du kunne gå inn i bakfra hadde rykte på seg for å være varme og komfortable. De var også populære for skipatruljen, siden de var lettere å fjerne fra en knust ankel enn stilen vi er vant med i dag. Problemet var at de var innmari baktunge, og som du kanskje ser på bildet, ganske umulige å lene seg inn i. Det er lett å gi skikompisen din tyn for å havne litt bakpå, med disse skoene får du anledning så ofte at det kan ende i mobbing.

Les også

Stor test av toppturstøvler

Her får du vite hvilke toppturstøvler som er best i test og hva du bør tenke på når du skal kjøpe randonee sko.

Skier's edge

Husker du alle reklamene på TV-shop for de derre treningsmaskinene som kunne brukes til absolutt alle øvelser? Dette er ikke en av dem. Den kan bare brukes til en eneste øvelse, og det er å jokke frem og tilbake på skrøpelige gummistrikker i stua di. Ellers oppfyller den samme funksjon som TV-shop-greiene, at den passer best lagret under senga det meste av tiden. 

Denne maskinen skal visstnok ha blitt brukt av alle slags skilandslag for treningshensyn istedenfor å bare dra opp på Juvass som vanlige folk. Når jeg undersøkte videre, fant jeg ut at selskapet jommen meg finnes enda, og lever i relativt beste velgående. Nettsidene viser derimot hvor gammeldags operasjon de har. Du kan ikke bestille eller finne prisen på maskinen online, men du kan derimot sende dem din kontaktinfo og motta en katalog i posten!
Prisen for maskinen med frakt og toll er rolig over 15.000 kroner, og det finnes mye ekstrautstyr til. Da må jeg si at det finnes smartere ting å bruke pengene på, som for eksempel å donere de til Obama så han kan doble de for deg.

Nava-bindinger

Disse torturredskapene hadde visstnok en kort storhetstid på 80-tallet, i følge wikipedia. De skulle visstnok gjøre en bedre jobb på å overføre kraften i sideveis bevegelser til skiene dine, men ser til gjengjeld ut til å være veldig gode til å overføre kraften fra feilslag rett inn i legger og knær. 

For å bruke disse, måtte du også gå med en spesifikk type sko som lignet Moon boots, og selskapet skrøt av at de var varmere og mer komfortable enn plastsko. Det kan godt være, men prøv å stå baklengs i de her og se hva som skjer! Ekstra bonuspoeng for at Nava-bindingen legger kraftoverføringen bak hælen din, så lykke til med å ha kontroll over skituppene i tett bjørkeskog med disse på.

Les også

Dette er de beste toppturbindingene

Slik finner du rett binding for topptur og randonee, enten du er mest opptatt av lange motbakker, fete nedkjøringer - eller begge.

Skredsnor

På bildet sees en moderne versjonen av skredsnoren fra 2010. Og på den tida var det faktisk fremdeles et ganske legitimt alternativ til å bruke sender/mottager.

Ganske enkelt var konseptet å dra en snor etter deg som en hale når du kjørte, eller ferdtes i skredterreng. Garantert å være irriterende om noen skulle tråkke på den og hekte deg, og ikke helt garantert å være til hjelp om du skulle bli begravet under tonnevis av snø.

Disse snorene var gjerne opptil 50 meter lange (gjerne med en ballong på enden e.l.), og har blitt brukt som skredmetode siden første verdenskrig. For all del ikke en så dårlig idé, men også en god måte å sikre at kompisene dine må begynne å grave etter deg 50 meter unna der du egentlig ligger.

Dynafit Beast-bindinger

Disse her har jeg personlige problemer med, og tresifret antall turdager på. Kjøpt da jeg skulle begynne med ordentlig toppturgreier - på tilbud. Fordi de tilfeldigvis alltid var på tilbud. Når noe alltid er på tilbud, må det være en grunn til det, sa jeg ikke til meg selv i kjøpsøyeblikket.

De var temmelig dyre i utgangspunktet, ganske tunge, krevde at du måtte drille høl i skoene og sette på et metallhorn for å funke, og det gikk ikke an å gå på dem uten hælløfteren på nivå 1.

Dynafit brukte mye ressurser på utviklingen av Beast-bindingen, ment som et steg opp fra de vanlige Radical og Vertical-bindingene som de var i ferd med å miste den eksklusive retten til å produsere. Særlig tåbindingen var et interessant byggverk. Den var veldig utsatt for is og snø, og hadde en lei tendens til å knekke og simpelthen bli ødelagt. Det ble såpass ille at Dynafit sluttet å selge Beast med disse tåbindingene - du fikk istedenfor med tåbindinger fra den langt mer pålitelige Radical ST.  

Beast-bindingen ble fjernet fra markedet etter et par sesonger, og en serie ski, sko og jakker markedsført med navnet istedenfor - for å fjerne all assosiasjon, sannsynligvis.

Den ødelagte tåbindingen min ble erstattet på garanti, men selvfølgelig gjentok det samme problemet seg på det nye paret. De funka liksom, men hver gang man gikk ut av de, som man måtte på toppen før nedkjøringen, var det en risiko for at de streiket totalt. I tilfelle rottefelle gikk jeg på topptur i flere år med en reserve-tåbinding og et skrutrekkersett (med flere forskjellige torx-bitt) i sekken. Da fikk jeg i det minste brent noen ekstra kalorier.

Glætte, toighte skiklær

OK, vi skal være veldig forsiktige med å disse skimote, for gudene vet at vi alle har begått skiklær-relaterte overtramp en gang i tida. Rekk opp hånda den som var med på onepiece-bølgen? Eller som fremdeles er i den? Eller hva med den gang alt skulle være så "bæggi" at du kunne bruke skibuksa som kite på Ustaoset?

Les også

60 tester av skibukser for topptur og frikjøring

Nye tester av vinterens skibukser: De beste skibuksene kan brukes til både frikjøring og topptur i all slags vintervær – men er du mer opptatt av det ene eller andre kan det være lurt å velge mer spesialiserte skibukser.

Vi må derimot innom en bestemt type mote fra 70-tallet, illustrert over. Da skulle klærne være det motsatte - supertight, og de skulle kunne zippes sammen i livet, i tillegg til denne sjarmerende slengbukse-stilen som 70-tallet er kjent for. Det er ingenting stiligere enn å stå på ski i korsett! Om du kom til å gå på trynet i farta var det ingen demper på moroa - klærne sikret at du skled videre i samme fart, som om du nettopp hadde falt av Ducatien din på Rudskogen.

Har du tips til flere sjuke greier som hører hjemme i denne artikkelen? Send en mail!