Skarpe stålkanter og godt preparerte såler øker skigleden både i alpinbakken og på topptur. Her får du et grunnkurs i hvordan du sliper stålkanter og får fram den gode gliden.
PREPPING: Terje Strand fra Onkel Pudder i Oppdal viser hvordan du kan preppe skiene. Foto: Martin I. Dalen
Lesetid: 9 minutter
Alle alpinski, frikjøringsski og randoneeski er konstruert for å fungere ut fra et visst sett betingelser - at sålen er jevn og glatt og at kantene er jevne, skarpe og er slipt i riktig vinkel. Dersom en kommer for langt vekk fra dette - for eksempel at sålen er tørr og oppripet og kantene hakkete og sløve - fungerer ikke skiene slik de er tenkt å gjøre.
De kan bli tråe, være tunge å svinge med eller ha dårlig kantgrep. En god løsning kan være å levere inn skiene til et verksted for full prepp, med steinsliping av sålen og oppsett og sliping av kanter. Samtidig koster dette mye, og gjentatt plansliping vil ta bort mye av såle- og kantmaterialet og forkorte skienes levetid.
Du må uansett gå over skiene mange ganger mellom hver hovedpreparering på verksted, for at de skal holde seg like gode å kjøre på hver skidag.
Mye av det nødvendige vedlikeholdet kan du heldigvis gjøre i din egen bod med relativt enkelt utstyr - slik som vedlikehold av kanter, voksing av såle og reparasjon av små sår i sålen.
Stålkantene er viktigst
Skarpe stålkanter er antakelig den viktigste delen av skipreppinga, og det er her de fleste vil merke aller størst forskjell. Mange kjører med sløve kanter og har dermed fratatt seg selv muligheten til å få skiene til å sitte på hardt føre.
Selv om en ikke trenger å ta det så langt som konkurransealpinistene, som gjerne sliper kantene før hver trening, er det også for frikjørere lurt å gå over kantene etter noen dagers bruk.
Hva trengs av utstyr?
SKRUSTIKKER: Det er absolutt en fordel å ha et sett skrustikker så du får festet skiene ordentlig til en benk eller et bord. Et sett i tre deler er vanlig, der den midtre delen er selve skrustikka som holder skien fast, mens de to andre delene er støtter for fremre og bakre del av skien. Holderne fra Happy Norwegian er et prisgunstig alternativ.
FIL: En fil spesielt for preparering av ski finner du også i skibutikken. Disse filene er hardere enn ordinære filer fra jernvarehandelen.
DIAMANTBRYNE: Gode skibutikker selger filer og diamantbryner med passelig hardhet og grovhet for skibruk. Grovhet på 400 er godt egnet til finishen etter filing eller lett vedlikehold mellom skidagene.
PANSERFIL: Grov fil med buede tenner, effektiv, men fjerner fort mye stålkant.
FILHOLDER: Det går an å file og bryne på frihånd, men jevnest og best resultat får du med en filholder. Denne holder fila i en konstant vinkel i forhold til kanten. Filholdere finnes i mange varianter, med fast eller justerbar vinkel - sidekanten står ikke helt vinkelrett på sålen, men «ligger» litt innover.
En vinkel på 87-88 grader fungerer godt til det meste - rennski har gjerne noe spissere vinkel enn frikjøringsski, 86-87 grader. Det finnes også holdere som du kan bruke til sålekanten, og noen som kan brukes til begge deler. Holdere med fast vinkel vil som regel være mer presise og stabile i bruk enn de justerbare.
Hvordan filer du kanten?
Til å begynne med kan du konsentrere deg om sidekanten. Bruk en gummistrikk eller skireim til å dra skistopperne opp slik at de ikke er i veien. Fest fila i holderen og dra mot deg i lette, lange drag. Når du kan høvle spon av fingerneglen med kanten er den skarp.
Dersom kantene er svært sløve, kan det være praktisk å starte med et drag eller to med panserfila, den aller groveste filtypen, før du går over på en finere fil. Det er lett å ta mye av kanten med panserfila så vær lett på hånda og ikke overdriv!
Etter filinga tar du fram brynet og drar lett langs sålekanten, dette tar bort graden – den lille kanten av filspon som fila har lagd. Fest til slutt brynet i filholderen og ta noen drag over sidekanten igjen. Når du først har fått kanten jevn og skarp, kan den ofte vedlikeholdes med en rask omgang med brynet før neste skidag.
For 600 – 700 kroner har du stort sett det som trengs for å kunne slipe stålkantene på alpinskiene selv. Slik gjør du det.
Hva med sideveggen?
På noen skipar bygger materialet i sideveggen (som oftest plast) for mye ut, slik at det hindrer fila å få ordentlig tak på stålkanten (et tegn på dette er at det setter seg mye materiale fra sideveggen i fila). Du må da høvle av litt av materialet i sideveggen med et eget verktøy (bilde).
Dette verktøyet brukes på samme måte som en filholder, med lette drag langs hele skiens lengde. Her bør du ta bare akkurat så mye som trengs for at fila skal, ta og gjenta prosessen senere, når du har behov for å file mer på kanten.
Prepping av sålekanten
Du har sikkert hørt om hengende kant. Det betyr at kanten på beleggsiden «henger» litt i forhold til sålen, gjerne ½ -1 grad avhengig av bruksområdet til skiene. Uten denne lille vinkelen vil skiene lettere hekte i snøen eller skjære ut og blir vanskelige å kjøre på.
Vanligvis trenger du ikke gjøre stort med denne siden av kanten, den lille vinkelen er som regel satt opp fra fabrikken (eller verkstedet hvis skiene er planslipt). På noen skipar kan likevel kantene være helt plan med, eller til og med stå høyere enn sålen. Du kan sjekke dette ved å presse skiene sammen og «gni» sålene mot hverandre sideveis. Hvis du hører lyden av metall mot metall er kantene for høye. Du må da file sålekanten.
Det finnes egne filholdere til dette, en annen metode er å ta et par runder teip rundt fila, som så legges diagonalt på tvers av sålen når du filer, med teipen over motsatt kant av den du filer. Teipen løfter da fila litt på den ene siden og gjør at kanten får en vinkel i forhold til belegget. Det går an å farge stålkanten med en mørk tusj for å se hvordan fila tar.
Skal skiene sløves foran og bak?
Med gammeldagse, lange ski med lite innsving, svingte i større grad ved å dreie skiene, og da ville skarpe kanter foran og bak lett hekte i snøen. Nyere skimodeller med mye innsving er ikke ment å dreies på den måten - de svinger ved at en bikker dem på kant, og er lagd for å kjøre på skjær i større del av svingen.
Da bør hele kanten være skarp, sløving er aktuelt kun i bøyen lengst fram på skia og eventuelt helt bakerst. Bruk i så fall et bryne eller slipepapir med fin korningsgrad. For ski med rocker og taper (avsmalning av tupp og bakski) kan en sløve kantene der innsvinget slutter og avsmalningen starter foran og bak.
Hvordan få god glid?
Å vokse sålen er enkelt og krever ikke så mye utstyr. Det gir bedre glid og beskytter sålen mot uttørking og slitasje fra snøen. Akkurat hvilken voks er ikke så farlig for folk som ikke kjører på tid, bruk en middels hard voks (ofte rød/rosa farge hos voksprodusentene).
Her er det greit å ha noe å legge skiene på, for eksempel to trebokser eller skrustikkesettet du brukte når du tok kantene. Så trenger du noe å varme voksen med, enten et smørejern eller et gammelt strykejern (ikke ta mor/fars nye dampstrykejern!).
Før du smører, kan det være lurt å ta noen drag med en myk stålbørste eller messingbørste dersom du har det. Det gjør at du renser sålen for rusk og skitt, fjerner uttørket sålemateriale på overflaten og får fram «frisk» såle som glir bedre.
Voksen dryppes på og jevnes utover med det varme smørejernet. Temperaturen på jernet skal være slik at voksen smelter lett, men ikke så varm at det ryker kraftig. Husk å holde jernet i bevegelse hele tida. Når voksen har blitt kald, skraper du sålen med en sikling (plastskrape). Det blir da et syltynt lag voks igjen på sålen. Til slutt kan du gå over sålen med noen drag med børsten igjen, men for den som ikke skal ha startnummer på brystet er ikke dette viktig.
En annen metode, som er rask og gir mindre forbruk av voks, er å gni voksen utover sålen og deretter smelte den inn i sålen med et fiberpapir (fiberlene) mellom smørejernet og sålen. Da slipper du å sikle, altså skrape voksen av igjen.
Skiene er klare til bruk rett etter voksingen, eventuelt etter noen drag med børsten. Dersom du ikke vil styre med smørejern og søl fra smeltevoksen, har det de siste årene har det også kommet flere typer voks i flytende form som ikke krever oppvarming. Disse påføres som regel med en klut, før en gnikker eller børster av det overflødige og får fram en glatt overflate. Denne typen voks er vesentlig enklere og mindre tidkrevende å bruke, men holder antakelig ikke like lenge som en prepp med fast voks.
Hvordan behandle hakk og riper i sålen?
Hvis det ikke er alt for store skader, kan du ofte fikse dette selv. Kjøp en remse med p-tex (sålemateriale). Denne tenner du på i enden og lar materialet dryppe ned i såret i sålen, til fyllingen ligger litt høyere enn resten av sålen.
Deretter skraper eller skjærer du av det overskytende med noe skarpt, for eksempel en stålsikling eller en grov panserfil. Så kan du gå over til slutt med fint sandpapir.
Et forholdsvis nytt produkt på markedet er et pulver som drysses i såret i sålen og jevnes utover. Deretter drypper du på en herder som gjør at materialet blir hardt på under ett minutt. Dersom det er store sår i sålen, vil disse hjemmereparasjonene ikke holde over tid.
Løsningen er da å levere skiene til et verksted som stanser ut sålen i området rundt skaden og limer inn en bit nytt sålemateriale.
Hvordan gå fram når det er virkelig lenge siden siste prepp?
Dersom kantene er svært sløve og sålen er i dårlig forfatning, kan det være lurt å levere inn skiene til en full service, med plansliping av sålen og oppsett av kanter. Du vil da få en jevn og plan såle, og skarpe kanter med riktige vinkler til skienes bruksområde.
Du får da et utgangspunkt som du ganske enkelt kan vedlikeholde selv. Som med mye annet vedlikehold, er det bedre å holde på jevnt og lite enn å ta sjeldne skippertak.
Ekstra tips:
Husk å ta skiene ut av skiboksen og tørk av såle og kanter etter bruk. Da unngår du at kantene er rustne neste gang du skal bruke dem. Og før du setter skiene bort for sesongen - vokse dem så sålene ikke tørker ut
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.