Fri Flyt er invitert til Nevados de Chillan sør i Chile, til lansering av Markers hemmelige toppturbinding. I tre uker har grupper utvalgte skijournalister, fjellguider og representanter for distributører og viktige butikker kommet hit for å se, ta på og prøve et produkt ulikt annet på markedet. Når jeg ankommer lodgen ligger svarte duker over bindingene, som blir høytidelig avduket på kvelden. En tre år lang prosess er brakt til sitt klimaks. Etter første dag på ski, setter jeg meg ned med Markers sjef for produktutvikling, tyskeren Michael Mangold.
LES OGSÅ: Markers topp secret
LES OGSÅ: Første tech-binding med ekte DIN
– Vi har visst lenge at pintech ville bli stadig sterkere i turmarkedet. Som alpinbindingsprodusent var vi opptatt av løsninger som ikke gikk ut over sikkerheten, med uønskede utløsninger og så videre, sier Mangold, som har ledet arbeidet med å få bindingsprodusenten på banen med en binding som tilfredsstiller de mest kresne toppturentusiastene.
Marker har valgt «pintech» som sitt begrep for toppturutstyr av den typen som Fritz Barthel patenterte for 30 år siden. Dermed gav navnet på det nye medlemmet i kongefamilien seg selv: Duke, Baron og de andre har fått selskap av Kingpin. Lenge ville Marker ha utløsermekanismen foran, som på alpinbindingene deres. Men de kom fram til at det ble for ustabilt og endte opp med en løsning som er svært lik konkurrentenes.
– Fokuset vårt var å lage en stabil tå uten for mange bevegelige deler, sier Marker-ingeniøren.
Det oppsiktsvekkende med Marker Kingpin begynner bak tåpartiet. Hendelen for å bytte mellom gå- og kjøremodus er midt under skoen. Bak der er skistopperen. Oppå den er en plattform som hælen står på.
– Alle pintechbindinger har en stabil tå, men bak står du i lufta på to små pinner. Her står du på en solid plattform. Det gir en helt annen kraftoverføring, sier Michael Mangold.
I FELT: Marker Kingpin i kjøremodus. Fest tådelen på støvelen som på en annen pintech-binding og klikk hælen i lås som på en alpinbinding. Foto: Erlend Sande
Selve bakbindingen ligner på den vi kjenner fra Markers alpinbindinger. Men utløsermekanismen virker ved at bindingshuset roterer, akkurat som bakbindingene på andre pintech-bindinger. Og den holder altså hælen fast uten pinnene. Det ser enkelt og logisk ut.
– Hvorfor har ikke noen gjort dette før?
– Mange har nok tenkt på det, men det er ikke så enkelt når det kommer til detaljene, sier Mangold.
Han viser meg de patenterte hjulene på sidene og glideskinnen under plattformen. Disse detaljene reduserer friksjonen og sørger for at bindingen løser ut presist. Dermed er dette den første pintech-bindingen som har fått godkjenning etter DIN/ISO-standarden for randonnéebindinger. Tidligere har dette vært forbeholdt rammebindinger som Fritschi Diamir og Marker Tour. Andre pintech-produsenter skal være i ferd med å få tilsvarende godkjenning nå, men Kingpin har det altså helt fra starten av. Den kraftigste versjonen har DIN-skala til 13.
– Jeg ser ikke noe poeng i å lage en med DIN 16. Grunnen til å folk strammer fjærene er ofte at de opplever uønskede utløsninger. Med vår binding kan du kunne kjøre med korrekt DIN etter vekt, kjøreferdigheter, sålelengde og så videre. Og skal du hoppe kjempehøye klipper, anbefaler jeg uansett en Duke, som vil absorbere slag enda bedre, sier han.
BAKBINDING: En alpin bakbinding med roterende bindingshus sørger for sikkerheten. Foto: Erlend Sande
Kingpin har en rekke detaljer som Marker-representantene snakker seg varme om. Den elegante låsen på skistopperen. Hælløfterne i to høyder. De har også jobbet hardt for å få vekten ned på et nivå som matcher de viktigste konkurrentene mest mulig.
– Den ser tyngre ut enn den er, slår Mangold fast.
Der en tilsvarende del på Duke-bindingen er laget i stål, har de brukt en karbonfiberskinne støpt inn i glassfiber i mekanismen som skyver bakbindingen mellom gå- og kjøremodus. De gullfargede metalldelene er laget i varmesmidd aluminium hos klatreutstyrsprodusenten DMM i Wales.
– Kan dere lage det enda lettere i framtida?
– Ja, jeg har ikke tenkt å pensjonere meg ennå, ler utviklingssjefen og viser fram noen ståldeler som det kan være mulig å bytte med lettere metall.
I desember ble de første 50 testparene laget. Mangold forteller at bindingene nå er testet i 750.000 høydemeter motbakke og mer enn en million høydemeter nedkjøring. En gruppe var på hemmelig oppdrag i Lyngsalpene i mai, og i Alpene har mye av testingen har foregått nattestid med hodelykt, for at ingen skulle oppdage det.
– Hvorfor det strenge hemmeligholdet?
– Jeg har jobbet i 15 år med bindinger hos Marker, og synes at hver gang en turbinding lanseres er det problemer i starten. I stedet for å presentere noe halvferdig halvannet år før det kommer på markedet, ønsket vi å presentere et ferdig produkt. Derfor ville vi ikke at noe skulle komme ut før vi var klare, sier Michael Mangold.
Se flere bilder av bindingen i galleriet under artikkelen og filmene! Test av nyheten får du i Fri Flyt #106 som kommer 25. september.
Stian Hagen om Kingpin:
Markers reklamefilm:
Teaser:
I STEGET: Kimberly Beekman fra Ski Magazine og Stian Hagen i passiar under testing i Nevados de Chillan. Foto: Erlend Sande
