Det er så mye snø det.
127cm er høyden på en liten unge!
På søndag stod vi opp 05:30 for å være først i køen. Ikke heiskøen, men bilkøen opp Little Cottonwood Canyon. Veien ble stengt klokken 20:00 kvelden før og skulle åpne tidligst 08:00. Da gjelder det å være tidlig på´n. Så da klokken bikket 06:45 var vi på plass i køen. Setene i bilen ble rullet ned, soveposene tatt på og havregrøten som var lagd kvelden før ble dratt frem. Heldigvis hadde vi kaffe. Da klokken nærmet seg 08:00 begynte køen og bevege på seg og i det siste krysset før man kjører oppover dalen stod det fire politibiler å sjekket at man hadde 4x4 eller vinterdekk! Takk og lov for at leiebilen har det!
30 minutter senere var vi på plass i Alta Ski Area. Jeg tok på støvler mens Veronica, min søster, tok skiene våre og løp for å legge de i køen. Slik sikrer man seg bedre plass i heiskøen her! Mens vi ventet spent på at anlegget skulle åpnes overhørte vi at det var gått et skred over veien. En bil ble tatt og dratt med ut av veien. Det gikk heldigvis bra med alle i bilen, men dette betød også at det ikke kom flere i anlegget enn de som var i køen. Veien var stengt og ingen kom opp dalen og ingen kom ned dalen. Country club var et faktum!
Les også dette intervjuet vi gjorde med Lisen før jul.
Når du tar heisen opp og bare hører folk heie på de som kjører under heisen og gledeshyl høres fra skogen da vet du at dette blir en bra dag på ski! Og når det i tillegg snør og snør og snør og snør - da blir det ikke stort bedre! Dagen vår startet opp Wildcat, også populært kalt “The Kitty”. Wildcat er en sjarmerende eldre skiheis uten sikkerhetsbøyle. Her får du mest kjøring på kortest tid og det er litt som en heftig intervall trening. Det var så mye snø at man kunne kjøre hva som helst! Det er rett og slett spinnvilt. Det er faceshot etter faceshot og bare store glis å se overalt. Når du tar første svingene og det er faceshots over hodet - den følelsen er helt fantastisk!
Har du fått med deg Bergtatt?
Vi fikk inn flere runder på Wildcat før vi begynte å ta Collins heisen. Denne gir litt lengre runs, men tar også litt mer tid. Ettersom Alta Ski Area åpner mer og mer terreng blir Collins heisen den man kjører. Da følger du High-T bortover (tidenes mest humpete travers hvor alle konkurrerer om å komme først) til du kommer til et hjørne og runder rundt. Etter en kort travers på baksiden er du på toppen av High Boy. Dette er runnet man alltid skal avlsutte dagen med. Fra heiskøen i Collins kan man se hele High Boy runnet. Derfor må man også kjøre hele runnet i et, uavhengig av størrelsene på kulene som bygger seg opp der. Denne dagen var det ikke tidenes kuleløype, men en gigantisk lekeplass med pudder hele veien ned. I bunn venter slitne lår og store glis.
Når klokken bikker halv tolv begynner det å dabbe av med folk. Noen har begynte å kjøre andre heiser som er åpnet mens andre har gått inn på kafeen Goldminers Daughter for å jobbe remotely. Det kryr av laptoper og øl i andre etasje og jeg tror ikke man finner en bedre arbeidsplass. For oss ble det færre å konkurrere om pudderet med. Etter en rask lunsj hvor vi overhørte to-tre stykker si “Backside was unbelievable” skjønte vi at vi måtte sjekke det ut. Bakside er den beryktede åpne siden til Alta hvor det alltid havner mye snø. Er du heldig og være der når det åpner så kan du vente deg en minnerik tur! Den eneste nedsiden er at det er en lang side-step med et preg av førstemann over seg. Altså om du er treig blir du forbigått. Når klokken er ett og du fremdeles får kjørt urørt pudder i et av verdens puddermekka så vet du at du har en god dag på ski!
Jeg bodde her i Utah i tre år, og tror aldri jeg har hatt en så bra dag som den søndagen. Og det er ikke bare søndagen som var bra. Vi har nå vært her i snart tre uker, og vi klager ikke. Det er få steder det er like mye snø som her. Da vi kom hit fikk vi høre at kun Revelstoke har mer snø enn Alta Ski Area. I dag bikket de base på 300 inches, altså over 700 cm. Det bare snør. Og det skal snø mer…
