Canadas beste catskiing

Her i Selkirk Mountains kommer det femten meter snø i året. Heldigvis er det lafta taket over oss dimensjonert for påkjenningen. Bak verandaen kan man skimte trær. Eller – du veit at det er trær på grunn av trafikk-koné-formen.

Trærne er nedsnødde, de og.

Gira på skikjøring i Canadas legendariske puddersnø? Les mer her!

BAK TRÆRNE, over trærne, mellom trærne, finnes det store åpne bowler, fine, slyngende glenner og puter stablet oppå hverandre. Denne delen av Selkirk Mountains kalles Meadow Mountain, og det var her cat-skiing starta.

Vi befinner oss en og en halv time nord for Nelson, en av Canadas triveligste byer. Allan og Brenda Drury hadde reist gjennom British Columbia sommer som vinter, de hadde sovet i gamle tømmerkoier, de hadde gått lange skiturer gjennom villmarka, de hadde stirret på topografiske kart.
Alt for å finne dette stedet.
De åpnet i 1975. Det ble raskt så populært at ventelistene var oppe i over 4 år.
I dag er vår tur.

CAT-SKIING kalles gjerne fattigmannsheli. Man kan se likhetene – du har med guider, står på ski i grupper, har motorisert, støyende hjelp på turen opp.
Men de rike kan ha heliene i fred.
En cat kan kjøre uansett vær – det finnes ikke no-fly for beltemaskin som ikke kan fly. Du får litt mer tid på deg til å hente deg inn på turen opp, slik at låra holder lenger.
Og – det er mer sosialt. Det merker vi her i baren. Ute snør verandaen ned.

DE FØRSTE ÅRENE  etter at Selkirk åpnet, fulgte mange i deres beltevognsspor. Resepten var den samme: En visjonær eks-skiboms som eier, en rustikk lodge og en dieseldrikkende beltevogn du måtte kjæle med for å lure i gang.

I vår tid finnes det et stort utbud av cat-skiiing. Alt fra en-dags-opplegg nær skidestinasjoner der du må smøre matpakka sjøl, til ukesopplegg på luksushytter lang fra folk dit du blir flydd inn med heli og matet med ansiktskrem og Michelin-mat. 

HOS SELKIRK bar trærne hettejakker med snø, med hetta godt trukket over tretoppene. Etter hver sving må du se etter åpninger mellom de hettekledte, og du ser aldri hele labyrinten.
Slik er det ikke hos Backcountry Snowcats, et av de ferskeste cat-ski-selskapene i BC. Vi dro dit etter vårt opphold hos Selkirk, og ble møtt av vertskapet Reg og Kathy Milne. De holder til en time nord for Whistler, og en av deres mest ikoniske runs har navnet «Black Mountain».
En skogbrann noen år tilbake har gjort at en hel dalside bare har nakne, døde trestammer. Fra toppen av runnet kan du se bunnen av dalen et sted bak alle de sorte spirene.
Den åpne, døde skogen inviterer til fart, og de spirene som har veltet lager naturlig hits underveis.

I DAG er det ikke en snorkel i sikte. Skifolk valfarter til BC for å finne djupsnø, men i dag har værgudene andre planer. Eller: Én annen plan. Den har navnet: «Inversjon».
Nede i dalen er det minus 16, men oppe over tregrensa er det +10 grader.
Ja, de bruker celsius i Canada.
Beltevogn slapp oss av på eggen over Black Forest. Snøen rundt oss ropte allerede "påske!" "Påske!"
Men selv om det ikke var drømmeføre var dagen bedre en enhver dag tilbrakt i kø til en t-krok.

DEN TREDJE KATTA. Mustang Powder holder til nær Craigellachie i BC. Eieren, Nick Holmes-Smith har eid et cat-ski-selskap før – så denne gangen bestemte han seg for å gjøre alt rett fra starten.
Han har en stor lodge som kjennes som en katedral.
Han har bra mat.
Han har ansatte som ser ut som de kommer rett fra Twin Peaks.
Det han også har er sitt helt eget værsystem. Stormene som kommer inn fra Stillehavet møter vestsiden av Northern Monashee Mountains og leverer 24.5 meter snø på døra til Nick. Per år, altså.
Og vil du ha kaffe, så har han det også.

ORGINALEN. Det de ikke skriver i turistbråsjyrene, er alt noe av all den snøen som kommer inn fra Stillehavet kan være blaut. At lavtrykkene tar fart helt nede fra ekvator. Kanskje er det derfor orginalen – Selkirk – stedet det hele startet, er best.
De gjorde alt rett fra starten i 1975. Og en av de kloke valgene lå i å legge hele operasjonen nær Spokane-breen. Den kjøler ned terrenget rundt.
Dermed kan det regne nede i Nelson og snø her.
Dermed kan skituristene i Nelson, som på en slik dag har stått i kø i kultanlegget Whitewater og børstet regn av gore-texen, slukke sine sorger i barer med neonlys.

Mens vi, en time unna, står ved baren i grovtre, ser snøen lave ned på verandaen og utbringer en skål for ekteparet Drury.