Optimaliseringsguide til Strandafjellet

På samme måte som et hvilket som helst kjærlighetsforhold kan sesongstarten være preget av lengsel og romantiserte innbilninger, men samtidig frustrasjon og ufin språkbruk.

Lengselen kan dreie seg om puddersvinger i røde solnedganger, og romantiserte innbilninger om at skiteknikken har holdt seg gjennom sommeren. Mildvær, sure lår og riper i skiene er ofte en utløsende årsak til språkbruken.

Dette blir for upresist.

For å beskrive sesongstarten vil jeg i denne saken heller bruke en matematisk tilnærming, og jeg tar utgangspunkt i Strandafjellet fordi det er her jeg har flest observasjoner. Mer spesifikt kan vi si at skiføret på Sunnmøre kan beskrives av en matematisk kurve, der den deriverte nesten alltid er lik null i perioden rett før jul. Så hva betyr dette?

De som har kjennskap til matematikk og optimalisering vet kanskje at slike nullpunkter brukes til å finne optimale områder. Noen vil kanskje tenke at dette er et litt vel optimistisk syn på sesongstarten. Haken er bare at dette nullpunktet kan representere enten et toppunkt, eller et bunnpunkt. Ofte blir det et bunnpunktet minima, og på Sunnmøre finnes det til og med et eget ord - lefsetøyr - som betyr mildvær og slaps før jul. Så her kan man ende med både positivt og negativt fortegn.

Les også

Toppturski

Toppturski med mellom 85 og 100 millimeter midtbredde er nok til å flyte bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Her er 12 nye tester og guide til valg av riktig toppturski.

Heldigvis er det sånn at jetstrømmen med jevne mellomrom svinger innom polare områder og drar med seg kald og nedbørsrik luft til de alpine fjellområdene på Sunnmøre i forsesongen. Da blir bunnpunktet på kurven vår brått omvandlet til et toppunkt - et optima. Så mens Nord-Norge har mørketid (Sandra Borch har i sommer ettertrykkelig påpekt at Nord-Norge ikke skal utelates når man beskriver værforhold i Sør-Norge), finnes det muligheter for både puddersvinger og røde solnedganger på Sunnmøre.

Forrige vinter inntraff et slikt toppunkt Sunnmøre, med svært gode skiforhold over en lengre periode på forsesongen. Denne saken tar utgangspunkt i erfaringer fra denne perioden, og i opplysningens ånd er formålet å minne deg på hva som skal til for at også du skal få en optimal start på sesongen.

Les også

Anbefaler fridag: – 50 cm nysnø

En god halvmeter nysnø fikk selskap med ytterligere 15 cm sist døgn på Strandafjellet.

Så hvordan utnytter man sesongstarten best når forholdene, altså de faktorene du selv ikke har kontroll på, først inntreffer? For å optimalisere dette må vi se på de tre viktigste faktorene du har kontroll over selv, nemlig terreng, utstyr og kropp.

Vi foreslår derfor følgende sammenheng mellom skiglede, terreng, utstyr, kropp og skiføre:

Skiglede = (Terreng + Utstyr + Kropp) x Skiføre

1. Terrenget

La oss begynne med terrenget. Hvis du har lagt sesongstarten til Sunnmøre er det et godt utgangspunkt. La oss så ta det åpenbare - du får mest skikjøring i skiheis, og denne saken bruker Strandafjellet skisenter som eksempel.

Før selve heismaskineriet sveives i gang er anleggsnære områder fine utgangspunkt for fellebasert kjøring fordi underlaget gjerne er jevnere enn i villterreng.
Dette kan være essensielt dersom det første snøfallet lander på en tvilsom såle (noe det ofte gjør). I høst var forresten første dokumenterte skidag på Strandafjellet 29. september.

Pass imidlertid på å unngå ferdsel i traséer når det er preparering og kunstsnøproduksjon. Preppemaskinvaieren kan dele deg i to like lett som sverdet til Uma Thurman fra Kill Bill. Da hjelper det hverken med isøks, skredsøker eller ballongsekk.

Når heisene plutselig begynner å spinne vil nok mange merke at melkesyretoleransen i lårene ennå ikke har bygget seg opp til et optimalt nivå (mer om dette senere), og de fleste vil derfor oppnå betydelig flere puddersvinger med heisbasert enn med fellebasert skikjøring.

En optimalisert prioritering av skidager blir da som følger:

1-2 dager etter snøfall: Kjør runder i heisen til du ikke orker mer. Dersom det finnes mer snø når dagen er omme, repetér påfølgende dag. Flere langveisfarende er å se i heiskøen på Strandafjellet de første åpningsdagene. Her er det ofte Fursetheisen som åpner først, og da gjelder det å vite hvor man skal kjøre.

Les også

Turbeskrivelse Strandafjellet

Topptur til Strandafjellet. Strandafjellet er ein del av Tordstadnakken-massivet og ikkje ein sjølvstendig topp, men fortoppen til Torstadnakken.

2-3 dager etter snøfall: Når det begynner å bli oppsporet i anlegget er det på tide å søke lenger unna de mest heisnære områdene. På Strandafjellet har man to gode alternativer. Det første er taxi eller bussbasert kjøring fra anlegget. Avhengig av hvilke heiser som har rukket å åpne kan Grandiosarunnet eller Alperitt-traseen være gode alternativer.

Husk å sjekke om Ingers Trans har startet med puddertaxi for sesongen. Hvis ikke kan rutebussen fra Stranda være redningen.Det andre alternativet er fellebasert kjøring med utgangspunkt i heisen. Her finnes mange alternativer å velge mellom som må tilpasses til vær- og snøforhold. Dersom lengselen etter puddersvinger i røde solnedganger fremdeles er tilstede, er Kleivdalsfjellet en aktuell kandidat.

4+ dager etter snøfall: Dersom skiførekurven fremdeles befinner seg på den positive siden av y-aksen er du jammen heldig. Dersom det også fremdeles er usporet snø å oppdrive i anlegget, burde du nå vite hvor du finner det. Hvis ikke er det på tide å ta den toppturen.

2. Utstyret

Det første du må huske er å ta med utstyret. Etter en sommer i shorts og Havaianas er det fort gjort å glemme utstyret i boden hjemme, og da kan det potensielle toppunktet bli et bunnpunkt med dobbel størrelse. Risikoområder er skistøvler, hansker og feller.

Mange hevder også at det er svært viktig å preppe skiene før sesongstart. Mest sannsynlig vil du ikke merke noe som helst forskjell i ytelse om du har preppet skiene eller ikke.

Les også

Skiutstyr

Fri Flyt tester skiutstyr gjennom hele sesongen. Hold deg oppdatert om støvler, klær og annet utstyr til skikjøring.

Det du imidlertid vil merke er om du har glemt å skrape av voksen før du legger på feller. Da ødelegger du fort limet på fellene, og vil kunne risikere ufin språkbruk i fellesporet til tross for fine forhold.

Nye skistøvler er også et område forbundet stygge gloser.

Den viktigste utstyrsfaktoren for å optimalisere opplevelsen er nok likevel midtbredden på skiene. Da jeg i slutten av desember traff uteguiden Oscar Almgren på parkeringsplassen på Strandafjellet etter en felletur på Roaldshorn, hadde begge kommet til samme konklusjon - turskiene var for smale.

Les også

Seilbåtdrømmen på Bygdøy: – Det er lovløst her ute

Mens boligmarkedet i hovedstaden kokte, fant frikjøringsprofilen Christopher Lange (36) sin egen vei til boligdrømmen på Bygdøy.

Dette er viktig på grunn av to årsaker. Den første, at snøen som faller på Sunnmøre i desember ofte er svært tørr og dyp, og at de ekstra kreftene du bruker på å få med bredere ski opp i sum er mindre enn tap av skiglede på vei ned - spesielt tidlig på sesongen når dagene er korte.

Den andre, at tidlig på sesongen kan snøsålen være av noe varierende karakter, og risikoen for ublidt møte med stein og røtter minimeres med økt midtbredde. Da vi møttes neste gang hadde vi begge montert bredere ski, og etter en topptur på Kleivdalsfjellet i rød desembersol og knedyp puddersnø var det ikke tvil om at tiltaket bidro med positivt fortegn til ligningen.

Les også

All mountain ski

All mountain-ski kan brukes både i preparerte løyper og til offpiste-kjøring. Fri Flyt har testet et stort utvalg av årets modeller. Her er våre favoritter.

3. Kroppen

Det siste punktet på listen vår er kroppen. Kondisjonstrening, styrke og mobilitetstrening på høsten er viktig, men de fleste blir likevel støle etter de første skidagene for sesongen. Noen vil kanskje reflektere over at det å se treningsvideoer på Instagram ikke er det samme som å trene selv.

Skiteknikken krever som regel noen dager med tilvenning før skjæret sitter. Dersom puddersnøen lar vente på seg kan det være lurt å kjøre noen runder i bakken for å få opp den nevnte melkesyretoleransen, sånn at man er klar når den gode snøen kommer.

Les også

– De fem beste øvelsene

Treningsekspert Lars Haugvad deler sine fem favorittøvelser for å ruste kroppen til en skadefri vintersesong.

For å optimalisere skiopplevelsen tidlig på sesongen er nok det beste rådet likevel å tilpasse skikjøringen etter hvor sliten man er. Skaderisikoen er høyere tidlig på sesongen med svak muskulatur, rusten skiteknikk og potensielle overraskelser under snøen. Det som er helt sikkert, er at dersom du skader deg, så blir skigleden lik null.

For å oppsummere så kan de første dagene i sesongen gi noen av de beste skiopplevelsene gjennom hele året. Plutselig er snøen der, og da bør du også være på plass. Bare husk skistøvlene.

Les også

Barmarkstrening

Treningen som gjør deg til en bedre skikjører. Her får du praktiske tips, treningsøvelser og inspirasjon slik at du kan sette i gang med barmarkstrening.