Å være såkalt ”weekend warrior” kan være en tung hobby. Du bruker mye tid på å sjekke forhold rundt om i innland og utland, og ofte er den gode snøen for langt unna – eller så korrelerer den ikke med helgen når du faktisk har fri fra jobb. Innerst inne vet du at du statistisk sett er nødt til å treffe blink på et gitt utvalg av de helgeturene du begir deg ut på, men du blir til stadighet skuffa. Du tenker uansett på vei hjem at det tross alt er bedre å være på ski enn ikke, så neste helg bærer det ut på tur igjen.
Vi hadde denne helgen bestemt oss for å teste ut Strandafjellet på nordvestlandet, noe som samstemte svært pent med Fri Flyts puddervarsel. Torsdag ettermiddag ble den småslitne firmabilen, les uten radio, pakka og vi satt i gang den lange kjøreturen mot Sunnmøre. Min kollega Alexander tok på seg jobben med å underholde på vei nordover, og geo – tagget så godt som samtlige områder fra Oslo til Stranda som var tilgjengelig på Snapchat. Resultatet ble en hysterisk story, som du kan se høydepunktene av i bildene under. (De han misset på vei oppover, røska han med seg på veien tilbake). Vel fremme natt til fredag ble vi noe skuffende møtt av helt bare og grønne plener i Stranda sentrum. Det bar rett i seng etter en særdeles hyggelig velkomst av resepsjonisten på hotellet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ BRETT: Alex Hagen nyter de fantastiske forholdene. Foto: Magnus Utkilen
Da vi våkna dagen etterpå hadde Stranda forandret seg helt. Utenfor hadde det lagt seg drøyt 20 cm på et par timer og skuffelse ble snudd til optimisme ganske kjapt. Etter en god frokost, og gode tips om rutevalg i anlegget av hotellsjefen dro vi opp til Strandafjellet og kjørte strøkne pudderlaps i skogen, ski venstre i Furset siden. Roaldsiden med gondolen hadde ikke åpna enda, men vi hadde fått høre at det var gode muligheter for at det kunne forandre seg i løpet av helga.
Allerede fredagen var vi enige om at dette var vel verdt hele turen opp.
Om kvelden ble vi invitert opp på afterski og quizkveld på Stovo oppe i anlegget. En i reisefølget, les undertegnede, hadde gått hardt ut med lovnad om en enkel seier. Slik ble det ikke (på tross av at vi ledet lenge) og ”rolig rekkverk”(passende lagnavn) måtte til slutt gi tapt på målstreken av den litt mer rutinerte gjengen på bordet ved siden av oss. 2. Plass medførte likevel 6 gavekort på tacomiddager i Stovo, som med hjelp av litt god overtalelsesevne ble forandret til bonger på ølmugger isteden.
Etter en litt småfuktig fredagskveld for enkelte i reisefølget våkna vi til sinnsyke 40 cm lørdag morgen. De føste timene kjørte vi nye fantasiske pudderlaps på Fursetsiden, før vi dro over til Roladen da den åpna midt på dagen. Hele den siden av fjellet var helt urørt, og førsteturen ned var helt magisk i hoftedypt fjærlett pudder. Gondolen på Roaldsiden åpner opp et vanvittig svært og bra frikjøringsterreng som få anlegg i landet kan konkurrere med. Andreturen kom tåken inn, og tettet til hele anlegget. Dagen ble avsluttet litt tidligere enn vi håpet, og vi bestemte oss heller for å dra inn på stovo og bruke opp ølbongene vi hadde fått i premie på quizen dagen før. Natt til søndag var det meldt mer snø med påfølgende bluebird så vi avslutta kvelden på stovo tidlig i håp om å bruke det resterende av lårmusklatur på å pumpe pudder dagen etter. Til min store skuffelse var skiene stjælt når vi kom ut fra afterskien, så ser du et par Armada Invictus med Marker F12 tour omsatt, så vær så snill og gi beskjed!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SOLA: Det ble fantastisk på søndag. Her kjører Brynjar Åmot. Foto: Alex Hagen
Lørdagens skityveri klarte likevel ikke å sette noe varig demper på stemningen, og søndag morgen var vi klar igjen tidlig i håp om å få det meste ut av de vanvittige forholdene. Vi var tidlig i gondolen på morgenkvisten, og på fjellet hadde sporene fra dagen før snødd igjen. Solen hadde også gjort sitt inntog på strandafjellet, og i vei oppover snakket vi om at dette potensielt kunne bli en av de aller beste pudderdagene noen av oss hadde hatt. Vi kasta oss ut av heisen, og var snart på vei nedover, bare avbrutt av noen kjappe snapbilder på toppen. På vei nedover hyler samtlige av rein glede. Jeg mener å påstå at jeg har kjørt ganske mye bra snø opp gjennom årene, men de snøforholdene som var på Strandafjellet søndag er noe av det aller beste jeg noen gang har kjørt. Siden vi kom hadde det kommet over 80 cm, og alt godt på minussiden. Resten av dagen kan oppsummeres sånn : Sving – faceshot, sving - faceshot, fistpumps, sving - faceshot, dropp – faceshot, stop for å ta snapchatbilder, sving - faceshot.
Noen gode tips til deg dersom du tenker deg til Strandafjellet i vinter:
Bo på Stranda Hotel. Fint og lett tilgjengelig hotell midt i Stranda Sentrum, med særdeles serviceminded betjening
Om du prøver deg på sagnomsuste Grandiosaskogen, sørg for å treff, hvis ikke blir det fort mye knoting. Den skal visstnok være helt sinnsyk om du treffer. Puddertaxien tar deg kjapt tilbake til anlegget, men husk å ring før du er på vei ned
Ski høyre for fursettrekket er effektiv og fin minigolf, med nivå som passer alle.
Blådalen, ski høyre for rodalshortrekket, åpner opp en bolle som gir helt magisk, men krevende kjøring. Pass deg for skred i dalen, da spesielt høyresiden av bollen kan være utsatt.
Sørg for å være tidlig oppe om morgningen, da de mest tilgjengelige stedene blir fort oppkjørt.
Ta aferski kombinert med quizkveld på Stovo i bunnen av annlegget. Skikkelig bra opplegg.
Kontakt Oscar på Uteguiden midt i Stranda sentrum dersom du trenger guide i anlegget eller på topptur. Få er bedre kjent i fjella i området enn han.
