Dette er planene for Grefsenkleiva og Trollvann

I forrige uke ble Fri Flyt med daglig leder Peer Bakke på en rundtur i skianlegget, hvor han viste frem hvilke planer konkret han ser for seg.  

Oslo skisenter har flest høydemeter ned mot Årvoll og Groruddalen. For å ta deg til toppen herfra, må du først ta en kort tilbringerheis. Så er det skålheis opp ved den bratte Grefsenkleiva, som de fleste bruker til å kjøre den slakere familiebakken.

For å komme over til nybegynnervennlige Trollvann, kan du stå på et bånd som fører videre opp mot toppen.   

Om Peer Bakke får det som han vil, blir disse tre etappene byttet ut med stolheis hele veien til topps.  

– Vår prioritet nummer en er å få ny stolheis til toppen av Grefsenkleiva, altså der hvor vi i dag har vendehjul til Trollvann 1-heisen. Får vi til det vil du kunne skli til Trollvann og familiebakken, sier han til Fri Flyt. 

I tillegg til å bygge stolheis til toppen, vil de også utvide Grefsenkleiva i bunnen, slik at det blir sammenhengende kjøring ned til den nye dalstasjonen på Årvoll. Forlengelsen vil være omtrent 250 meter, og vil gi over 700 meter med god kjøring.   

I det området er det i dag en langrennsløype, som vil måtte flyttes – og man vil måtte sluse skikjørere over løypa. Dette er blant annet elementene som har skapt diskusjon og motstand. Bakke mener det er fullt mulig å sørge for at folk kan gå langrenn som før.   

– Vi har ikke noe ønske om å gjøre andre former for fritidsaktiviteter enn alpint dårligere, sier han.    

I tillegg til stolheisen, ønsker Bakke seg å kunne endre på traseène i Trollvann. 

– Det viktigste for oss er å kunne gjøre terrenginngrep på bakkene våre som er mye sideskråe og tungvinne å lage snø i. Vi må lage mye mer kanonsnø enn det vi burde for å få brukbare skiforhold. Det er det største problemet.  

Selv om det er Oslo kommune som eier eiendommen, er det Oslo skisenter som altså drifter skianlegget på Grefsenkollen, som består av Trollvann og Grefsenkleiva.  

Planene om utvidelse og forbedring av Grefsenkollen ble allerede vedtatt for 6-7 år siden, da Arbeiderpartiet og daværende byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen bestemte at det skulle lages en reguleringsplan. 

Det er altså denne reguleringsplanen det nå arbeides med. Det er Oslo kommune som eier grunnen, mens Bymiljøetaten forvalter den.   

MDG har siden gått mot utbyggingen, og argumenterer med at det er i strid med markaloven. 

Peer Bakkes selskap Knutefjell AS, leier grunnen og drifter den. Skianlegget ble først bygget på 30-tallet, men ble oppgradert med heiser i 1968. Det er disse nå Bakke og kommunen nå vil oppgradere.  

– Vi håper at det blir et politisk vedtak i slutten av 2021. Når det blir vedtatt, må den til vurdering hos Fylkesmannen. Også skal den til vurdering i Miljøverndepartementet, som er siste og øverste instans i Nordmarka. Dette er en omfattende sak, sier Bakke.

Grefsenkleiva og Trollvann er først og fremst et rekrutteringsanlegg for barn og unge i området, som strekker seg fra Groruddalen i øst til Kjelsås og Korsvoll i vest. Store deler av det som kan kalles for Oslo nord.  

– Et nærskisenterer-tilbud der hvor folk er, er avgjørende for skiinteressen i årene fremover. De senere årene har det blitt vanskeligere og vanskeligere å drive små anlegg. Kompleksiteten og kostnaden har blitt vanskeligere på grunn av lover og regler. 

– Vi får bare håpe at Oslo skisenter at vi er på en størrelse at vi kan overleve.  

Selv om årets skisesong kom tregt i gang, har sesongen vært svært god for Bakke og Oslo skisenter nå. 

– Vi har hatt veldig bra besøk denne vinteren. Vi kom sent som alle andre, men det har vært veldig vinterlig i vinter med fine forhold og vi har fått laget mye bra snø. Interessen for alpinsport over hele Norge har vært veldig stor. 

Dersom planene ikke kan gjennomføres, frykter Bakke at Oslo skisenter vil dø ut.  

– Vi får eller ikke får en reguleringsplan som vi må forholde oss til. Hvis det ikke kommer på plass noe som gir fornuftig utviklingsmuligheter med den situasjonen vi er i nå med klimaendringer og krav til kvalitet i alpinanlegg, er det klart at vi ikke har livets rett om noen år.