Entusiastføre i Trøndelag

Ev av de aller ivrigste er trønderen Bård Smestad, som for lengst har kjørt ski (utendørs) hver måned i minst to år.

Han har garantert fått med seg fristende rapporter fra bratte steder med høye fjell som Lyngsalpene, Sogn, Sunnmøre og sin andre hjemmebane på Nordmøre, og understreker følgende i sin rapport fra fjella i Meråker:

Vi har startet skisesongen i Trøndelag også. Vi trenger bare et ørlite lag snø så blir store områder med myr forvandlet til skiterreng i Trøndelag. Uten frost den siste tiden er det ingen tele i bakken så underlaget eller basen om man vil, er myk. 

Fra parkeringen ved Meråker Alpinsenter var det bare å spenne på seg skiene og finne en grei linje tilbake til bilen. Vi gikk til Kjørkbyfjellet uten særlig sikt men følger man en slak bekkedal til topps så finner man frem.

Det snødde solid gjennom natta og på morgen var spørsmålet om vi skulle prioritere fin skikjøring i de upreparerte traséen i alpinanlegget eller legge ut på et eventyr til toppen av Mannfjellet. Min bror Ole Kristian var gira på tur så da ble det Mannfjellet. Med start fra parkeringen ved Mannlibekken. Det er masse åpne småbekker og myrpytter og det kan føles litt sært å plaske rundt i dette, men vi gjør det med et håp om er at det skal betale seg form av et slags pudder høyere oppe i fjellsiden.

Uten sikt så får vi igjen litt orienteringsvansker under toppen. Med støtte fra kartapplikasjoner og med lokalkunnskap så finner vi frem. Vi vet at vi må ned Litjskorbekken for å ha et håp om noenlunde bra skikjøring. I denne bekkedalen samler det seg snø når bygene slår inn fra nordvest og noen bergvegger der gjør at vi har noen referanser å holde oss til på vei ned. Vi må vente på sikt og som alltid er dette en prøvelse både for kroppen og for tålmodigheten.

Det letter og vi får faktisk fin skikjøring hele veien ned til skoggrensa.

Mandag kveld etter jobb tok jeg turen til Vassfjellet. Bare for å få gjort unna sesongåpning der og sjekke ut det nye frikjøringsområdet ryddet av blant andre Robert Aaring. Området er såpass stort at det nå kan stilles spørsmålstegn om det vil la seg gjøre å kjøre opp alt på de virkelig fine pudderdagene.  De siste 100 høydemetrene under toppen av Vassfjellet, i skyggen av radiomasta bød på helt grei snø på mykt og ujevnt underlag.

Se film under bildet!