Vi har delt inn de fem reisemålene i fem ulike kategorier ut fra type skiopplevelse: topptur, storfjell, park-, skog- og løypekjøring. Med fem kategorier har vi valgt fem destinasjoner under hver. 5x5 = 25 steder å dra, bare i Norge. Da har du 25 gode skidager, bare der, og du tar jo gjerne et par dager på hvert sted. Kommer du til 50 skidager i år?
NB. All kjøring utenfor preppet park og løype krever at du stiller med egen kunnskap, vurderinger og utstyr om og til snøskred. Har du ikke det, er det første reisemålet et skredkurs.
Foto: Bård Basberg
OG FORAN DEG SYNGER SKOGENE
Du må ikke dra til Japan for å finne Japan.
Les også: Fri flyt har testet allsidige frikjøringsski
SOGNDAL
Her klarer vi ikke å velge: Du har Hodlekve med sin yodlete skog – og så har du Heggemyrane med lang heis og barsk kjøring på heiskars høyre. Men hvorfor må man velge? Ta en tur og smak på begge en helg det er meldt sørvest og mindre enn 4 varmegrader i Sogndal sentrum.
RAUDALEN
The dark side of Beito får overraskende mye snø, har en overraskende rask Poma-heis og veldig overrraskende artig terreng. PS. Må ikke forveksles med Rauland.
RAULAND
I skrivende stund er det klart at det blir fortsatt drift i Rauland Alpinsenter i Telemark. Det er de gode nyhetene. Det er samme mann som drev det konk som har tatt over. La oss håpe for skogskjøringas (ski høyre) og anlegets del at det blir en god snøvinter. PS. Du kommer veldig fort uti terreng der du må ta egne skredvurderinger – det gjelder forsåvidt de fleste anleggene her. PPS. Må ikke forveksles med Raudalen.
STORDALEN
På Sunnmøre er det en hel skog av skisentere med god skogskjøring. Vi kunne ha nevnt Stranda eller Fjellsetra, men i år er vi aller mest gira på en tur til artig, heisnære terrenget i Stordalen skisenter.
ØKSENDALEN
Må man ha heis for å ha god skogskjøring? Vi sier nei og slår enda et slag for toppturer langt fra nærmeste topp. Finn din lokale biotop med glissen skog og legg opp et fellespor der du tar laps – eller dra til Øksendalen og let etter skogen som er tynnet opp fra Brandstad.
Les også: Alt om freestyle utøveren Tiril Sjåstad Christiansen
VERDENS FINESTE TOPPTURER
Ingen land i verden har så fine toppturområder som Norge.
Norge er verdens beste toppturland, og ingen andre steder kan du gå så flotte skiturer samtidig som du nyter utsikt til spisse tinder, alpine fjell og fjord. Samtidig er Norge velsignet med bilveier til nærmest enhver krinkel og krok av landet, som gjør de vakre fjellområdene svært lett tilgjengelige. Samtidig er det nærmeste du kommer menneskelige inngrep på fjellet du besøker varden på toppen.
Her er fem områder som garantert vil gi deg fantastiske opplevelser med toppturski på beina – men noen rangering er det ikke, for disse fem områdene er bare en brøkdel av alle de flotte stedene som fins i vårt langstrakte land.
LES OGSÅ: Slik velger du toppturski
LYNGSALPENE
I verdens kanskje vakreste kystfjell har folk gått topptur siden 70-tallet (og enda lenger hvis du justerer definisjonen av topptur litt). Men det var da Matchstick Productions tok med seg frikjøringslegenden Seth Morrison og kompani og filmet noe av den råeste skikjøringa som er gjort at interessen for Lyngsalpene virkelig tok av. Siden den gang har halvøya utenfor Tromsø vært på alle skikjøreres liste over steder de må besøke, og en drøss skifilmselskaper har vært tilbake. Årsaken er egentlig ganske enkel; Lyngen har et utall lett tilgjengelige og spektakulære skifjell som reiser seg rett opp fra havet. Her får du toppturer i alle vanskegrader og en stabil og forutsigbar vårsesong. Lyngsalpene er ulikt noe annet skiområde i hele verden.
SUNNMØRE
Med sterk konkurranse fra fjellene på både Vestlandet og i Romsdal, våger vi å påstå at Sunnmørsalpene har de fleste og mest spektakulære toppturfjellene. Som i Lyngen er Sunnmøre fullstappet med fantastiske skifjell i alle vanskegrader. Særlig området rundt Hjørundfjorden er stilig. Fjordene slynger seg rundt fjellene, som noen steder kan være litt vanskelig tilgjengelige, selv om de ligger nær både vei og tettsteder. Også Sunnmørsalpene har vært arena for skifilminnspillinger mange ganger, ikke uten grunn. Få steder i verden har like fin skikjøring kombinert med spektakulære omgivelser som fjellene på Sunnmøre.
JOTUNHEIMEN
Norges høyeste fjellområde er relativt lett tilgjengelig, og her finner du ikke bare flotte skifjell i hopetall, men også rik fjellsportshistorie, lang sesong og verdens største toppturfestival:; High Camp Turtagrø. Sistnevnte er muligens blant grunnene til at Hurrungane i Vest-Jotunheimen er den delen av fjellområdet som er mest kjent for alpine skiturer, men også andre deler av Jotunheimen har masse å by på.
Selv om lange alpine skiturer over flere dager er noe man kan gjøre i alle Norges fjellområder, har Høgruta Jotunheimen blitt en langtur-klassiker på kort tid. Turen går innom flere fjelltopper og flotte overnattingshytter på seks dager, 77 kilometer og totalt 7 200 høydemeter.
NORDMØRE
Ikke like godt kjent som de andre områdene nevnt her, men på Nordmøre finner du Nord-Europas høyeste kystfjell Litlkalkinn – som byr på spektakulære skiturer, både av den flatere og den styggbratte typen. Langt er det uansett. På Nordmøre er flere topper over 1800 moh som så å si skyter rett opp fra fjorden. Rundt Sunndalsøra og Innerdalen er fjellene store og bratte, og skikjøringa likeså. Litt lenger vest, i Øksendalen og Eikesdalen er fjellene noe lavere og rundere, og svært godt egnet for skikjøring. Formidabel utsikt til fjorder og fjell får du uansett hvilket fjell du velger på Nordmøre, og du kan velge og vrake blant alle former for skikjøring.
FINNMARK
Når lyset kommer tilbake om våren i Norges nordligste fylke er det lite som slår skiturene du kan gå med hjelp fra båt. Kryss en fjord, og på et blunk går du fra sivilisasjonen til en skitur ti saltvannløse mil unna nærmeste bilvei. Da er det ikke noe stress å få førstesporet, for å si det forsiktig. Fjellene i Finnmark er ikke veldig høye, du kommer sjelden over 1000 moh, men svært mange av dem er veldig skivennlige. Du rekker fint flere turer på en dag – hvis du først har kommet deg inn til foten av fjellet. Øksfjord – uten båt – og Alta med båt – er fine utgangspunkt for toppturer i Finnmark, hvor sesongen varer til langt ut på sommeren.
LES OGSÅ: Nye ski og bindinger fra Dynafit
Les også: Alt om X Games 2017
KARSLIG KJØRING
Når forhold og ferdigheter klaffer er det lite som slår en dag med aggressiv frikjøring oppe på fjellet.
Storfjellskjøring, hva mener vi med det? Jo, dette er navet vi har gitt offpistkjøring over tregrensen, hvor terrenget er åpent og du kan gønne på i stor fart. Den beste storfjellskjøringa har variasjoner i bratthet, og mulighet for å hoppe både klipper og vindlepper.
For mange er dette den aller råeste formen for frikjøring. Men det er også blant de mest krevende formene. Over tregrensen er skredfare en konstant trussel, og i alle områdene beskrevet under har det skjedd mer eller mindre alvorlige ulykker. Derfor krever de trygge forhold, god vurderingsevne og god sikt. Men når forholdene faller på plass er det lite som er så tøft som å gønne ned store fjellsider uten å bekymre deg for å kræsje med trær.
HEMSEDAL
Området rundt Reidarskaret i Hemsedal, som du når fra t-krokheisen Totten, er det mest dramatiske, heisbaserte skikjøringa du finner i Norge. Her er lange runs med bratt og eksponert kjøring, og mange av områdene krever null snøskredfare og god lokalkjennskap. Men Hemsedal har også mindre krevende partier. Mortenskaret har vært arena for mang en frikjøringskonkurranse, og også her kan du kjøre ordentlige linjer over tregrensa. Lille Matterhorn er et annet spennende område for hissig skikjøring.
Alle disse stedene når du med relativt rask gange fra heisen, men Reidarskaret krever at du ordner skyss tilbake. Heisene i Hemsedal gir tilgang til store områder over tregrensa, og utenfor de mest kjente, klassiske offpistturene er det også mulig å finne spennende og varierte linjer, både med og uten brattheng og klippedropp.
Les også: Offpiste i Hemsedal
OPPDAL
Paradiset i Hovden er bratt, krevende og skredutsatt, men et fantastisk område for frikjøring når forholdene er trygge og snøen myk. Paradiset er lett tilgjengelig fra heisen i Hovden, og du kommer rett ned på transportløypa som går tilbake til Hovdenekspressen. Den lokale Helten Håkon Mæhle har visstnok kjørt 24 turer i Paradiset på en dag. Det krever at du står på.
I Ådalen fins også lett tilgjengelig og variert kjøring over tregrensa, med både klippedropp og bratte partier.
Kinnpiken – som nås med 20 minutter gåing fra toppheisen i Stølen – og Skarsemsbekkdalen, som er en tilsvarende tur fra toppen av Vangslia, er lange og spektakulære frikjøringsturer. Her får du opptil 700 høydemeter. Kinnpiken krever skyss tilbake til anlegget, og fra Skarsemsbekkdalen må du stake et godt stykke langs langrennsløypa.
Les også: Fri Flyt sine artikler om Supervention 2
NARVIK
Mørkholla i Narvik må være noe av det råeste du kan kjøre med en norsk skiheis som utgangspunkt. En halvtimes gange fra toppheisen når du 1000 høydemeter skikjøring i et dramatisk område med utsikt til fjorden. Kommer du deg forbi den bratte inngangen, så blir det noe slakere kjøring lenger ned, men her er det også mulig å utfordre seg selv skikkelig hele veien ned.
Som de andre turene i denne oversikten krever også Mørkholla både ferdigheter og trygge skredforhold. Men når alt ligger til rette er det svært få heisbaserte offpistområder i Norge som kan konkurrere med Narvik tøffeste heng.
STRANDAFJELLET
Norges kanskje beste alpinanlegg for offpistkjøring har supre områder fra heisene på begge sider av dalen. De lengste storfjellslinjene over tregrensa finner du på Roaldshorn-siden, men også på motsatt side går det an å finne dramatiske linjer som er både lett tilgjengelige og krever lite gange tilbake til heisen.
Fra Roaldshorn-heisen kan du traske et lute stykke opp mot baksiden, og kjøre deler (eller hele hvis du har skyss i Stranda sentrum) av Alperitt-traseen. Men litt kreativitet i veivalgene er det drøssevis av spennende linjevalg i dette området. Man kan også kjøre ned mot heisene på den andre siden, men da kreves ekstra oppmerksomhet i terrenget rundt tregrensa. Dette skredfelle-området ser du godt på vei opp, det er under den fristende bowlen til venstre når du står i heisen.
Les også: Offpisteguide til Strandafjellet
GAUSTATOPPEN
Ikke et skisenter i vanlig forstand, men likevel går det heis opp til dette majestetiske fjellet med sine karakteristiske, lange renneformasjoner. Inne i fjellet går nemlig et tog, som gir mulighet til å kjøre flere av de store rennene på samme dag, og når forholdene er trygge er dette utvilsomt Norges tøffeste heisbaserte rennekjøring. Med mange renner å velge mellom skal det mye til for at dette blir oppkjørt hvis du kommer deg av garde så fort det har snødd – og du er trygg på forholdene.
LANDETS BESTE HOPP OG JIBS
Hvem skulle tro at man kan få så store skiopplevelser på et enkelt stålrør?
Satsingen på terrengparker i norske alpinanlegg varierer veldig, ikke bare mellom anleggene men også fra sesong til sesong. Det er kostbart og krevende å bygge store hopp – men svære og dyre elementer er ikke noe krav for at parken skal være bra. Forrige vinters satsing på Gråkallparken utenfor Trondheim beviste nettopp det; med stor vilje og iver hos dedikerte utøvere som får boltre seg fritt kan man skape stor moro ut av veldig lite.
Men også motsatt: Lite er så deilig som å fly høyt og langt samtidig som du spinner en gang eller halvannen rundt. Heldigvis ser mange norske skisentre verdien av å satse på nettopp disse følelsene, og her er fem av de som lykkes best.
TRYSIL
I Norges rikeste alpinanlegg har terrengparksatsinga vært litt opp og ned de siste årene, med alt fra kjempehopp med verdens beste kjørere på besøk i november til nærmest fullstendig stille fra parken i Hedmark. Men denne vinteren antydes det at terrengparken i Trysil skal prioriteres, og da ligger mange dører åpne. Kaldt innlandsklima gir gode forhold for å starte sesongen tidlig på kunstsnø, og ikke minst holde sesongen gående langt ut over våren.
GRÅKALLPARKEN
Rails, rails, rails og jibs. Satt på plass, preppa og pussa av dedikerte folk som bruker dem selv (hjernene bak den nedlagte parksuksessen Golparken i Hallingdal). Supereffektiv trekkheis, flomlys og nokså stabile snøforhold like utenfor Norges tredje største by. Dette er ingredienser som riktignok ikke sikrer trippelcork-størrelse hopp som kan filmes mens sola går ned bak spisse fjell, men du verden så mye moro en kan ha når en rekker tusen laps gjennom en liten og smekkfull park på kveldskjøring etter jobb, skole eller studier.
TRYVANN
På med Adidas-klærne og stikk til Oslo Vinterpark og gjør avanserte manøvrer på små elementer. Ja, du trenger egentlig ikke gjøre så vanskelige triks for å være kul, men du må 1. Droppe stavene 2. Bruke grilldress-bukse fra Adidas 3. Ha på en eller annen slags balaklava 4. Smette på et par raske solbriller fra en bensinstasjon …og vips; du er blant Norges kuleste jibbere, og ikke minst: Du er en av dem sjøl.
Ja, eller du kan stikke oppi Tryvann etter skolen og bare ha det moro i en velfylt terrengpark som er åpen så lenge det er verdt å være våken.
DOMBÅS
Dette vesle skisenteret lengts nord i Gudbrandsdalen har fostra verdens beste park-snowboarder (Marcus Kleveland), en av verdens beste, kvinnelige jibbere (Johanne Killi) og en drøss andre parkkjørere på både ski og brett som er og har vært solid plassert i norgestoppen. Men hvorfor? Jo, på Dombås satses det på å gi kidsa noe gøy å holde på med etter skolen og i helgene, og gjett om det har båret frukter. Terrengparken på Dombås er blant de beste i Norge når den er på sitt råeste. Og foran denne sesongen meldes det i sosiale medier om voldsom aktivitet med gravemaskin og bulldoser for å bygge hopp og kuler i jord. Skal Dombås ha landets beste park til vinteren? Vi tror kanskje det.
MYRKDALEN
Open Klasse i Myrkdalen er sesongens høydepunkt for alle som elsker terrengparker med svæææææære hopp, smååååååå hopp, sløsj, masse rails og alle mulige slags kreative greier i parken. De temmelig flate løypene i Myrkdalen har perfekt helling for terrengpark-elementer, og når jibberne på Voss – med god støtte fra landets eneste ordentlige miljø for 80-tallssporten freestyle – får slå seg løs med tråkkemaskiner og kreativitet lager de landets artigste og mest varierte terrengpark.
LØYPE!
I blant er den beste snøen revet opp og smørt utover av en tråkkemaskin.
GEILO
Geilo skal legge ned Tirilparken og satse på det de kaller «alpinproduktet». Det vil si at de skal bli enda bedre på noe de allerede er gode på: Velpreppede løyper med korte runder og raske heiser. Sonjaløypa er løypekjøring for alle, Ola er for de som utfordre falllinja. Nytt av året er at Fugleleiken gjenåpnes – det gir flere traseer (men uten rask heis, da).
KVITFJELL
Skikjørere liker ofte å kjøre bratt. Men er bratt best til løypekjøring? Skal du kjøre bratt, hard, nypreppa snø og gjøre opp din egen mening er det bare å stupe ned den bratte siden av Kvitfjell. Finner du ut at henga blir for bratte til at du kan binde buene – bytt til parkski og ta noen laps på andre siden, der det satses hardt og godt på park.
TRYSIL
Vi blir aldri klok på hva de ulike traseene heter, til det er for mange. Og det er nettopp det somer bra med Trysil – mange nypreppede, snøsikre løyper å ta av.
VARINGSKOLLEN
Varingskollen ble solgt til lokale hender i fjor, og det har ført til en ny giv. Storstalombakken er lang, bratt og har flere markerte heng. Et funn for deg som liker løypekjøring i Oslo-regionen. PS. Tillegg for at man kan ta tog til bunnen av bakken. PPS. Yndet mål for randotrening.
LIERBERGET
Det er mange steder som kunne kvallet inn på denne lista – Oppdal når Hovdin går; Narvik på rett årstid; Wyllerløypa på morgenkvisten. Men enhver liste er bare så bra som den artigste outsideren man tar med. Denne lille bakken på Hamar deler heis med en rekke hoppbakker og da sier det seg sjøl at målhenget er bratt – særs bratt. Prøv sjøl.
