Sommerski i Narvik

– Tro på meg! Jeg skal dit. Det kommer til å hende!

– Men det vil jo ta 18 måneder å reise dit?

– Neinei. Elon har en plan. Jeg har snakket mye med Lucas (Stål-Madison) med dette. Han vil bli den første som kjører på ski på Mars. 

Dette har jeg tenkt litt på. Både fordi det gjorde inntrykk, og fordi den gangen jeg møtte Alric før det, i Narvik, var bra. Utenomjordisk bra. 

25 SECONDS. Årets beste tur skulle egentlig gått uten meg. Det var en ganske traust kontor dag sist i mai 2017, jeg holdt på med noe etterarbeid etter en toppturskitest.Sondre Loftsgarden ringte og lurte på om jeg visste hvor det var snø og eventuelt heis.

– Hmmm. Du vet de kjører heis i Narvik? De har historisk mye snø der oppe. Mye sein snø og kald vår. Jeg kan ikke, men om jeg hadde kunnet, veit jeg hvor jeg ville ha dratt.

To timer seinere hadde Sondre og Karl-Kristian Muggerud booket reise til Evenes. Alric også. 

Jeg var happy med å ha satt sammen et bra team for Fri Flyt.

Gikk hjem på bar asfalt, i t-skjorta. 

Selv hadde jeg ikke tid, hadde avtaler hit og dit.

20 SECONDS AND COUNTING.

Om noen skal trene på å holde ut de 116 dagene Mars-turen vil ta én vei, kan de begynne med å ta flybussen fra Evenes til Narvik et par ganger. Turen tar lengre tid enn flyet og koster mer.

Ja, jeg er også på denne bussen, en dag helt i starten av juni.

I blant forteller man seg sjøl at man ikke kan, at man ikke kan bryte avtaler.

I blant må man ikke høre på denne indre stemmen og bare dra.

T - 15 SECONDS. GUIDANCE IS INTERNAL.

Flybussen kom fram etter en 18 måneders tid. På veien så vi den nye broa som skal forkorte vegen. Nordmenn lager ikke romferger, men bruer, der er vi med. 

Ikke det at vi hadde dårlig tid. 

Gondolen går til 01 på natta.

12. Også på denne turen hadde jeg med ei bok jeg ikke leste. Blant andre bøker jeg har hatt med, men ikke lest, er Salman Rushdies «Midnattsbarna». Ideen er at alle barn født i den første timen etter at India ble selvstendig ved midnatt 15. August 1947 har spesielle evner og kan snakke sammen via telepati.

Sett at norske sommerskisentere kunne snakke sammen, at de kunne bruke mastene til å sende signaler på tvers av landet. 

Tid: En sommernatt 2017.

Stryn: – Hei karer, hyggelig å prate med dere. Det er litt ensomt å stå her aleine etter at de plukket ned breheisen.

Fonna: – Hei! Skjønner det. Jeg har blitt lengre da! Godt å vokse litt. 

Juvass: – Gratulerer! Er det noe skurr på linja her? Jeg føler at det er noen som lytter inn. 

Stryn: – Hæ? HVIS NOEN TJUVLYTTER, SI FRA NÅ!

Narvik: – Eh, hei …?

Stryn: – Hvem er du?

Narvik: – Det er meg, gondolen i Narvik. Jeg går hver sommer jeg, altså, men det bare i år at jeg kan ta med skiturister.

Fonna: – Velkommen! Hva er anderledes i år?

Narvik: – Jeg går hvert år fra 1. Juni for fotturister og restaurantgjester. Men i år ligger det snø hele veien ned, så folk kommer med ski …
(Stillhet.)

Narvik: – Jeg har en innrømmelse. 

Fonna: – Å?

Narvik: – Jeg har lyttet i mange år, men aldri tørt å si noe. Men nå som folk er her med ski, tenkte jeg at jeg skulle si fra.

Stryn: – HAR DU HØRT ALT VI HAR SAGT?

Juvass: – Men men … Du er mye større enn oss?

Fonna: – Og … jeg trodde jeg hadde best fjordutsikt?

Narvik: – Ja barn, ikke vær urolig. Neste år kommer det en annen gondol her oppe. Dette kan være det siste dere hører fra meg. 

11. Med gondolen får du drøye 500 høydemeter heisbasert kjøring. Det er unikt i norsk sommerskisammenheng. Det er også ganske spesielt med åpningstidene. Heisen går ikke på dagen, som de andre, men fra 13 til 01. Skitilbudet er egentlig best fra 18 på kvelden, når de også kjører en av t-krokene. 

10. – Det første jeg tenker på  er hvor absurd det er å starte en skidag klokka åtte på kvelden.  Og det andre er det at vi aldri rakk middag hver kveld, sier Muggerud i ettertid.
Skidagene våre begynte seint.

– Jeg husker Kinarestauranten serverte mat til 02 på natta, det rakk vi akkurat. Og samma med pøbben – den stengte 03, og vi rakk akkurat en øl før de stengte, forteller Sondre Loftsgarden. 

9. – Det første jeg tenker på om Narvik-turen  er å gå gjennom gata  der med sola høyt på himmelen og ikke aner når tid det er på døgnet. Litt som å våkne søndag etter en festival og være helt vill på tid og sted og egen følelse. Og så skal du opp og stå på ski, sier Loftsgarden i ettertid.

– Døgnrytmen ble funky. I seng klokka 05, opp for å rekke frokost klokka 9, i seng igjen, opp klokka 15, og så opp og kjøre ski til ett på natta. 

IGNITION SEQUENCE STARTS. 

Vi sover i høylyse hotellrom. På hotellet har de ikke helt tatt inn over seg konseptet blendegardin. Her kunne de kanskje trengt et solspeil. 

Sola er oppe hele tida, men snøen forandrer seg.

Jeg får en voldsom down rundt vanlig leggetid, rundt 23. Snøen, lyset og kameratskapet er godt, og vissheten om at vi opplevere noe sjeldent tilsier at man skal nyte hvert sekund. 

Men jeg caller for en kaffepause. Jeg har lovet meg å stå på ski etter midnatt.

Så da blir det kaffe og Snickers klokka 23.

Det var da vi skjønte hvor alle folka hadde blitt av. 

6. 5. 4. 3. 2. 1. Det var vært endel folk i heisen, men få i bakken. Vi har ikke helt skjønt det, men det er så mye som er rart med å cruise sløsh med gondol på kvelden at vi bare tar det som endel av pakka. 

Men alle er inne på restauranten og tar seg en fest. Gondolen er også transport til Narviks høyestliggende bar. 

Vi er edru og tidsforvirret tilstede på noen andres fest. 

ZERO. Sola står oppe. Snøen er i ferd med å hardne til litt, litt som når det kommer en ski eller et kaldt vinddrag på Stryn. 

Der nede er fjorden, kaia, byen, toget. Alle elementene som skaper ideen om Narvik. 

Og under skia våre, snø.

Og noe gress. 

Det går sport i kjøre helt ned til gondolen. I starten er det lett, det er bare å gappe noen gressflekker. Etterhvert blir det mer sport. Litt vått gress gir oss selvtillit. En tur velger vi å prøve myegressbakkekjøring oppe i anlegget.

Lærdom: Vi er på en unik skitur. Men det gjør oss ikke til Candide Thovex. 

ALL ENGINES RUNNING.

– Nei, vet du, det jeg husker best var da Sondre satte på høyttaleren i sekken og spilte Miles Davis mens vi cruisa nedover, sier Karl.

– Kind of Blue?

– Ja, var det ikke det?

LIFT OFF. 

WE HAVE A LIFT OFF.