Med et vær som en jojo har forsesongen i Norge vært noe spesiell. Den ene dagen har det vært forhold fra øverste hylle, mens neste dag har det vært heller begredelig. Den siste tiden har vi hatt mange fine skidager på fostrende føre, og med lokalkunnskap har vi funnet snøen andre har etterlyst som har gjort at andre tidvis har tvilt på om vi faktisk har snakket sant når vi har fortalt om leken kjøring.
Tirsdag morgen møttes vi med en plan om å bygge en iglo, kjøre på ski i mørket og få litt kule bilder i Hemsedal. Det å bygge en iglo er ikke gjort på 123. Spesielt ikke når kunnskapen er heller lav og det meste av info er funnet på YouTube. David Underland tok ansvar som ingeniør, mens undertegnede, Øystein Halvorsen og Kalle Hägglund pent gjorde som vi fikk beskjed om. Basisen i å lage en levedyktig iglo er å måle ut en sirkel og ta utgangspunkt i den før man ved hjelp av snø blokker bygger seg oppover og sakte men sikkert lar sirkelen bli mindre i høyden hvor blokkene støttet opp hverandre etter samme prinsipp som gamle steinbruer. Vår iglo var nok ikke helt etter boka, men med perfekt fokksnø som gjorde det enkelt å ta ut snø blokker fikk vi etter hvert dreisen på det og etter 6-7 timer bygging sto en stor igloo med full ståhøyde innvendig klar. Det stormet godt utenfor så når vi endelig var ferdige var det godt å fyre opp primusen for å få i seg litt mat og sette seg ned i en varm sovepose. Vi holdt det gående i 13t denne dagen og avsluttet det hele med å kjøre noen ”minigolf” linjer over iglooen med hodelykt før det var på tide å ta kvelden.
Onsdag morgen blåste det kraftig og det kom en hel del snø. Det var bare å kle på seg godt og komme seg ut i vinden og gjøre det beste ut av situasjonen. Vi har dessverre ikke vært bortskjemt med bra forhold på østsiden av fjellet den siste tiden, men det finnes snø for den som leter så vi fikk noen timer med lek og moro før kalde kropper måtte tines opp.
Ryktene på både Sjogg og Fnugg sa at Myrkdalen fikk en hel del snø og at det skulle fortsette utover Torsdagen. Etter litt mail kontakt med crewet i Myrkdalenressort fikk vi bekreftet mistanken og bestemte oss for at vi måtte prøve oss i vest. Med på lasset videre ble kommunelege og kona til David, Camilla Underland samt Per Ola Seim.
Se bilder nederst i saken.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FANTASTISK: Da solen kom mot slutten av helga ble forholdene slik. Foto: Kalle Hägglund
Torsdag morgen ringte alarmen tidlig. Kjøreturen over fjellet er ikke på mere en drøye to timer så etter en kjapp frokost og levering i barnehagen for de som har sørget for å videreføre genene sine var det en gira gjeng som var på vei i snødrevet. I det vi rullet inn på parkeringen i Myrkdalen poppet det flere kjente fjes ut av bilene som kom sigende inn. Et lite crew fra Sogndal hadde også fått med seg værvarslet.
Første turen ga oss en god pekepinn på hvordan disse dagene ville bli. Rett vedsiden av stolheisen kunne vi kjøre dyp pudder, kjenne den kalde tørre snøen slå i mot ansiktet i hver sving og virkelig få sesongens første faceshots her hjemme. I desember sa jeg at jeg kunne ha fått sesongens beste dager i Colorado, men jeg ble brått usikker på om det ville stå seg når jeg oppsummerte disse dagene på vei hjem igjen. Det var tidvis så mye snø at du nesten slet med å komme deg frem. Det lå folk strødd på alle kanter som jubla i takt med snøen som dalte ned. Etter første turen dro vi oss inn i skogen på ski høyre og Kalle Hägglund dro fram kameraet for å knipse litt bilder! Det var ikke mye stress å spore i Mykrdalen denne torsdagen. Antallet som kjempet om puddersnøen var lavt og stemningen var høy hos alle vi møtte i løpet av dagen. Det ble nok en lang dag på fjellet for oss. Vi kom sigende ned til hotellet rundt klokken 18.00 etter å ha brukt litt tid på å bygge et hopp i skogen. Det er ikke bare bare å bygge når snøen er så løs og det er så mye snø, men her er det ikke rom for klaging!
Bilene hadde nesten forsvunnet i løpet av dagen og det snødde fortsatt så fredagen måtte bli minst like bra! Etter en god middag på hotellet var det en sliten, men fornøyd gjeng som gikk til sengs med forhåpninger med mere snø og et gløtt av sol kommende dag.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SNØFEST: Ole-Kristian Strøm traff blink i Myrkdalen. Foto: Kalle Hägglund
Da vi sto opp fredag morgen og trakk fra gardinene var det fortsatt mørkt ute, men vi kunne ane konturene av noe stort. Det så ut til å ikke være skyer på himmelen og tråkkemaskinene jobbet iherdig utenfor hotellet. Hadde det kommet mer snø i natt? Fort fikk vi info om et godt påfyll i løpet av natten så her var det ingen grunn til å vente med å spise frokost!
Flere hadde fått med seg at snøen hadde ankommet så allerede 40 min før heisen åpnet sto de første klare i køen og ventet på åpning. Samtidig som solen forsiktig snek seg over kanten i horisonten satt vi på heisen og så ut over et fjell dekt i pudder og magisk morgenlys. Etter forsikringer om stabil snø og ingen vindpåvirkning i høyden tok i Kari Trå trekket opp i høyden og traverserte ut mot skogen ski venstre. Det er sjelden jeg liker å kjøre korte ”guidesvinger” men dagens første svinger ble av det korte slaget ned et heng dekket med så mye pudder vi bare kunne drømme om! Det var så bra at man var usikker på om det faktisk var sant. Etter mye jubel og high five´s fortsatte vi ut ski venstre. Det vi møtte der ute var ubeskrivelig! Sola i trynet, så mye snø at det nesten ble for mye av det gode og et godt crew som smilte om kapp med sola! Resten av dagen er det vanskelig å beskrive... Kan det egentlig beskrives? Snøen var dyp, sola hang vinter tung over horisonten og gleden enorm! For en dag vi fikk! Bildene kan jo fortelle resten!
Etter en god og sen lunsj på hotellet satt vi nesa hjemover, mens tusen vis av andre snø hungrige hastet ut av byene på vei mot drømmen i vest! Pang sa det og det ristet voldsomt i bilen. Kjørte Legen på midtstripa i Lærdalstunellen? Nei... Stop bilen ble det sagt sløvt fra framsetet... Midt i lærdalstunellen med overfylt bil hadde vi punktert. Der sto vi midt i mellom Aurland og Lærdal med overfylt bil og et dekk som ikke hadde tenkt å holde hele veien hjem. Mellom øst-europeiske trailere i overlydshastighet sto vi og tømte bilen for å komme til reserve dekket. Heldigvis skjedde det ikke midt oppe på fjellet i kuling og -20... Med nytt dekk på plass var det bare å kjøre siste timen hjem og oppsummere noen fantastiske dager av beste sort.
