Vegard Kristiansen og jeg (Terje Matre) ankom Chamonix 29.01 etter en lang biltur som startet med akklimatisering på Kiel-fergen før ankomst i Chamonix der vi møtte på Thor Falkanger. Forholdene i Chamonix var skuffende nok ikke bedre enn i desember, da vi var der første gang denne sesongen.
De dårligste dagene brukte vi til å øve på skredsøking, breeredning og generell taubruk. Etter omtrent en uke med hardkjør av stålkanter og oppfriskning av fjellvett kom det over en meter med snø fordelt på noen få dager og pudderfesten var i gang. Det beste: Vi var tilnærmet alene i fjellet til enhver tid. Etter syv dager med helt ville forhold så kom dessverre en liten fønvind som ødela moroa i lavlandet/alt under ca. 2300moh.
Oppe i alt av pudderkos og deilige dager havnet vi en situasjon som vi absolutt ikke ønsket å havne i. Vi hadde et av de første sporene ned Colouir des Cosmiques (45-50grader bratt), 50 meter rappell og omtrent en meter med pudder. Øverste delen hadde sklidd ut og det var beinhard i ca. 150 høydemeter før ett av to klippebånd og NO Fall sone.
En av de som var før oss klarte å mistet grepet på stålkantene og forsvant nedover siden. Vedkommende hadde forsøkt "self arrest” med isøksen, men snølaget var så kompakt at øksen ikke fikk tak og en meget komplisert redningsaksjon virket uungåelig.
Etter noen ekstremt lange sekunder klarte vedkommende å stoppe. Isøksen var plantet godt i snøen, snowboardet dinglet i løse luften og vedkommende satt på kanten. Vi fikk raskt ned ett tau til vedkommende og sikret personene opp til “trygg” grunn. Vedkommende var lettere rystet og slapp unna med en solid knekk i snowboardet.
Heldigvis endte alt godt og vi fikk en fantastisk nedkjøring.
Se flere bilder nedenfor:
