Fra avstand ser det mektige fjellet ut som en maurtue. Tusenvis av mennesker, mest engelskmenn og franskmenn, svinger seg ned velpreparerte løyper med større eller mindre grad av kontroll. I tillegg kommer et anselig antall skandinaviske skikjørere som ofte legger sporet i nesten urørte pudder ved siden av de preparte motorveitraseene. Vel nede på flaten blir folkemassen til køer som tas raskt unna av hurtige og velsmurte ekspressheiser. Opp igjen. Og ned igjen. Helt til heisen stenger og tiden er inne for afterski i alle tenkelige varianter.
Vi er i Val d`Isere. Var det noen som sa turistmaskin?
DET FINNES mange små steder på kloden som aldri hadde fått tildelt noen rød prikk på et atlas om det ikke skyldtes kombinasjonen flotte fjell og en visjonær ingeniør.
Da Monsieur Moufflier fra Paris kom til den naturskjønne dalen Val d´Isere før første gang i 1929, utbrøt han følgende.
– Her er det potensiale!
Ordene ble ikke gjort til skamme. I 1931 vedtok ordføreren i det vesle samfunnet at det skulle satses på å utvikle et skianlegg i fjellene rundt Val d`Isere. Avgjørelsen var vel i bunn og grunn et utslag av misunnelse: I Chamonix litt lenger nord hadde de nemlig opplevd en eventyrlig turistboom etter at de hadde satset på heisbasert friluftsliv.
En gryende interesse for skisport og økende økonomisk velstand i Europa gjorde skireisen til et fenomen fjellbønder kunne tjene gode penger på. Og i løpet av drøye 70 år har utviklingen i denne næringen vært nesten uvirkelig.
De eldste bebyggerne i dagens Val d`Isere ble født i en landsby uten et eneste vinteråpent hotell. I dag er de omgitt av et utall overnattingsplasser som tilbyr mer enn 27 000 sengeplasser, i tillegg til at alle de små forstedene også er omgjort til skisteder.
Fjellene, som en gang kun var tilgjengelig for dem gikk den lange veien opp, er i dag pepret med skiheiser. Om du regner inn skiheisene som starter i nabobygden Tignes, er det snakk om mer enn 99 stort sett moderne heiser som er lenket sammen på en effektiv måte. Dette store skiområdet er gitt navnet L`espace Killy (etter skikjøreren Killy, som vant tre medaljer i OL i 1968) og tilbyr mer enn 1000 mål med preparte løyper og over 10 000 mål med offpiste-terreng.
Det er tall å bli svimmel av.
I dag er den tidligere så søvninge fjellandsbyen syd i alpene et av de største sammenhengende skiheis-systemer i verden.
Den sentrale beliggenheten, snøsikkerheten og den allsidige skikjøringen har gjort skiområdet til en magnet for skiturister fra hele Europa.
DET VAR SNART NYTTÅR, og vi ville ha det enkelt. Ingen usikkerhet og last-minute forhandlinger med sure hotellsjefer. Ingen haiketurer og alt for lange drasseturer med skibaggen gjennom slapsete gater.
Vi valgte en chartertur, alt inkludert,, og det kan vi prise oss lykkelig for. Selv om overnattingskapasiteten er mildest talt enorm i Val D`Isere finnes det nok av historier om besøkende som har bodd i biler og på åpen gate mot sin vilje. Særlig høytider og vnterferieuker betyr stinn brakke. Det vil si at befolkningen mangedobles og at samtlige senger er opptatt. Slik var det også denne romjulen.
Skal du på bomsetur, gjør du lurt i å booke et rom i god tid.
Da vi så den store ansamlingen av mennesker ved bunnheisen første dag, første morgen – ble vi mildt skeptisk. Skulle dette bli den store kø-reisen? Vi stilte oss bakerst i rekken med feite ski, og ble møtt med nysgjerrighet fra britiske gjester med carvingleiepakker. Det var tåke og tett skydekke fjelltoppene, men nede i bunnheisen var det mildt og slaskesnø, som svenskene sier.
Hva ventet lenger oppe?
VI TRENGTE ikke vente lenge på svaret. Vips, så var hele køen svelget unna og vi kunne stige inn i et hypermoderne gondol-egg som bragte oss så fort til fjells at vi hadde problemer med å utlikne trykket. Effektiviteten i Valdisere er blant de bedre i verden – og maskineriet er designet for å tåle trykket fra et stort antall besøkende.
Som førstegangsbesøkende flest følte vi oss nesten litt forfjamset der vi ble satt av på toppen i nesten nullsikt. Med basis i et løypekart tok vi oss rundt i det komplekse systemet av velpreparte traseer.
Til slutt havnet vi i Tignes, nabobyen, og tok oss en kaffe. Deretter tok vi togbanen Grand Notte som bragte oss opp på breen som byr på skikjøring også om sommeren. Føret var bra i overalt, med mye nyfalne hvitevarer. Men sikten var fortsatt begredelig.
Slik hadde vi det i tre dager.
Vi så potensialet rundt oss. Men vi fikk ikke utnyttet det til det fulle.
VENDEPUNKTET kom på den aller siste dagen i året. Det hadde lavet ned over de travle handlegatene hele kvelden og natten i forveien, og på morgenkvisten kom en frisk, kald vind og blåste bort drittværet i ett gufs.
Vi kastet i oss morgenkaffen, og jogget avgårde med feite ski på skulderen.
Hvor skulle vi starte?
Vi begynte med å ta “hjemmeheisen” for dem som holder til i dalen, Solaise Expres.
Fra heisen observerte vi at løypene var pakket med folk, men at den fantastiske og superlett tilgjengelige fjellsiden ned til landsbyen Chatelard var helt usporet.
Det var ikke til å tro.
To stavtak fra toppheisen, og 800 høydemeter med bratt og superartig frikjøringsterreng lå for våre føtter!
Pudderet var florlett – og uværsdagene kondenserte bort fra hukommelsen vår.
Val d`Isere må være verdens beste skisted, tenkte vi, slik man ofte tenker, uansett hvor man er, når forholdene er perfekte.
På kvelden ventet nyårsfeiring i form av charterfest og masse-snøballkrig i gatene - mellom briter, vikinger og fastlandseuropeere.
Spør du meg var det vikingene som vant.
EN SISTE GODBIT VENTET oss på den første dagen i året. Fornet-skogen ligger litt tilbaketrukket overfor landsbyen ved samme navn. Heissystemet her er ikke like effektivt, men den svært lange tallerkenheisen Signal leder opp til det et av verdens beste utgangspunkt for en av verdens beste cruising-turer.
Huhei. Sammen med nye chartervenner setter vi fart på i store svinger. Det blåser – og sikten er vekslende, men vi tør å holde høy fart fordi vi vet at det er mykt på alle kanter.
Joda. Si mye om sjarm og gamle knirkeheiser som kun du og dine venner fvet om.
Men vintermaskinen Val d`Isere virker.
Hver gang.
