– Verre å legge kunstsnø på Sjusjøen i plussgrader
Bildene av gravemaskiner som herjer på en isbre i Sveits har vakt sterke reaksjoner, men klimaforsker og tindevegleder Halvor Dannevig mener gravingen har minimal betydning for breen ved Matterhorn.
OPPSIKTSVEKKENDE: Gravemaskiner i aksjon på en krympende isbre i Zermatt vekker sterke reaksjoner. Gravingen ble gjort for å lage trasé til verdenscuprunder i utfor og super-g i november. Foto: Sébastien Anex/ 20minutes.ch
Lesetid: 3 minutter
Klima- og miljøorganisasjonen Protect Our Winters (POW) raser mot det internasjonale skiforbundet (FIS) og den lokale arrangøren som graver i isbreen Theodulgletscher for å lage løype til verdenscupen i utfor og super-g.
Bildene av gravemaskiner på breen har vakt stor oppsikt i sosiale medier og provosert mange, men ifølge klimaforsker og tindevegeleder Halvor Dannevig er det liten grunn til å tro at gravingen ødelegger breen ytterligere.
– Verre å legge kunstsnø på Sjusjøen i plussgrader
– Prepping av skiløyper på isbreer er helt vanlig, og disse gravemaskinene i Zermatt har nok liten eller ingen betydning for breen der. Likevel er de et symbol på noe som ikke er bærekraftig, nemlig å arrangere skirenn når det ikke er skisesong, sier Dannevig til Fri Flyt.
Han legger til at det er prinsipielt verre for miljøet og mindre bærekraftig å legge kunstsnø på Sjusjøen når det er plussgrader.
– Da de la kunstig snø der i fjor mens kraftprisene var på sitt høyeste fordi de hadde gunstig strømavtale er verre enn å planere isbreen under Matterhorn, sier Dannevig.
KLIMAFORSKER: Halvor Dannevig er klimaforsker og tindevegleder. Han tror ikke gravingen på breen i Zermatt vil ha betydning for hvor fort breen smelter. Arkivfoto: Bård Basberg
Verdenscup i alpint i november
I midten av november arrangeres de første utfor- og super-g rennene i verdenscupen i alpint i Zermatt og Cervinia - byene under Matterhorn på hver sin side av grensen mellom Italia og Sveits.
For å klargjøre de nokså arealkrevende fartstraseene måtte arrangøren bruke gravemaskin for å flytte og planere snøen på isbreen.
Sommerskisenteret i Zermatt ligger nesten 3 900 meter over havet, og er Europas høyestliggende skiheis.
Bildene av gravemaskiner som herjet på en krympende isbre vakte sterke reaksjoner.
Foto: Sébastien Anex/ 20minutes.ch
Foto: Sébastien Anex/ 20minutes.ch
Foto: Sébastien Anex/ 20minutes.ch
– Fullstendig uakseptabelt
– Bildene av gravemaskiner som graver opp en isbre for å lage løype til alpinistene er sjokkerende. Dette er fullstendig uakseptabelt i en tid hvor breene smelter i økende fart, og bare de to siste årene har 10 prosent av volumet på isbreene i Alpene forsvunnet. Hvis det internasjonale skiforbundet og turistdestinasjonene skal beholde noe som helst kredibilitet må de opptre som rollemodeller og ta disse utfordringene seriøst.
Det skriver den sveitsiske avdelingen til POW på instagram, og oppfordrer FIS til å «try harder» - altså prøve hardere å redde vintersesongen de er så avhengig av.
REISEGUIDE: Trenger du tips til vinterferien? Vi våger påstanden: Zermatt er Alpenes mest komplette frikjøringsdestinasjon. Men det kommer til en pris.
Innenfor tillatelsene
Ifølge sveitsiske medier mener verken FIS eller den lokale arrangøren, Matterhorn Cervino Speed Opening, at de har gjort noe galt.
Sjefen i Matterhorn Cervino Speed Opening, Franz Julen, sier bakken nå er ferdig preparert og at de har holdt seg innenfor regelverket og de gitte tillatelsene hele tiden.
Samtidig vil ikke FIS kommentere det hele, og sier til sveitsiske medier at de ikke har nok informasjon om klargjøring av løypene til å kunne uttale seg.
De kommenterer heller ikke POWs påstand om at FIS må kunne arrangere skirenn når det faktisk er skisesong, og ikke på høsten.
Halvor Dannevig forteller om en kjip sommer for isbreene i Alpene - og enda verre enn den varme og tørre sommeren året før.
– Vinteren var snøfattig og sommeren varm. Det er riktignok litt uheldig at gravingen øker isbreens overflate, da vil den smelte litt fortere, men likevel har neppe prepareringen i dette tilfellet noe å si. Jeg vil heller si det er et bransjeproblem, siden det er skibransjen som absolutt skal starte sesongen før det er naturgitte forutsetninger på plass, sier han.
Tindevegleder Halvor Dannevig frykter ulykker som isras-tragedien i Alpene kommer til å bli vanligere - men at utfordringene er større i Alpene enn i fjellene i Norge.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
