Tindevegleder Halvor Dannevig frykter ulykker som isras-tragedien i Alpene kommer til å bli vanligere - men at utfordringene er større i Alpene enn i fjellene i Norge.
RASTE UT: Sju mennesker er bekreftet omkommet og fem er fortsatt savnet etter isbrekollapsen i Dolomittene. Bildet viser hvor breen kollapset og dundret ned fjellsiden. Foto: Redningstjenesten i Canazei
Lesetid: 3 minutter
– Det er nok ikke tvil om at vi dessverre kommer til å se flere lignende ulykker i takt med at det stadig blir varmere i fjellene. Det vil alltid være en viss fare forbundet med å ferdes under breer i bratte fjellsider, men risikoen øker betraktelig i perioder med unormalt høye temperaturer, slik som de har nå i Syd-Europa. Så ja, det er en rekke ruter som har blitt mer utsatt i Alpene, sier Halvor Dannevig.
Han er tindevegleder, og har lang erfaring med ferdsel på og ved isbreer i fjellområder i både Nore og Alpene.
Det var sist søndag en stor bit av breen på Punta Rocca i fjellkjeden Marmolada i de italienske Dolomittene løsnet og skapte et enormt israssom traff ruta til topps på fjellet. Flere mennesker ble truffet av raset, og i skrivende stund er sju mennesker bekreftet omkommet og fem savnet.
Ifølge den italienske avisenCorriere Della Sera er tolv droner og seks helikoptre involvert i leteaksjonen, som pågår for fullt. Avisen skriver også at mange levninger etter mennesker er funnet i skredet, men at de har fått så hard medfart i at DNA-identifisering må til for å stadfeste hvem de er. Alle de savnede skal være italienske statsborgere.
Selv om ulykker med isbreer som raser også har skjedd i Norge, tror Halvor Dannevig risikoen er større i Alpene, hvor flere ruter går nær breer.
– I Norge har vi heldigvis få stier og ruter med mye trafikk som går under hengebreer. I Norge har vi hatt flere dødsulykker foran Nigardsbreen når brefronten der gikk i et bratt parti det raste fra med jevne mellomrom. Også har vi hatt en del nestenulykker med turister som har gått under lett tilgjengelige hengebreer som Bøyabreen og Supphellebreen i Sogn. Generelt bør man unngå å ferdes under istårn - seracer - og hengebreer. I Alpene er det dessverre mange «normalruter» til populære fjelltopper som går under hengebreer. Disse bør man i alle fall unngå i perioder med hetebølger, sier Dannevig.
– Hvordan forholdere du deg til slike ting i rollen som tindevegleder? Må dere lete opp nye ruter til fjells for å unngå breer som blir mindre stabile?
– I Norge er det heldigvis sjelden en støter på denne problemstillinga med mindre en klatrer brefall. Den eneste ruta med en viss trafikk jeg kan komme på i farta er Gjertvasstind via Gjertvassbreen. Det er mer krevende å forholde seg til i Alpene synes jeg, fordi normalveiene til flere populære topper ofte kan være utsatt for isras, eller steinsprang som følge av at permafrosten tiner, eller snøfelt smelter bort.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.