Om Haute Route-boka
Inneholder turbeskrivelser fra Haute Route i Alpene.
Boka er forfattet av Bjørn Lytskjold.
Ble først gått på ski i 1911.
Turen tar 5-7 dager, avhengig av hvilken rute du tar.
Gis ut av Fri Flyt AS.
Tilgjengelig for salg på friflytbestill.no.
Boken om Haute Route på norsk er endelig ute, og Bjørn Lytskjold (61) er forfatteren. Lytskjold har vokst opp i Bergen, ved foten av Ulriken, og begynte tidlig med bratte eventyr i byfjellene. Han har vært på høyfjellstur nesten overalt i Norge, og også i Marokko, men Haute Route er nok uten tvil favoritt-turen hans. Lytskjold har nemlig gått ulike varianter av Haute Route hele 15 ganger.
– Hvorfor ville du skrive en bok om Haute Route på norsk?
– På norsk fantes det ingen bok om Haute Route. Du kan jo så klart få guidebøker på både engelsk, fransk og tysk. Men det de mangler veldig mye praktisk informasjon. En veldig typisk ting kan være hvordan systemet fungerer med hyttene der nede. Denne delen hopper de utenlandske bøkene rett over, men hvis du ikke kommer forberedt på hvordan hytteopplegget fungerer risikerer du at turplanen du har lagt opp til går i vasken. I boken min har jeg også passet på å ta med hvilke ferdigheter du må ha for å gå en Haute Route-tur. Du må være i god form, ha erfaring fra skiturer i høyfjellet her hjemme, klare å komme deg opp og ned bratte bakker med 10-12 kg på ryggen uten altfor mye plunder og kunne bruke skredutstyret du må ha med deg. En Haute Route-tur krever også at du må kunne bruke isøks og stegjern opp bratte snøbakker og at du kan håndtere tau, sele og sikringsutstyr. 60 prosent av turen mellom Chamonix og Zermatt går nemlig på bre. Test gjerne hvordan kroppen tåler tynn luft. Man en spreking får seg en trøkk høyt til fjells i Alpene. I tillegg har jeg skrevet om hvilke ferdigheter en eller flere i gruppen må ha for å kunne legge ut på turen. Har du en turgjeng er litt rusten eller uerfaren er rådet å leie en proff guide. Det øker sjansen for at du og vennene dine får en trygg tur.
– Hva prøver du å oppnå med boken?
– Å spre budskapet om at alpene er et fantastisk turområdet. Mange nordmenn har vært i Alpene på ski, men det er som regel i heistrekket, eller på en enkel topptur. Men på Haute Route kan det gå langt mellom nordmennene. Alpene har et helt fantastisk landskap, langs Haute Route ligger 3000- og 4000 meter-toppene tett som hagl. Det er veldig mye større dimensjoner i Alpene enn i Norge. Se for deg Jotunheimen, bare alt er enda villere og større, pluss at det er jekket opp et par tusen høydemeter. Hyttene er også helt ekstraordinære. Dette er skikkelige fjellhytter som er bygget på de utroligste 2500 til 3300 meter over havet.
– Kan du fortelle litt mer om hvordan Haute Route er forskjellig fra turer i Norge?
– En ting som man må forstå er at Haute Route er ikke bare en spesiell tur som går mellom Chamonix og Zermatt. Det finnes utallige variasjoner av Haute Route, i boka har jeg skrevet om 8 forskjellige varianter, men du trenger ikke følge en bestemt rute, det er noe av det fine med Haute Route. Den vanligste ruten er Den klassiske Haute Route, som har skikkelig bra skikjøring ned fra fjellheimen mellom Chamonix/ Argentière og Verbier, men krever taxi eller buss fra Champex før du skal fortsette. Hvis taxi-tur høres litt kjipt ut kan du gå Haute Route Purist-varianten, som går hele veien fra Chamonix til Zermatt uten transport.
FØRSTE KIKK: Bjørn Lytskjold blar gjennom boka på Fri Flyt-kontoret. Foto: Erlend Sande
– Er Haute Route en teknisk krevende tur?
– Nei. Som sagt går 60 prosent av turen på bre, så du må ha noen i gruppa som er kyndige på akkurat det feltet, men ellers er det ikke noe teknisk med turen. Med mindre du skal på en topptur langs veien trenger du aldri å klatre. En ting som også kan bli understreket er at Haute Route er en skitur, ikke en topptur. 90 prosent av tiden går du i oppoverbakker. Er du interessert i å gå en topptur så har jeg inkludert seks topper i boken, alle over 4000 meter. Ingen av rutene er merket. På en solskinnsdag er ikke dette noe problem, da har du et spor å følge og god sikt, men dette er tross alt Alpene. Været kan skifte på et blunk, og da står man på breen og ser ikke en skit. Da er det veldig kjekt å ha en fjellguide eller kjentmann med i turfølget.
– Er Haute Route en fysisk krevende tur?
– Å være i god form er nødvendig, men du trenger ikke være Supermann for å gå Haute Route. Den tynne luften påvirker deg. Selv er jeg langt fra noen maratonløper, men jeg var en gang på Haute Route med en kollega av meg som gjør det skarpt på Birken hvert eneste år. Begge to gispa etter luft når vi var kommet til toppen av bakken. Da sa han ”Bjørn, du er jaggu i god form!” Så man må være ydmyk når man kommer til høyden, selv de sprekeste gisper etter luft der oppe. Men selv har jeg et ordtak som går ”SOFAr, so good”. Med andre ord, du trenger ikke å være i Birken-form for å gå Haute Route.
— Kan du gå Haute Route på fjellski?
Det har jeg prøvd! Da sto jeg i toppen av et styggbratt skar og gråt mine bitre tårer! Det er mulig og gå Haute Route på fjellski, men da må du ha et stødig par og god telemark teknikk. Det funker også dårlig i de bratte oppoverbakkene, fordi at de smale fellene blir bakglatte. Det gir lite mening å bruke fjellski når lette Randonéski er som skapt for Haute Route. Selv går jeg på et par Dynafit Manaslu ski med midtbredde på 90, og lette randoné bindinger. Det er viktig å ha lett utstyr på Haute Route. Dette er ikke en tur for å lufte pudderplankene, som sagt, 90% av turen går du i oppoverbakker.
— Har du noen råd til de som vil gå Haute Route?
Les boken!! der står alt det du trenger å vite! Det beste rådet jeg kan gi akuratt her og nå er: Start hjemme. Som sagt, Haute Route er en skitur, ikke en topptur. Start med fjellet her hjemme. De har etablert norske varianter av Haute Route rundt om i landet, såkalte Høgruter. Prøv ut der, kjenn på at du fikser dette med bratte bakker og sekk på ryggen, og at du kan kjøre på skiftende føre med en tyngre sekk.
Men til syvende og sist, det viktigeste rådet er: Gå Haute Route, det kommer du ikke til å angre på!
