– Jeg begynte med en ganske grei dobbeldropp, med ganske svær avslutning. Så gikk det ganske fort ned til en kul hvor jeg gjorde en 360 som jeg landa ganske greit. Så hadde vi planlagt noe greier nederst, med et slags spesial-opplegg for å finne veien i den nedre delen. Klarte det ganske fint og kom meg i mål- jeg traff linja bra. Føret var helt fantastisk forresten; vindpakka med 5-10 centimeter pudder oppå, forteller Vetle.
Vetle og resten av gutta som kjørte konkurransen tok med Fri Flyts utskremte på herjing i Fieberbrunns naboanlegg Saalbach dagen etter konkurransen. Gutta flipper, hopper og herjer på det meste de klarer å finne av klipper og kuler. Selv om det er både varmt og en stund siden siste snøfall, er det fin snø å finne. Vi kjører på skikjørers venstre like under toppstasjonen på heisen Reckmoos Süd, som ligger mellom Saalbach og Fieberbrunn. Her er masse små og store klipper og steiner, og det skjer så å si aldri at gjengen hopper noen av disse uten å sende en backflip, frontflip eller 360. Føret er av typen sløsj, lyset av typen flatt og stemninga av typen ungdommelig. Anders Skogum (pappaen til Erland) og jeg tørker svette av panna og tåke av brillene.
Etter noen gønnerunder nær heisen vil gutta ha burger, men når det viser seg at de må gå fem høydemeter opp for å komme til kafeen blir det streik. Oppoverbakke driver de ikke med, så det ender med en halvtimes runde med transportløype (hvor en av dem tryner i en bekk) for å få i seg mat.
I lunsjpausen forteller gutta ivrig om konkurransen dagen før. Alle gikk for triksing i den store face'n, som ligger et nokså moderat steinkast fra området som brukes til Freeride World Tour (FWT) i Fieberbrunn. Ådne Kvåle kjørte omtrent prikk likt som Vetle, men det var såpass små marginer at han likevel endte på 14. plass.
– Jeg hadde ei dyp landing på den siste klippen, og ble trukket mye for det. Kjørte ellers likt Vetle. Det var tett i toppen og det var lite som skilte mellom plasseringene, forteller han.
Erland kjørte også samme linje som sine to landsmenn i U16-klassen, men han endte med no score.
– Jeg tryna og mista ei ski. Det var ganske surt, og folk sa at de hørte meg banne helt opp til starten!
Alle gutta er enige om at nivået var veldig høyt i konkurransen, og de beste kjørerne i U18 – hvor Svein Løkken kjørte – kunne ha klart seg bra blant verdens beste kjørere i FWT.
– De beste er sjukt gode. Jeg kom på 18. plass, og det var helt greit. Jeg bomma litt i det isete og bratte toppartiet, men traff resten av linja, så på ei vindleppe midt i facen, så en liten dobbel-dropp og en flat 360 på slutten. Bomma litt i toppen, men ellers traff jeg linja. Er ikke så veldig skuffa, det er vanskelig å si om det ville gitt bedre plassering uten bommen i toppen.
– Kunne dere vunnet på en perfekt dag med full klaff?
– Ja, det vil jeg si. Vi har det nok inne, sier Vetle.
Pappaen til Erland er med og passer på juniorene i Alpene, og han melder om små marginer i konkurransen som sannsynligvis hadde det høyeste juniornivået i verden (og sønnen melder at dette er siste år med voksne på alpetur, for neste år har Svein lappen):
– Det er fryktelig lite som skiller. Det er vanskelig å se forskjell på Vetle og Ådne sine run, men det er jo stor forskjell i plassering, sier pappa Anders Skogum.
Det var for øvrig ingen av de beste kjørerne som ikke gjorde triks, selv om backflip er forbudt i juniorkonkurranser. De må nøye seg med vanlige rotasjoner – som de mange mener er både vanskeligere og farligere.
– Ja, backflip-forbud er ikke noe sikkerhetstiltak kan du si, slår Erland fast.
Han og Svein hører for øvrig hjemme på Lemonsjøen like ved Vågå, og gjør backflip hele tida. Ådne og Vetles hjemmebane er Røldal, og der flippes det minst like mye som på Lemonsjøen.
Etter lunsj tar vi sikte på en litt lengre frikjøringstur, med utgangspunkt i fireseters-stolheisen Hochhörndl. Fra toppen drar vi litt ned og litt opp, og etter hvert kan vi enten traske en halvtime oppover og komme til samme face som karene kjørte konkurranse i, eller så kan vi ta til venstre, og kjøre ned i bekkedalen Hörndlingergraben. Helt i tråd med juniorlandslagets tanker om motbakke går vi for det siste alternativet. I bekkedalen finner vi først en fet skavl å hoppe utfor. Her kan man velge fra en til minst tjue meters dropp. Junior-gutta går stort og setter landingene, før vi fortsetter ned gjennom bekkdalen og finner både tørr pudder i skyggen og deilig sløsj i sola. Det er mange dager siden sist det snødde, men det er likevel en smal sak å finne uspora snø.
– Fy faen. Det var her ja.
Et av Erlands store idoler er – ikke så overraskende – Dennis Risvoll fra nabobygda Vågå (Erland er fra Heidal). Under Freeride World Tour-runden i Fieberbrunn i 2017 (året etter at han vant samme sted) bomma Dennis på en takeoff og kræsja stygt i stein. Han pådro seg temmelig alvorlige skader. Vi har kjørt nedre del av juniornes konkurranseface, på vei tilbake til Fieberbrunn fikk vi med oss nederste del av FWT-face'n. Gjengen blir temmelig paffe når de med egne øyne ser stedet Dennis kræsja. Klippen er svær og steinura i landingen fæl.
– Blir dere gira på å kjøre FWT når dere ser sånt eller? …spør jeg.
– Selvsagt, svarer juniorlandslaget mer eller mindre i kor, før de gønner på videre i den nederste delen av verdenscupface’n.
Juniorlandslaget i frikjøring
Svein Løkken (17) fra Vågå (U18)
Erland Skogum (16) fra Heidal (U16)
Ådne Kvåle (16) fra Røldal (U16)
Vetle Gangeskar (15) fra Hønefoss (U16)
Saalbach & Fieberbrunn
SKISENTRENE: Saalbach, Fieberbrunn, Hinterglemm og Leogang henger sammen, og kaller seg Skicircus i markedsføringa. De har totalt 70 skiheiser og 270 kilometer preppa løyper. Største høydeforskjell er 1256 meter. Anleggene har store og lett tilgjengelige frikjøringsområder, og seks terrengparker. Hvis du av en eller annen grunn blir lei, så ligger Kitzbühel, Zell am See, Skistar-eide St. Johann og en rekke mindre skianlegg relativt nær. I nabobyen Hochfilzen er det stadig muligheter til å se skiskyting på høyt nivå.
FREERIDE WORLD TOUR: Fieberbrunn er fast stopp for Freeride World Tour (FWT) hver vinter. Konkurransen går på fjellet Wildseeloder, som du ser godt etter fem minutters gåing fra toppstasjonen på den temmelig trege og gule gondolheisen Larchfilzkogel. Skal du kjøre face'n selv må du regne med nærmere en times gåing. Nedre del av face'n nås ganske greit fra heisen Reckmoos Süd. På Wildseeolder har for øvrig både Dennis Risvoll og Hedvig Wessel vunnet en FWT-runde.
REISEN DIT: De nærmeste flyplassene er Salzburg (90 km), Innsbruck (160 km) og München (220 km). Fra Salzburg og München går det egen shuttle i vintersesongen. Det er også enkelt å ta tog til Fieberbrunn.
MER INFO: saalbach.com
