– Har du noen gang prøvd å traversere et 45 graders heng i en cellokasse...?
Fire karer titter forundret inn i tv-skjermen hvor James Bond viser en kavalkade av britisk frikjøringsteknikk på sitt mest dramatiske. I sin fasjonable Bogner-skidress får han dagens brattkjørere og jibbere til å blekne. Både i skiferdighet og på utstyrsfronten:
Kan du skyte en maskinpistol kjørnede switch på én ski i et skred?
Hva hadde du valgt – superlette karbonstaver eller staver med innebygd flammekaster?
Det er nesten til å bli svimmel av. I tillegg roterer restauranten vi står i 360 grader rundt sin egen akse, 2 970 meter over havet. Agent 007 sin sjampisfrokost begynner å virke i det fjellene Eiger, Jungfrau og Mönch passerer i sakte film forbi utenfor. Morgensolen skyter stråler rundt den dramatiske nordveggen av Eiger. Det er en god start på dagen i slutten av mars, men kanskje ikke den beste starten på en dag med storfjellkjøring i Sveits?
Fjellfører Martin Schürmann er ikke helt uenig, men på et litt annet grunnlag.
– Det er ganske oppkjørt og 10 dager siden det snødde. Vi må utforske litt. Jeg vet ikke om dere la merke til det, men klokken er åtte på morgenen og det var allerede 11 varmegrader ved midtstasjonen. Men, vi har i hvert fall stabile snøforhold i sydvendte sider frem til lunsj. Vi kan kjøre bratt, sier han.
SE OGSÅ: Jomfruturen til Jungfrau og Haslital
For Schilthornbahn er ikke bare en vanlig gondolbane. Den frakter deg riktignok til toppen av skiområdet over fjellandsbyen Mürren, men utenfor finnes det kun en løype ned igjen mot midtstasjonene. Og 1 300 høydemeter frikjøring. Fra midtstasjonene og videre ned mot dalen er det også et stort lekeland for frikjørere. Storfjellkjøring helt i Europa-toppen. Kanskje ikke sidestilt med steder som Chamonix og La Grave, men definitivt i samme kategori.
I likhet med Aiguille du Midi, er også toppstasjonen på Schilthornbahn, Piz Gloria, et sted hvor turister uten ski kommer for å se på utsikten. Flere enn de som står ned på ski. Til tider et kaos av knisende skoleklasser, frysende selfie-stenger og stiletthæler. De kommer for å se på det som kalles ”Alpenes mest spektakulære utsikt” - et panorama mot trioen Eiger, Jungfrau og Mönch i sør, Mt Blanc i nordvest og Tysklands Sorte skoger mot nord. Også James da. Så klart.
Det har seg slik at Bond-filmen «On Her Majesty´s Secret Service» fra 1969 ble filmet på fjellet Schilthorn. For noen år siden valgte de lokale å bygge et James Bond museum på toppen. Den gjennomførte Bondage-satsningen ser ut til å fungere bra for de lokale turistmyndighetene. Og absolutt, det gir en spesiell start på dagen for skikjørere som må prøve å skygge unna selfier med 007-inspirerte japanske utsiktsturister.
Mürren / Schilthorn
Stedet: Mürren ligger i Berner Oberland i Sveits. I den såkalte Jungfrau-regionen. Den lille landsbyen ligger 1 670 moh. og har ca. 450 innbyggere. Mürren tilhører Lauterbrunnen kommune, i likhet med landsbyene og skistedene Lauterbrunnen, Isenfluh, Grindelwald, Wengen og Stechelberg. Skikort kan kjøpes i forskjellige kategorier som gjelder for hele Jungfrau-regionen, men et dagskort for Schilthorn og Mürren-området koster 540 kroner med dagens kurs. 6-dagerskort koster 2 400 kroner.
Reisen: Fra Norge er ikke Mürren den enkleste alpe-destinasjonen å komme seg til. Du kan fly til Geneve (205 km.), Zürich (195 km.) og Bern (70 km.). Bern er nærmest, men de andre store flyplassene er ofte mer mest økonomisk fra Norge. Fra flyplassene tar du toget til Lauterbrunnen eller Stechelberg nede i dalbunnen under Mürren. Herfra gondol opp til byen. Det tok oss 4,5 timer fra Zürich til vi var i Mürren.
Bo: Skal du først på ski i området, så bo i Mürren. Det er for mye jobb å reise hit på dagsturer. Det finnes en rekke gode hoteller. Vi bodde på Hotel Alpenruh, som hadde god standard og service, samtidig som det ligger rett ved Schilthornbahn. Prøv også Hotel Regina for gode priser, samt Hotel Edelweiss sine leiligheter om man er en gruppe. Det ligger også rett ved barnebakken. Sjekk nettsteder som booking.com for flere alternativer.
Artikkelen fortsetter under bildet!
Fjellfører og basehopper Martin sparer hverken på godbitene eller de bratteste fjellsidene. Etter et par hundre meter i løypa under toppstasjonen, løfter han sikkerhetsbåndet og leder oss gjennom et 50 graders parti av adrenalin og skare. Vi kommer inn på en stor flanke som bader i sollys.
– Vi kan være her i cirka en time til. Da blir det for farlig, sier han og peker på en gemesebukk som som allerede rømmer fra området.
For det meste i Sveits går som ei klokke eller etter ei klokke. Martin er ingen unntak. Og han vet hva han snakker om. Snøen er allerede godt påvirket, men vi rekker å spenne på oss stegjern og komme litt opp på en egg, før vi får flere hundre høydemeter av herlige våtsnøsvinger i vekslende terreng. Det går så grovkornet slusj suser og hjertet banker over store flanker, gjennom renner og ut på en flat fjellrygg kalt Wasenegg. Herfra er det enda noen hundre høydemeter med nordvendt, urørt skyggesnø.
– Det er ikke noe stort problem å finne urørte områder en uke etter snøfall her i Mürren-området. Spesielt om du legger inn litt innsats og vet hva du driver med. Schilthorn ligger høyt og snøen er ofte mye bedre her enn i eksempelvis Wengen og Grindelwald på andre siden av dalen. Men selv om mange linjer er lett tilgjengelig her, kan man kjøre seg skikkelig fast. Det er også mange skiflygere på fjellet, så det å være sporhund er ingen god ide, sier Martin.
Vi har kommet til unormalt varme forhold i mars, men er fortsatt høy nok til at skyggesidene holder minus. Vi kaster i oss stjålet frokostlunsj og finner en linje som ender i et par store klippeformasjoner. Oliver Kahn, vår stuntkompis fra Østerrike, mener det kan være et godt sted å knipse et par bilder.
Artikkelen fortsetter under bildet!
Det går så grovkornet sløsj suser og hjertet banker over store flanker, gjennom renner og ut på en flat fjellrygg kalt Wasenegg. Herfra er det enda noen hundre høydemeter med nordvendt, urørt skyggesnø.
Vi kommer aldri så langt før vi hører kontrollert banning fra en renne under oss.
– Støvelen løste ikke ut. Jeg tror jeg har brukket ankelen...
Guiden vår har gått på en smell. Vi samler sammen ski, briller og annet utstyr, men mer hjelp vil ikke en sveitsisk fjellfører ha. Han biter seg i underleppa og kjører videre på én ski i terreng de fleste av oss har nok med å svinge to i. Etter to besvimelser er vi nede ved nærmeste heishus. Så er vi alene uten guide.
Noe som ikke er et stort problem i Mürren og på Schilthorn. Den er mye hårete linjer her, men også mye enkelt og komfortabelt frikjøringsterreng. Vi får med oss retningslinjer fra en lidende fjellslusk, og nyter resten av dagen med jakt etter tørt pudder i skyggesidene. Så slår klokken beer o´clock.
Mürren er en spesiell liten landsby. Den er bilfri og ligger 800 meter over dalbunnen på en klippe. Med bare en kilometer i diameter, er den oversiktlig og det er egentlig det samme hvor du bor. Du kan kjøre på ski i gatene det meste av sesongen og er aldri langt fra en tilbringerheis eller gondolene. Det har sin sjarm. Det samme gjelder utelivet. Du finner førsteklasses sveitsisk bondekost – hovedsakelig noe innhyllet i fyldig sterk ost – og trivelige skjenkesteder på de fleste hjørner. Vi svinger inn på Hotell Bellevue.
– Dette er en spesialitet her i Mürren. Snuff er tingen, sier eier Othmar Suter mens han skjenker Jæger på frihånd.
Han mener tobakken du drar opp i nesa, som egentlig ikke gir deg så mye mer enn rennende øyne og svarte buser i to dager. Men vi gjør som de lokale, snuffer oss blidt gjennom kvelden før regningen kommer. Det er ikke spesielt dyrt til Sveits å være, men for en stakkars nordmann svir det i pungen. Kursen er definitivt ikke i vår favør etter at sveitser-francen skøyt i været tidlig i 2015. Ser man på den positive siden av det, legger 540 kroner dagskortet en demper på antall boms på en god pudderdag.
En slik dag treffer vi riktig nok ikke vi, men etter tre dager i Mürren med folketomt terreng og ukjørte linjer i fleng, kan vi med skihansken på hjertet konkludere som James gjorde etter å ha elektrosjokket en kar i klassikeren «Goldfinger»;
«Shocking. Positively shocking.»
LES OGSÅ: Engelbergs best bevarte hemmelighet
Frikjøring i Mürren
Frikjøringen i Mürren er både lett tilgjengelig og oversiktlig. Det er ikke mange løyper her i forhold til andre alpedestinasjoner, så de første dagene etter snøfall vil det være gode heisnære muligheter over alt. Det er mye skredutsatt og eksponert terreng, så sørg for alle forhåndsregler blir tatt. Schilthorn (2970 moh.) er toppstasjonen i området. Her har du flere muligheter. Traversere nordøstsiden til du kjører inn i øst-bowlen. Lite kjørt og ofte god snø ved rette forhold. Skredutsatt med dårlig exit. Kjører du ned og rundt baksiden, sørover mot Sefinental eller nordover mot Soustal, så forbered deg på en halvdagstur og bruk guide da du kommer ut i sidedaler. Seriøst terreng.
Kjører du noen hundre høydemeter ned hovedløypen fra toppen og dreier mot vest, finnes det en inngang til en stor flanke som etterhvert ender opp på Wasenegg. Vær nøye på forhold før du begir deg ut her. Dette er ikke søndagskost og rutevalg er prekært. Langs den karakteristiske og flate Wasenegg kan du lett finne fine linjer og klippehopp ned mot dalbunnen og Gimmeln. Fra Birg-stasjonen mot Engetal finner du mange korte runs i sidene ned dalen. Tschingelkrache er en annen mulighet som involverer en litt komplisert inngang under et klippeband før du når de store flankene kalt Blumental. Fra Schiltgrat (2 145 moh) går en rekke utfordrende ruter. Støvler du deg et par hundre høydemeter opp østsiden over Obere Hnordubel-stasjonen (2 439 moh) og kjører baksiden ned mot Winteregg, får du så mye bratt du kan ønske deg med nordveggen på Eiger som ragende tilskuer. Bruk selskapet Bergsteigen für Jedermann, www.be-je.ch, for guiding.
