Plutselig ble dagen i heisen et mareritt

Blant annet tilbrakte hun tid i Sunnmørsalpene for å spille inn skifilmen «How did we get here» av The Blondes, hun besøkte familie og venner i hjembyen Kristiansand og senere var hun også med på noen av Fri Flyt Film Tour sine stopp for å formidle det hun liker aller best. Nemlig skikjøring.

Så skjedde det hun fryktet mest.

– Jeg var supergira på å få til litt av starten på skisesongen her i Norge. Jeg utsatte flybilletten tilbake til Canada flere ganger, sier Tonje.

Plutselig ble det gode forhold, slik hun håpte på, og Tonje og noen venner seg for å utnytte sjansen.

– Vi skulle bare kose oss med skikjøring i heisen, men hodet mitt var ikke hundre prosent påkoblet. Jeg tenkte ikke på risiko i det hele tatt. Skikjøringen vi gjorde var helt normal, en del av min hverdag på en måte. Når Tonje kjører store linjer i fjellet tenker hun gjennom hver eneste ting, hver eneste detalj.

– Alle risikoer blir analysert og jeg har et mindset om at det jeg holder på med kan ha utrolig store konsekvenser. Men i skianlegget på starten av fjorårets sesong, var ikke mindsettet til Tonje satt til å kjøre de største linjene. Tonje gjorde en feilvurdering av et hopp og falt. Hun skjønte med en gang at dette var ille.

– Jeg kjenner kroppen min veldig godt. Jeg skjønte raskt at dette ikke var bra. Tanken var jo bare å gønne på rundt omkring i heisen med venner. Og så, ved et feilvalg, så lå jeg der. Jeg ble hentet av ambulanse og plutselig havnet jeg i en hvit seng på sykehuset.

Etter hvert fraktes Tonje til sykehuset i Lillehammer og var innstilt på at hun hadde røket et kne. Det var et par dagers ventetid for å ta MR og hun er forberedt på en kjip beskjed. Likevel hadde hun forhåpninger om å få med seg siste del av sesongen. Det var jo tross alt bare november, og mye igjen av vinteren. Så kommer legen inn.

– Legen så superalvorlig ut. Sånn typisk legeblikk, før han sa at jeg har røket korsbåndene. Jeg så på ham og lurte på hvorfor han omtalte korsbåndet i flertall.

Det var da Tonje skjønte hva som hadde skjedd. Det var en grunn til at legen ikke sa korsbåndet i entall. Hun hadde røket to korsbånd. Ett i hvert kne. Begge bena var ute.

– Jeg må innrømme at det er veldig rart å snakke om akkurat den hendelsen nå i ettertid. Livet mitt ble snudd på hodet så utrolig raskt.

Tonje trodde knapt på det legen sa.

– Jeg visste jo – dypt inni meg – at det var akkurat slik som han sa. Men at det var begge knærne, kom veldig brått på. Jeg bare ser på legen og spør om han kødder. Og det gjorde han jo ikke. Leger pleier ikke å kødde med sånt. Det vet jeg egentlig, men det hele var så absurd at jeg ikke tenkte klart.

Les også

Tonje lever av å lage skifilm

Tonje Kvivik (27) bor i Canada og lever livet som skiproff. Nylig var hun i Norge for å lage film i norske fjell. Fri Flyt var med kristiansandjenta på innspilling.

Riktig og viktig innstilling

Men så – etter mange kjipe tanker – skjedde det noe inni hodet til Tonje. Noe hun i dag ser tilbake på og er utrolig takknemlig for.

– Jeg endret tankegangen min totalt. Jeg forandret sjokket til en motivasjon om at dette var noe jeg skulle komme meg igjennom. Jeg skulle gjøre mitt aller beste. Jeg skulle trene meg opp igjen. Jeg skulle komme ut sterkere enn det jeg noensinne har vært.

Og derfor «forsvant» Tonje. Hun skrudde av alle sosiale medier og gjorde seg selv fullstendig utilgjengelig for alle. Hun ville være i sin egen boble. Hun innså at hun var nødt til å gjøre dette for sin egen del. For å ikke miste fokus. For å ikke miste seg selv i situasjonen.

– Jeg følte meg så sykt sårbar. Altså, jeg kunne jo ikke gå, jeg kunne ikke gjøre noen ting alene.

Og i tillegg til det fysiske, følte Tonje mye på det psykiske. – Skikjøring er noe jeg har dedikert utrolig mye til og jeg vet at mange synes at denne sporten er veldig farlig. Derfor var det mye skam i forhold til at andre kunne tenke «selvfølgelig skjedde dette». Det var også litt skam i at skaden ikke skjedde mens jeg kjørte de store linjene, men når jeg surra rundt i et anlegg uten å være påkoblet. I tillegg til dette forsvant alt jeg baserte min identitet på fullstendig.

– Jeg mistet meg selv.

Derfor var det helt nødvendig for Tonje å ha tid for seg selv, for å kunne ta vare på seg selv. Tonje forteller videre at hvis hun hadde valgt å dele hva som hadde skjedd med alt og alle – rett etterpå – så hadde det blitt altfor mye å takle for hennes egen del.

– Det hadde vært for personlig. Og i utgangspunktet er jeg ikke den beste på å være personlig offentlig, eller i sosiale medier. Så da dette skjedde føltes det virkelig ikke riktig at alle skulle ta del i noe som preget meg i så stor grad.

Hun synes også at det var vanskelig å skulle skrive hvordan hun hadde det. Tonje husker at hun prøvde å formulere noe, flere ganger, men at det føltes feil.

– Jeg var redd folk skulle lese min historie og forme den akkurat slik de selv ville. Jeg var redd det skulle bli mye negativitet.

Tilbakemeldinger, ulike kommentarer, holdninger og meninger hadde kommet til å prege Tonje for mye. Hun ønsket derfor å utelukke det hele og kun fokusere på seg selv og opptreningen.

– Fra før av er jeg min største kritiker. Jeg var nødt til å beskytte meg selv. I den allerede veldig sårbare perioden trengte jeg ikke noe mer kritikk enn det jeg allerede hadde påført meg selv.

Operasjon

Og så, oppi alle disse tankene, skulle knærne fikses og Tonje måtte opereres.

– Egentlig hadde jeg jo tenkt til å være i Norge mye lenger. Jeg hadde jo lyst til å oppleve litt av vintersesongen her. Men så, etter skaden, ble det litt andre hensyn som måtte prioriteres.

I Norge ønsket legene å ta ett kne av gangen. De ønsket å gjøre to operasjoner, en for hvert kne. Da begynte Tonje å se månedene forsvinne. I teorien måtte hun da vente omtrent seks uker før hun kunne operere første kne. Deretter måtte hun vente nye uker før neste kne kunne opereres.

– Det å operere i Norge og å ta opptreningen her ble ikke lenger like aktuelt for min del, spesielt ikke da jeg var heldig og fikk et tilbud fra en av de beste kirurgene innenfor bransjen, i Canada.

Tonje forteller at han ønsket å operere begge knærne samtidig.

– Han sa til meg at det bare var å komme seg over for å ta begge på en gang, slik at jeg kunne kjøre store linjer igjen til neste år.

Derfor dro Tonje over til Canada på nyåret. Hun opererte begge knærne uten noen komplikasjoner og den store opptreningen kunne begynne.

I starten var det små skritt om gangen, slik at hun igjen kunne lære seg å bruke bena. Så begynte hun å følge nøye planlagte treningsprogram – i Canada. Hun fikk hjelp av flere flinke fysioterapeuter og opplevde store forbedringer i begge bena. Men Tonje ønsket å dra tilbake til Norge igjen for å kunne fortsette opptreningen her.

Les også

Sånn ble Tonje Kvivik filmstjerne i MSP

Hvordan gikk Tonje Kvivik fra å kjøre ski i Brokke skisenter til å være stjerne i verdens største skifilmproduksjon?

Opptrening

Ikke lenge etter var Tonje i gang med et treningsopplegg sammen med Lars Haugvad i Norge. En trener hvis rykte tydeligvis har gått langt utenfor landets grenser når det kommer til opptrening av alvorlige idrettsskader.

– Jeg sa til fysioen min i Canada at «Jeg trenger en sånn som deg i Norge». Så foreslo han egentlig Lars med én gang, sier Tonje.

Lars Haugvad er spesialist i idrettsfysioterapi og manuellterapaut. Han jobber tett med flere av våre største idrettsstjerner. Han jobber som trener for det norske snowboardlandslaget og er også kjent for å være treneren som fikk Marcus Kleveland tilbake i toppform da han knuste kneet i en rail i 2018.

COACH: Frikjøringsdronninga Tonje Kvivik kommer tilbake i form med god hjelp fra Lars Haugvad. Foto: Christian Nerdrum

– Hun er rå og flink. Helt klar for å forsøke seg på ski. Også har de jo operert henne med doble sikkerhetsbelter, sier han.

Tonje ser på ham med et spørsmålstegn, og Haugvad utdyper.

– Når de operer korsbånd i USA og Canada, så legger de gjerne inn en sene fra hamstring og et fra iliotibiale bånd, for at det skal bli sterkere. Vi henter også sener fra hamstring i Norge, men vi bruker en litt annen teknikk, legger han til.

Tonje er fortsatt litt usikker på om det er bra eller dårlig, og søker litt mer trygghet hos eksperten.

– Det er noen som vurderer å begynne med det her hjemme også, så det er sikkert ikke så dumt, legger han til.

Etter utallige timer tilbrakt inne på ulike treningssentere, sykkeltur fra Kristiansand til Chamonix, flere tusen høydemetere i Lofotoen i sommer og nå også skikjøring på SNØ flere ganger i uka, tenker ikke Tonje lenger at hun har skadet knærne. Hun har oppgradert dem.

Les også

– Mange spennende situasjoner

Tonje Kvivik sykler 1675 kilometer gjennom Europa, helt alene. En del uforutsette utfordringer har oppstått, likevel er hun optimistisk når siste halvdel gjenstår.

Mye på en gang

Ikke nok med at Tonje måtte håndtere skade, operasjon og store følelser i vinter, så måtte hun også håndtere at hun stod midt i en overgangsprosess fra The North Face til Arc'teryx. Tidsmessig skjedde avgjørelsen om å gå over til Arc'teryx rett etter at hun røk begge korsbåndene.

– Da jeg skadet meg, hadde jeg ikke signert med Arc'teryx enda. Derfor fryktet jeg at de kunne si noe typisk, sånt som at de vet at rehabilitering tar tid og at de velger å vente for eksempel.

Men, Tonje hadde tross alt snakket med Arc'teryx, frem og tilbake, i omtrent fire år.

– Allerede for fire år siden hadde jeg veldig lyst til å være med Arc'teryx, men da hadde det ikke fungert like bra, med tanke på at jeg, Emily Childs og Janelle Yip (The Blondes) hadde lyst til å fokusere på noe sammen, og at vi faktisk var på vei til å få til noe bra – oss tre.

Med andre ord har denne overgangen ligget i kortene en stund, og derfor forteller Tonje at det absolutt var en del tanker som surret rundt dette.

– Heldigvis var det ikke noen spørsmål engang, fra Arc'teryx sin side. De ga fullstendig support med en gang. De fikk meg i kontakt med fysioterapeut og sportspsykolog rett etter signering. Jeg er utrolig takknemlig for at de har gitt meg en så bra overgang, med tanke på omstendighetene.

Tonje har vært heldig og jobbet sammen med noen av de beste fysioterapeutene innenfor bransjen – både i Canada og i Norge. Hun poengterer igjen at hun er utrolig takknemlig for all hjelp hun har fått underveis.

– Alle menneskene rundt meg har gjort rehab gøy. De har gitt meg muligheten til å oppnå stor progresjon, som igjen har ført til at jeg har hatt motivasjon hele veien.

I snart ett år har Tonje trent opp knærne sine. Nå i ettertid, sitter Tonje igjen med mye erfaring fra denne perioden. Mer enn hun hadde håpet på.

– Det jeg synes er mest interessant er alt jeg har lært om meg selv. Jeg har fått en slags ego-check, med tanke på at ting faktisk kan skje, og det kan skje med meg selv når jeg minst forventer det..

Når Tonje ser tilbake på skadeperioden, føler hun at hun har blitt et nytt menneske i løpet av disse månedene. Hun forteller om nye perspektiver og at hun helt ærlig føler at dette er noe hun ikke skulle vært foruten.

– Før var det et helt sykt tunnelsyn på skikjøring. Ingenting annet betydde noe. Det fungerte jo veldig bra helt til det sa stopp, men jeg har innsett nå at det kanskje ikke var helt bærekraftig. Spesielt ikke når det gjelder personlig utvikling innenfor andre områder.

I de siste ni årene – hver eneste sesong – har det vært fullstendig fokus på ski. Tonje innrømmer at det derfor har vært rart å ha en så lang periode uten ski på bena. Likevel sier hun at det har vært litt fint også.

– Det har vært bra å ha tid til å bare være, rett og slett. Det var deilig å leve uten noe stress. Jeg visste at uansett om det ble helt syke forhold og perfekte skimuligheter, så kunne jeg uansett ikke være med. Det var ingen muligheter. Det har jo også ført til at jeg er enda mer gira for de neste sesongene da, det har jo det.

Tonje føler at alt hun har lært fra denne skaden, kan hun ta med seg videre i livet. Både når hun skal ta avgjørelser i ekstreme situasjoner, og i ikke fullt så ekstreme situasjoner.

– Denne kunnskapen har gjort at jeg stoler mer på meg selv og mine egne avgjørelser. Jeg har fått et nytt syn på skidelen av livet mitt og ikke minst også på den viktigste delen, nemlig menneskedelen. Det er litt cheesy, men det er helt sant.

– Det finnes mer til meg selv enn skikjøring. Jeg tror ikke jeg kommer til å tviholde like mye på identiteten som kun dreier seg om ski og skikjøring, slik som jeg har gjort tidligere. Altså, jeg kommer absolutt til å fortsette å stå på ski, filme og å pushe meg selv helt til jeg ikke synes det er gøy mer. Men det er veldig deilig å vite at det er mange fantastiske ting der ute som ikke handler om skikjøring. Og det skjønte jeg ikke helt før etter skaden – i hvert fall ikke på ordentlig.

LES OGSÅ

Stinius fristes av Natural Selection: – Jeg stiller gjerne opp

Natural Selection Tour tar steget videre fra brett og inkluderer ski i årets konkurranse. Kan vi håpe å se våre egne nordmenn mot Candide Thovex og andre storheter på Alaskas fjellsider?

Nikolai Schirmer: Lager kinofilm om ukjent skikjører

Nikolai Schirmer kommer med den første norske skifilmen med kinodistribusjon siden Supervention 2.

Alt om barmarkstrening

Treningen som gjør deg til en bedre skikjører. Her får du praktiske tips, treningsøvelser og inspirasjon slik at du kan sette i gang med barmarkstrening.