Tanner Hall: – Jeg føler meg mye mer tilstede

Mange ga nok opp hele fyren da han på et slags desperat vis prøvde å kvalifisere seg til OL i Sotsji i 2014, men endte opp med å bli kicka fra Red Bull etter 11 år på lønningslista. På internett begynte folk å spekulere i om Tanners karriere var over.

Raseriutbrudd på fylla ble mer eller mindre direkte transkribert til populære nettforum for skifolk. Mange lo av Tanner, og sponsorere begynte å tvile. I fjor høst valgte Oakley å ikke fornye kontrakten med Tanner, etter nesten 20 års samarbeid.

Så det det var på sett og vis ganske overraskende da beskjeden kom om at Tanner hadde fått wildcard til årets Freeride World Tour, og for å være ærlig hadde jeg personlig ikke store forhåpninger til Tanner Hall sin FWT-debut.

Riktignok hadde jeg latt meg imponere av hans siste film – «Here After» – som kom ut før jul i 2018. I filmen viser han at alder ikke er noen hindring når det kommer til å lære seg nye triks.

Så kom tilbudet fra Fri Flyt: HP – vil du dra og skrive om THalls world tour-debut?

Hakuba, 2019: Konkurransedagen

– Hey Haaaans! Dude, du ligner fortsatt på broren min, Tyson. Har du snus, eller? Ah, det er løssnus, kan du ikke bake en til meg, a? Faen, kjekt å se deg igjen! sier Tanner Hall.

Jeg møter Tanner Hall rett etter at han er ferdig med sitt aller første run i sin aller første frikjøringskonkurranse noen sinne. Selv er han sånn passe fornøyd, og aller mest glad for å ha kommet ned fjellet uten å tryne.

– Dude, jeg er bare glad for å ha gjennomført dette. Jeg hadde sjukt mye nerver på starten. Men nå er jeg i gang, kan ikke vente til neste gang!

Dagen etter

Tanners debut i verdens største frikjøringskonkurranse endte med andreplass. Dagen etter sølvmedaljen i Hakuba sitter Tanner på en stol uten bein på et bambusteppe. Foran oss et lite bord og rundt oss fire madrasser. Og et tonn med klær, støvler, fotoutstyr og nudler fra Lawson (konkurrenten til 7-11 i Japan).

Tanner har gjort et par livsstilsendringer siden sist jeg møtte han. Han har slutta å drikke alkohol.

Tanner mener det er en nøkkel til at han fortsatt kan kjøre på ski.

– Alkohol er crazy, dude. Alkohol for meg har vært drepen. Både privat og ikke minst når det kommer til å rehabilitere fra skader. Ting tar mye lenger tid. Nå har jeg mye mer tid til å kjøre på ski, tenke på nye ideer, steder å kjøre på ski, og ikke minst til å filme de prosjektene jeg har lyst til. «Here After» er det beste eksempelet på hva to år uten alkohol kan gjøre for meg.

– Har du merka andre forskjeller i livet etter at du slutta å drikke?

– Jaja! Nå kan jeg deale med følelsene mine og alle de tingene der. Jeg kan være mere i øyeblikket. Jeg føler meg mye mer tilstede og jeg lar meg ikke bli utnytta av andre på samme måte som før. Jeg er mye mer varsom på hvem jeg er sammen med og hvordan de jeg henger med påvirker meg. Det kan sikkert være litt skremmende for folk at jeg har endra livsstil, men for meg er det helt perfekt.

– Du har jo slitt en del med, hvordan skal jeg si det..

– Party life, bro!

– Ja.

– Det er det handler om. Altså, jeg liker å ha det fett, jeg. Jeg har stort sett hatt det fett hele livet, men man kommer til et punkt der det bare sier stopp. Jeg har kommet i en alder hvor man må ta et valg. Hvis jeg skal fortsette å kjøre hardt på ski, og lære meg nye triks hele veien, er ikke det mulig å kombinere med et utagerende partyliv slik jeg har levd alle disse årene. Jeg må spise riktig og trene riktig. Gjøre alle de rutinetingene, som for å være ærlig er helt grusomt kjedelig. Spise mat som smaker dritt, skjønner du? Men det er så jævlig mye bedre enn å våkne opp fyllesjuk og føle at beina dine ikke virker lenger og at hodet er kokt.

Tanner sitter helt rolig på stolen, og kikker ut i lufta. I rommet ved siden av blir Travis Rice intervjuet av et amerikansk snowboardmagasin. Ute på gangen ligger tre-fire av de andre FWT-kjørerne og gjør tøyeøvelser. Tanner finner fram en pose japansk weed.

– Men det er klart at det koster. Det er ganske kjedelig for å være ærlig, det å bare si ha det til et vilt liv med festing. Noen ganger lurer jeg på hva jeg egentlig driver med. Men så kommer dager som i går, der jeg beviser at jeg fortsatt har det som skal til, og da er det lettere å forsone seg med valgene jeg har tatt. Men man må ha tålmodighet, og det er kanskje noe av det som har vært tøffest å erkjenne. Forrige uke for eksempel. Jeg sleit fælt med knærne hele uka, men så kom konkurransedagen og alt føltes riktig. Fordi jeg har gjort de riktige tingene hele veien. Det er en kul følelse!

Tanner er virkelig til stede nå. Det er noe annerledes ved ham, noe jeg aldri har opplevd før. Han er glad for å være akkurat her, og snakker begeistret om frikjøringstouren han nå er del av.

– Dette er en helt ny konkurranseform for meg. Dette er helt noe annet enn for eksempel X Games, der du har et svært støtteapparat som hjelper deg med alt mulig. I FWT må du gjøre alt selv, her er det ingen som suger pikken din eller pusser brillene dine eller forteller deg hva du skal gjøre. Her må du komme forberedt, være klar i toppen og vite hva du skal. Du må være voksen, rett og slett. Kan ikke komme fyllesjuk på start her liksom. Det nytter ikke. Da driter du deg ut.

– Kommer du til å få tid til å gjøre noe annet denne sesongen (2019, red.anm.)?

– Vi er i prosess med et nytt prosjekt nå. Denne kommer til å bli heavy, dude. En slags oppfølger til Like a Lion (dokumentar fra 2011), men enda mer ærlig, jeg er gira på å fortelle hele den brutale sannheten om alt. Om livet. Om skikarrieren og bransjen. Alt det som skjer utenfor bakken, de tinga som etter min mening ødelegger for sporten. Sånne ting.

– Du var ganske åpen og ærlig i Like a Lion. På hvilke måter skal du åpne opp for mer?

– Det har skjedd MYE siden Like a Lion! Masse! Du kan si at Like a Lion var toppen av isfjellet. Greia er at lidenskapen min for ski aldri kommer til å ta slutt, jeg er her og jeg er fortsatt sulten på mer. Men noen selskaper jeg har jobbet med tidligere, eller folk jeg har møtt på veien, har vist seg å være ganske fæle folk. Og det er den brutale sannheten dessverre, og den vil jeg fortelle slik at den oppvoksende generasjonen skikjørere kan ta lærdom fra det og ikke gå i mine spor og gjøre de samme feilene som jeg gjorde.

– Hva tenker du om de som har vendt deg ryggen i løpet av karrieren?

– Jeg tror mange i bransjen har en oppfatning av at jeg bare røyker weed og er tilbakestående eller noe. Det er ganske sjukt etter 20 år med alt jeg har oppnådd. Jeg er på ingen måte ferdig.

– Gårsdagen er vel et ganske bra eksempel på det?

– Ja– og bare vent. Neste FWT-stopp i Kicking Horse er jo nærmest på hjemmebane. Terrenget der kjenner jeg like godt som mine egne bukselommer. Revelstoke, Golden, hele det området. Are you kidding with me? Jeg har kjørt der hele livet, dude. Men jeg har muligens et lite problem, da. Jeg kommer kanskje ikke inn i Canada i år. For to år siden ble jeg tatt for fyllekjøring i Squaw Valley. Eller det vil jeg si jeg sovna i førersetet mens bilen stod parkert på en parkeringsplass, og politiet vekket meg og tok fra meg lappen og ga meg en svær bot. Blir man tatt for fyllekjøring i USA, kommer man ikke inn i Canada på 10 år. Jeg har holdt hodet litt lavt etter det. Det var siste gangen jeg drakk.

– Hva gjør du da?

– Jeg får bare vente å se. Kanskje fly inn er det enkleste. Det er kanskje lettere å bli tatt hvis jeg kommer kjørende gjennom en liten grenseovergang hvor de ikke har sett en eneste bil på flere timer, og jeg kommer med den svære bilen med henger og skuter og langt hår. Jeg veit ikke. Men kommer jeg ikke inn, så kommer jeg ikke inn, da er det skjebnen min. Det er jo dumt med tanke på sammenlagtresultatet i touren, men jeg får fortsatt kjøre Fieberbrunn og Andorra – og forhåpentligvis Verbier til slutt.

En fyr fra naborommet kommer inn og spør forsiktig om vi kan være stille, de holder fortsatt på med et videointervju med Travis Rice og veggene er så tynne, sier mannen. Tanner nikker og svarer høflig at vi skal avslutte med en gang. Han skal dessuten ta seg en blås. Det er ikke lov å røyke på rommet, så han må gå opp en etasje og ut på en slags veranda der snøen ligger våt og tung. Store snøfiller faller ned fra himmelen og treffer små lerret som lyses opp fra gatebelysningen.

Februar 2019, Kicking Horse USA

Tanner klarer å komme seg inn i Canada og kjører sitt andre FWT-stopp i Kicking Horse. Her ender han opp på niendeplass etter å ha sendt en gigantisk 360 shifty ut en klippe. Mange mente han ble robba for en pallplass. Tanner virker å være happy med niendeplassen. Det har tydeligvis skjedd noe med fyren.