Slik kjøper norske skiprofiler følger-hjelp i sosiale medier

Denne metoden er vanlig for å bygge følgerskare. Mange som blir fulgt, følger på automatikk skikjørerne tilbake. Men dagen etterpå blir du kanskje avfulgt – skikjørere ønsker å holde antallet de følger selv nede. 

Så er debatten: Hvor god/dårlig stil er dette? 

Og er det dårligere stil om en skikjører leier et firma i Asia til å gjøre denne manuelle operasjonen for seg, slik Fri Flyt kjenner til at har skjedd? Eller er det bare smart? 

Men først: Hva er det folk snakker om når de snakker om å kjøpe seg følgere? Ikke alle måter å skaffe seg følgere på er like.

Å kjøpe følgere kan være alt fra til lovlig og svindel – det kommer an på hvordan det blir gjort.

Her er en liste over noen metoder, rangert i stigende grad av ugreihet fra helt innafor (og lovlig!) til svindel:

1. Følge/avfølge manuelt selv, uten å betale

2. Kjøpe hjelp til følge/avfølge manuelt

3. Bruke en followbot – kjøpe en automatisert tjeneste som for eksempel følger/avfølger for deg.

4. (Kjøpe falske følgere)

Vi har satt punkt 4 i parentes, siden denne saken ikke handler om det.

Følgerne man får ved å følge/avfølge er ekte – men premisset for at de følger deg er falskt: Nei, de skikjørerne som legger deg til er faktisk ikke interessert i å følge deg. De er bare interessert i at du følger dem tilbake.

Men mellom punkt 1,2 og 3: Hvor går grensa der? Hva som er greit og hva er ikke er det?

Gjør tydelig skille

Vi spør some-ekspert, digital rådgiver og foredragsholder Ingvild Moen. Hun skiller tydelig mellom å gjøre follow/unfollow manuelt (1/2) eller å bruke såkalte followbots (3). 

– Follow/unfollow er en relativt vanlig måte å bygge en instagramkonto på. Bruker du tjenester som automatiserer dette, er du langt forbi hva som er innafor. Men hvis det sitter folk som prøver å bygge relevante følgere i dine kanaler, og det gjøres ordentlig, er jeg nesten på nippet til å si at det er smart. Du slipper jo da gjøre den manuelle jobben selv. Å kjøpe seg hjelp i sosiale medier gjør veldig mange. Men jeg kan skjønne at det oppleves urettferdig, sier Moen.

Followbots er da også et brudd på instagrams brukerregler.

Debatten om instagram har funnet sted i norsk og svensk skimiljø de siste 3-4 årene. Og ryktene om hvem som gjør hva har vært mange. I forrige uke gikk Trygg Lindkjølen ut mot å kjøpe seg følgere på ulike vis, og mente at det er stort problem i sporten, på linje med doping i andre idretter.

– Jeg vet det foregår fordi jeg har snakket med skikjørere som forsvarer at man gjør det, som skryter av det. Det er kjipt at ingen påpeker at dette er et stort problem i skisporten. Jeg tror frikjøring er en av de sportene som har blitt hardest rammet av denne trenden, sa Lindkjølen.

Han fikk motbør av en av landets største skikjørere på insta, Benjamin Forthun. Han mener kjøpte følgere er lett å gjennomskue og at det er postene – innholdet og spredningen det får – han blir målt på. 

– Jeg har sett folk gjøre det, men det problemet Trygg snakker om er lett å gjennomskue. Hvis du har kjøpt følgere får du bare et høyt antall følgere, men innleggene gjør det ikke bedre av den grunn. Det blir få likes i forhold til følgerne

Om man går på some-statistikksider som for eksempel socialblade.com, kan man lett å søke på ulike profiler og se om antallet kontoer de følger går mye opp og ned. Og for mange norske skikjørere ser det slik ut. 

– Kan være en smart businesstrategi

Fri Flyt vet med sikkerhet at norske skiprofiler har kjøpt seg hjelp til follow/unfollow-taktikken. I arbeidet med denne saken har vi ringt et titalls profilerte kjørere i Norge. Dette er et vanskelig tema for dem å snakke om – og mange vil ikke si noe. Men noen fikk vi i tale.

Den norske skikjøreren Robert Aaring har mastergrad i forretningsutvikling, og la en markedsplan for seg selv da han begynte å satse på ski. 

– Follow/ unfollow-trikset for å få flere følgere – hvor vanlig er det? 

– Fra et markeds-ståsted kan det være en smart businesstrategi. Men jeg tror ikke du har så mye å tjene på å følge vanlige privatpersoner bare for at de skal oppdage deg, og så slutter du å følge de rett etterpå. Det tror jeg du kan tape på. Men så er det jo noe annet også, og det har jeg gjort: Rett og slett oppdaga at kontoer blir for kjedelige og at instagram tar for mye tid. Det er jo akkurat det samme, og det er fryktelig vanskelig å bevise at du har fulgt/ avfulgt med vilje, sier Aaring. 

– Er det en måte å øke oppmerksomheten rundt sine egne poster på? 

– Det kan det være. Jo flere spor man legger igjen på instagram, jo flere spor vil man få inn på sin egen konto. 

– Syns du det er uetisk å kjøre follow/ unfollow-taktikk, og er det i så fall verre å betale noen for å gjøre det for deg? 

– Akkurat det spørsmålet der gir jeg blankt faen i. Jeg kjenner til folk i bransjen som betaler for følgere, og hvis folk har lyst til å fremme sin egen livsstil for å gjøre den livsstilen enda mer, så gjerne for meg. Jeg syns det blir feil å sammenligne med doping. Hvis en langrennsløper bruker penger på å markedsføre seg gjennom instagram for å få flere private sponsorer, så er ikke det doping i langrenn. Han blir jo ikke bedre i sporet av det, sier Aaring.

Diskutert også i Sverige

Også i Sverige har dette vært en stor diskusjon. 

– Jeg har faktisk blitt tipsa av en norsk kjører om å botte følgere for ikke så lenge siden, forteller Reine Barkered.

Han kjører Freeride World Tour, og har tidligere vunnet sammenlagt og har flere seiere fra den mest prestisjefulle konkurransen i Verbier.

– Hvor vanlig er dette?

– Jeg vet av flere som har gjort det, på varierende nivå. Men jeg opplever at det er mindre nå enn for et par år siden. Men Jackie (Paaso, Reines amerikanske kone, som har kjørt FWT i over ti år), red.anm, får stadig e-poster og meldinger fra selskaper som driver med dette og vil selge henne botting-tjenester. Og det finnes selskaper i skiindustrien som ber kjørerne sine bruke follow/unfollow-metoden.

Reine forteller også om det nærmeste han selv har vært taktikken:

– For ganske lenge siden var det en funksjon som gjorde at man kunne følge alle sine facebookvenner på instagram. Den trykte jeg på, og det skulle jeg ikke gjort, for det rota til hele greia. Mange fulgte tilbake, men facebooksiden min var en fanside med 4000 venner, de aller fleste folk jeg ikke overhodet ikke kjenner. Da ble det en runde med unfollow etterpå, og det var ikke bra. Jeg fikk høre det, kan du si, sier Reine. 

Diskusjonene i det norske skimiljøet går tildels på hva som er innafor, men også tildels på om antall følgere er viktig. Flere mener det var viktigere før og/eller at det er innholdet som teller. 

Men Reine Barkered har opplevd at antall følgere var viktig. 

– Jeg har opplevd å miste plassen på et team fordi jeg hadde for få følgere, sier Barkered.

Reine mistet plassen hos en sponsor til fordel for en kjører med dårligere resultater. Men den andre hadde vaskebrettmage og stor følgerskare på Instagram, hvorav mange var fra Asia. Dette skjedde samme år som Reine ble nr 2 i FWT og var mye på TV i Sverige. 

– Teamsjefen mente at TV var et dødt medium. Haha, jeg er ikke bitter, det er mer komisk, syns jeg. 

– Hva er mest verdifullt av en verdensmestertittel i frikjøring eller 100 000 følgere på insta? 

– Jeg tar verdensmestertittelen alle dager i uka, den ville jeg ikke bytta mot noe. Men for markedsavdelinga i et stort selskap er 100 000 følgere mye viktigere enn en verdensmestertittel, helt klart.

– Hva med 50 000 følgere? 

– Ja. Men det skifter jo hele tiden, for fem år siden; ingen tvil. I dag kommer det nok litt mer an på sponsoren. Noen ser kun på følgere, noen ser mer på engasjementet i sosiale medier, andre på pallplasser, og andre igjen på innsats på film.

Reine mener followbotting er juks.

– Noen sier: Hva er problemet? Dette er da markedsføring og business as usual? Problemet er at dette tar ressurser fra andre. Jeg syns det er juks. Samtidig har jeg ingen bra motargumenter som sier at det er vanlig markedsføring som alle kan gjøre, men jeg syns at på et visst tidspunkt må ekte kredibilitet være viktigere. Så jeg syns ikke noe om botting i det hele tatt. Det blir også en uheldig, selvforsterkende effekt, hvor alle tror at alle gjør det, og så blir det bare mer og mer. 

Flere ubehagelige situasjoner

Også i Norge kjenner Fri Flyt til at skikjørere har mista teamplass på grunn av manglende følgere. En var skadet en sesong, og da han kom tilbake var det en ny teamsjef som hadde sjekka antall følgere – det var rett ut.

En annen kjører sier han har opplevd situasjoner der sponsorer har vært veldig opptatt av antall følgere, og blitt direkte sammenlignet han med andre skikjørere på antall følgere. Han visste selv at flere av de andre hadde kjøpt følgere. Selv har han ikke kjøpt følgere, noe han har opplevd som en ulempe.

En tredje skikjører opplevde å møte skikjørere med bedre resultater og større kontrakter, ja legender i sporten,  som kjøpte follow-unfollow hjelp – og tenkte: Om de store gjør det, hvordan skal jeg komme fram uten å gjøre det sjøl? 

Flere mener at dette var et vanligere fenomen i 2017-2018 – at sponsorer har blitt smartere nå, at det var en fenomen da i instagrams barndom. Fri Flyts inntrykk er at antall følgere var viktigere for et par år siden, og er viktigere for de som er på vei opp enn de som er etablert – de etablerte skikjørerne blir i vår tid målt mer på om de kan skape innhold som engasjerer.

Så hva om en skikjører på vei opp gjør som sponsoren sier?  Eller gjør som forbildene i sporten gjør? Eller gjør det sjøl i troa på å komme videre i karrieren?

Å manuelt følge/avfølge instagrambrukere er overhodet ikke ulovlig.

Men det kan være kleint. En norsk skikjører opplevde å møte en gutt som hadde blitt stolt når kontoen hans ble fulgt – men når gutten, som var superfan, skulle vise følgingen til vennene sine og mora si, var han av avfulgt.

Da sluttet skikjøreren å bruke taktikken.

Some-ekspert Moen mener instagrambrukere er vant med dette. 

– Det tror jeg folk er vant til. Det har skjedd med så mange.