Tenk deg at du er en 21 år gammel tømrerlærling fra Vågå i Gudbrandsdalen. Telefonen ringer en dag i midten av mars, og følgende samtale forløper:
Sponsor: – Hallo Øystein! Hvis du kunne reist hvor som helst i hele verden for å kjøre ski, hvor ville du reist da?
21 år gammel tømrerlærling: – Alaska.
Sponsor: – Kult, da sier vi det. Avreise til Ponts North Heliski i Alaska den første uka i april, så to uker med heliskiing, turer og filming fra teltcamp på en isbre. Alle utgifter betaler vi.
21 år gammel tømrerlærling: – Kult.
Denne artikkelen er en del av Fri Flyts løsning for abonnenter. Les flere, ekslusive saker her.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CAMPLIV: Øystein bodde to uker sammen med Warren Miller-gjengen i en luksuriøs teltleir på en isbre noen mil fra Cordova. Jobben gikk ut på å herje mest og verst mulig på ski foran kamera. Foto: Sverre Hjørnevik
Les også: – Frontflip er det nye backflip
Dermed kan Øystein Aasheim fra Vågå melde seg inn i den svært eksklusive gjengen med norske frikjørere som har ydd helikopter for å kjøre pudder i Alaska uten å betale ei krone.
– Hva tenkte du da du fikk den telefonen?
– At nå må jeg ringe sjefen. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra to måneder i Alpene, og så må jeg be om enda tre uker fri. Men sjefen er heldigvis kul, han har et par frikjørende kids selv, så han skjønner tegninga.
Oppdraget i Alaska gikk ut på å prestere foran kameraet til Warren Miller Productions, verdens eldste skifilmselskap, og det klart største i USA. Øystein bodde i en svær teltleir langt til ells ved Cordova i Alaska, sammen med et par andre kjørere, to kameramenn, en kokk og en gjeng guider. Planen var å både gå tur og fly helikopter –og feste alt på film. Første gang Aasheim satt i et helikopter ble han like godt avlevert på toppen av ei svær linje, og da var det bare å levere ekstra severdig skikjøring foran amerikanernes svindyre filmkamera.
– Jeg kjørte en tre- fire korte amerikasvinger på en pudderrygg, før jeg fikk blod på tann og satte opp farta og økte størrelsen på svingene. Det var så mye deilig styresnø, forteller Øystein, og holder henda over hverandre med cirka 20 centimeter mellomrom.
– Men så kom jeg borti en gammel bruddkant midt i utgangen av en sving. Jeg mista trykket på ytterskia og begynte å slå hjul nedover lia. Utstyret spruta, og magebeltet på sekken løsna. Dermed sklei sekken ut til enden på stavene mine, slik at det var minst tre meter Aasheim som gikk kast i kast nedover face ́n.
Øystein forteller om dramatikken med et bredt glis, og selv om det første han sa i radioen da han fikk samla seg sjøl var «Sorry», så klarte ikke den voldsomme kræsjen å knekke selvtilliten til tømrerlærlingen fra Vågå.
– Jeg gikk mye på trynet i Alaska, så jeg er spent på hvordan de klipper det sammen på filmen, sier han.
– Men fikk du gjort noen frontflips?
Øystein Aasheim er kjent som en forlengs salto-entusiast, og han understreker med jevne mellomrom at «front flip is the new back flip».
– Nei, det ble bare back flips. Jeg tar selvkritikk for det, sier han.
Les også: Aasheims film-gjennombrudd?
(Artikkelen fortsetter under bildet)
STORT: – Alaska er akkurat så stort og tøft som folk tror, sier Øystein. Foto: Sverre Hjørnevik
Les også: – Jeg føler vi har mye å fortelle
De tilbragte to uker på breen i Alaska, hvor hvert telt hadde sitt eget aggregat, sin egen ovn, og de hadde egne oppholdsrom- telt og kjøkkentelt i campen. Men på de to ukene øy de bare helikopter fire dager. Ellers gikk de på tur og kjørte store og kjempestore linjer nær campen. Øystein er ikke det minste interessert i topptur og oppoverbakker, og uttaler følgende:
– Dette må du få med, helst med store bokstaver: Jeg gikk på ekstra lange og stive Praxis GPO ski, Look P18-bindinger og Lange RSX 130 støvler, ikke akkurat med gåfunksjon. Og Alpine Trekkers. Det var jævlig fint! Det er bedre på ha det ok på vei opp og dritbra på vei ned, enn bra på begge.
I november i fjor dro Aasheim til Tyskland for europapremiere, også da uten å måtte betale ei krone for turen. Selv om amerikanerne kaller han skiproff , så er han ikke det. Øystein jobber alt han kan om sommeren og høsten for å samle sammen nok penger til å komme seg til Alpene om vinteren. Drømmen om Alaska starta da han logga seg av dataspillet World of Warcraft i 15-årsalderen.
– Jeg starta seint vet du, begynte ikke å kjøre ski før jeg var sju år. Har aldri kjørt alpint eller noe sånt, det har bare vært å henge på Lemonsjøen sammen med kompisene og ha det gøy, forteller Aasheim.
Ifølge både seg selv og kameratene Eirik Schjølberg, Henrik Gangsø og Frikk Tore Kristiansen –alle godt kjente fjes i det norske frikjøringsmiljøet- var Øystein en ordentlig tjukkas som liten.
– Ja, jeg var feit, særlig på den tida jeg spilte dataspill. Men vi kjørte mye ski, og jeg husker godt første gang jeg flippa Skavlein (legendarisk klippebånd på Lemonsjøen, journ. anm.). Det var Torgrim Vole og Jørgen Valde som var idolene den gangen, de kjørte med Field Productions og var dritgode. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men Torgrim flippa først, så dro vi etter. Det var rått!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SPESIAL: På Skavlein i Lemonsjøen skisenter har Øystein lært seg å flippe. Forlengs er favoritten, men det glemte han i Alaska, hvor det bare ble back flips foran kamera. Foto: Sverre Hjørnevik
Les også: Norges nye storfjellsdronning
Det var på denne tida han kutta ut dataspillinga, og valget var klart da han skulle begynne på gymnaset. Akkurat som Vole og Valde var Oppdal videregående skole førstevalget.
– Jeg slutta etter ett år. Ville heller begynne å jobbe og tjene penger så fort som mulig, slik at jeg fikk kjørt mest mulig på ski. Så da begynte jeg på tømrerlinja hjemme i stedet. Har aldri angra.
I samme slengen vokste han en halv meter, og plutselig var den vesle tjukkasen fra Vågå blitt ei 191 centimeter kruttønne som backflippa hva som helst, og sikra seg Junior-NM-tittel da han var 17.
– Puberty well done, roper Øystein med et stort glis og slår ut med arma.
Siden juniorgullet i Røldal har han ikke vunnet en eneste frikjøringskonkurranse, selv om få nordmenn har deltatt i like mange på så kort tid. I dag har han og de jevngamle kompisene overtatt forbilde-funksjonen på Lemonsjøen, og selv om Øystein er bare 22 år gammel, merker han allerede at de lokale kidsa er klare for å overta ledertrøya i anlegget som leverer en drøss nye frikjøringstalenter hver eneste vinter.
– Kidsa som flipper ut Skavlein blir et par år yngre for hver generasjon. Det er veldig godt miljø og voldsom rekruttering på Lemonsjøen. Allerede nå er det en gjeng kids som er yngre enn oss som drar på fælt. Det er ganske rått når du går rundt og tenker at i dag blir det ingen flips, fordi forholda er vanskelige, og så kommer det en liten tass og flipper rett foran nesa på deg. Da er det bare å dra på –og innse at kidsa puster oss i nakken, forteller Øystein.
Men hva med sommeren og fotballspillinga?
Les også: – Det ble den verste dagen i mitt liv
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FRITID: Øystein jager kvalikpoeng til Freeride World Tour, og innimellom konkurransene får han tid til å pløye pudder, som her i Hochfügen i Østerrike. Foto: Vegard Breie
Om Øystein Aasheim
22 år, 191 cm
PÅ FILM: Warren Millers No Turning Back (2014) og Chasing Shadows (2015)
I NORGESCUPEN: 2. plass sammenlagt i 2013
I FREERIDE WORLD QUALIFIER-SERIEN: 2. plassi Ste. Foy i Frankrike i 2015
SOM JUNIOR: Norgesmester i 2012
PÅ FOTBALLBANEN: Da Vågås a-lag -uten en eneste seier på forhånd- slo den ubeseira ligalederen Faaberg 5-2 i 2013. Øystein scora to mål.
I LUFTA MED SKI PÅ BEINA: Forlengs salto
Øystein i tre setninger om:
LEMONSJØEN: – Legendarisk. Lemonsjøen har Norge beste skimiljø. Skavlein.
ALASKA: – Akkurat like tøft som på film. Stort. Skremmende.
DEN NORSKE FRIKJØRINGSCUPEN: – Et bra tiltak, men som alle andre tiltak så har det forbedringspotensial. (Dette er en av de lengste enkeltsetningene Øystein noensinne har uttalt, derfor godkjennes den som tre setninger, journ. anm.)
TOPPTUR: – Ikke kall det topptur, kall det mangel på skyss. Kun hvis nødvendig. Look P18 og Alpine Trekkers gjelder.
FOTBALLSKO: – Må være i lær. Og må være svarte. Mer er det ikke å si.
ÅL: – Jeg kan ingenting om Ål. Det er ingen fri- kjørere jeg har møtt i min generasjon som er fra Ål. Virker som de sliter litt mer med rekrutteringa enn vi gjør på Lemonsjøen.
Halland stadion, Vågå, 6. august 2015: Øystein Aasheim starter på benken. Midtstopperkjempen –kalt Maskina av ski- og fotball- kollega Hans Petter Bakke- må finne seg i å bli benka fra start i hjemmekampen mot Brumunddal 2.
– Jeg har vært en del borte i det siste, det er derfor jeg ikke starter, erklærte Øystein mens han sendte baller langt over mål under oppvarminga.
– Midtstopper vet du. Trenger ikke treffe mål da, gliser han.
22. min: Vågås venstreving Sivert Bakke dundrer ballen nydelig i mål. Favorittene leder 1-0, Aasheim fortsatt på benken.
37. min: Nytt mål til Vågå, som har god kontroll på kampen. Aasheim ikke på banen, og midtstopperkollegene har god kontroll på matta.
40. min: Endelig en sjanse til Brumunddal, kun et tigersprang fra Vågås rosakledde keeper Lars Luseter holder orden i målprotokollen.
– Han er raskt nede. Lars er ikke så slank som han en gang var nemlig, kommenterer Aasheim.
45. min: Pause. Vågå leder fortjent 2-0, foreløpig uten annen hjelp enn oppmuntrende heiarop fra Warren Miller-kjøreren på benken.
55 min: Brumunddal 2 har spilt seg til et par store sjanser, men de skyter lavt, og nye tigersprang fra keeper Luseter holder ballen utenfor målet. Burde en ny midtstopper snart få sjansen?
– Det blir litt for mye pælming fram og tilbake, ikke noe skikkelig spill liksom. Vi burde fått til litt mer, sier Øystein.
67. min: Øystein Aasheim og et par karer til begynner å varme opp med høye knespark langs den ene kortlinja.
79. min: Øystein Aasheim byttes inn.
82. min: Vågå scorer og punkterer kampen.
86. min: Aasheim serverer ei milelang sklitakling. På rutinert vis lar han fotballshortsen være, selv om den har sklidd langt opp i lysken.
91. min: Kampen over, Vågå vinner meget fortjent 3-0.
– Puh, det var nok med ti minutter kjenner jeg, konkluderer Øystein Aasheim.
Les også: Dette er Høgruta i Jotunheimen
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LINJER: Hissige veivalg i tøffe fjell er Øysteins spesialitet. Foto: Vegard Breie
Drømmen om å bli fotballproff ga han opp omtrent samtidig som han logga seg på World of Warcraft da han var 12 år. I dag er fotballen kun en artig måte å trene på når det ikke er skisesong.
– Fotball er bare for gøy. Men jeg syns det er fint å begynne å spille når våren kommer. Jeg er alltid dritlei av ski om våren, og syns det er deilig å begynne å jobbe og gjøre noe annet, forteller han.
– Hvordan trener du når skisesongen nærmer seg?
– Fotball og litt trampoline. Og litt styrke, men det er ikke mye.
– Du har vært fast på Warren Miller-laget to år på rad. Kunne du ikke gjort mer for å være frikjøringsproff?
– Jo, jeg er ikke så ink til å sende mail og mase på kontrakter og sånne ting. Det er klart, hvis man får så gode sponsoravtaler at man kan slutte å jobbe som vanlig, så gjør jeg jo det, men det er veldig langt unna i dag.
– Hvilke mål og ambisjoner har du med skikjøringa?
– Njæ, jeg vet ikke. Har ikke tenkt så mye på det. Jeg vil bare kjøre ski. Skikjøring er det artigste jeg vet om.
Øystein er fast inventar i den norske frikjøringscupen, og han har jakta systematisk på gode resultater i Freeride World Qualifier-konkurranser de siste årene. Uten å lykkes særlig i konkurransene, ut over andreplass sammenlagt i cupen i 2013 – det første året han deltok.
– Jeg liker konkurranser godt, og det hadde vært veldig artig og kjørt et Freeride World Tour-renn en gang -om ikke annet for å kjenne på nivået, sier han.
– Kan det å stå på toppen av en face i Alaska med kamera surrende sammenlignes med å stå på start i Røldal Freeride Challenge?
– Både ja og nei. I konkurranse velger du jo linje av taktiske årsaker. I kvaliken prøver en jo å velge ei linje som gir nok poeng til å nå nalen. Og i finalen er det å hucke og herje så mye en bare klarer. På filmshoot handler det mer om å velge den linja du syns ser kul ut. Jeg har aldri opplevd at filmerne presser meg eller noe sånt, de bare spør hvor jeg vil kjøre, jeg velger det som ser kulest ut, og de sier ok. Men det er klart, man kjenner jo på presset i begge tilfeller.
– Hva liker du best?
– Veit ikke. Det kan være like kult å stå på toppen av en konkurranseface i Røldal som et pudderheng Cordova.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I ALPENE: Øystein på vellykket pudderjakt i Østerrike –en måned før sponsoren ringte og lokka med gratis alaskatur. Foto: Vegard Breie
Veien til gratistur til Alaska starta da han kk sponsoravtale med Helly Hansen for noen år siden, og vinteren 2014 ble han invitert med på lming i Lofoten med Warren Miller. Uten helikopter, og uten toppturutstyr. Til tross for tidenes hardeste førerassbeillføre som Øystein sjøl kaller det- så fikk han flere shots i traileren enn selveste Seth Morrison.
– Haha, jeg tror alle shotsa jeg fikk på hele turen ble med i filmen, sier han.
– Hvordan føles det å være på samme filmplakat som folk som Seth Morrison?
Hvis Aasheim har noe forbilde, så er det stor fjellslegenden fra Colorado.
– Joda, det er tøft det. Han er jo liksom the man han.
Året etter Lofotenturen fikk Øystein Aasheim skrive nytt Warren Miller-kapittel i Alaska, som vi får se på film til høsten. Inkludert noen hissige kræsj.
– Den siste turen i Alaska var den aller feteste, sier Øystein, og viser fram et bilde på telefonen sin: Skituppene hans med ei alvorlig fristende pudderlinje under.
– Det var sjukt deilig snø. Jeg kjørte ned der (Øystein peker på en takeo ) og fikk droppa en liten klippe, og så var det bare å dundre ned. Det var sjukt deilig, særlig siden det var den aller siste turen vi fikk. Men vet du hva som skjedde etter det lille droppet? Jeg kjørte inn i et gammalt skred og kræsja noe jævlig. Utstyret skvatt til alle kanter, skia traff meg i trynet og jeg kk en gedigen blåveis. Det var fett! Etterpå reiste jeg hjem til Vågå, og det gikk på hengende håret, fordi folka i Lufthansa streika.
Planene for kommende vinter er ennå ikke satt, men noen måneder i alpene på jakt etter Freeride World Tour-poeng, så en tur hjem for å kjøre konkurranser i Norge, ligger i kortene.
