– Hadde krasjet rett i fjellveggen

– Dag en kjører jeg Middagstind med Merric Mordal og Emma Sunnefeldt Nyberg. Det var god snø, du kunne kjøre så fort du ville. Da jeg kom ned fra fjellet ser jeg tilbake på fjellet, og ser at det fra toppen av fjellet går en renne. Den ser kjørbar ut. Vi hadde også dronebilder fra den. Da er det noe i deg som fjellmann som gjør at når du nesten har kjørt fra toppen, vil du kjøre fra toppen, sier Schirmer når han gjester Fri Flyts podcast. 

Han sier han har to hatter på når han lager slike filmer.

– Jeg er skikjører, bror, kjæreste og sønn. I den rollen vil jeg formidle at jeg alltid har kontroll, og at det alltid går bra. Men jeg har også regissør-rollen. Jeg vil formidle det som skjer. Da er det gøy å vise frem at det ikke alltid går som det skal.

Dagen etter besøker han og kameraten Eirik Verlo fjellet på nytt.

– Vi går til toppen av renna. Der er det skikkelig god snø. Like god som dagen før. Det jeg ikke hadde hensyn til er at renna er litt mer østvendt. For noen uker siden hadde det vært mye regn. Det lå en hinne av is som hadde varierende tykkelse av snø. På den første var det rent nordvendt med en vegg som skjermet den, sier Schirmer. 

Han vurderte egentlig å bare kjøre rett ut renna. 

– Denne renna hadde ikke veggen, og all snøen hadde blåst bort. Så hadde det kommet et bittelite lag med snø, som gjorde at det så ut som pudder. Vi diskuterte på toppen. Jeg hadde tenkt til å hoppe ned fra toppen og bare sende. Men vi ble litt usikker på toppen, fordi 10 meter nede er det en klippe. Så vi bestemte oss for å kjøre ned. 

– Hvordan kom du til den vurderinga?

– Det så veldig skummelt ut. Det var trangt og bratt. Vi bare så an terrenget. Vi så at det var smart å kjøre ned. Tanken var å kjøre rolig ned til cruxet og se.

Han setter utfor, og oppdager raskt at noe er galt.

– Jeg trodde fortsatt snøen var okey. Da jeg tar den første svingen sklir jeg ut på is. Det ligger bare litt nysnø oppå. Jeg sklir ut og tar isøksa fra sekken og får den inni. Jeg skal se ned for å se hva som skjer. Må jeg komme opp eller kjøre ut? Da kommer skien i en konkav del av renna, så stålkantene tar ikke i. Det er bare tuppene og bakskia som tar i isen. Plutselig kjenner jeg at jeg har ikke grep. Jeg henger bare i isøksa, sier Schirmer i podcasten.

Han sier det ville vært livsfarlig å skli ut av renna. 

– Da har jeg klipper under meg. Det er en lang bratt renne som svinger i bunnen. Rutsjer du ned treffer du fjellveggen. Jeg aner ikke hvor stor den er, og jeg henger bare i isøksa.

Heller ikke isøksen var beregnet for klatring.

– Det er en lett skibetstigningsøks. Jeg prøver å få tak skien først, og får ikke det. Jeg får inn stavene ganske langt nede i knehøyde hvor jeg får de gjennom hinna på isen. Men lenger opp får jeg de ikke inn, for der er det litt mindre bratt og isen er tykkere. Jeg er ikke Magnus Midtbø, så jeg gjør ikke en «one arm pullup».

Dermed hang han kun etter isøksen i renna, som var mellom 60 og 70 grader. Han har skaftet til isøksen i isen, og hånda på bladet til isøksa. 

– Også har jeg stavene. Det er mine to holdepunkter i livet. Men det gjør også ganske vondt i hånda, og jeg skjønner at jeg ikke kan henge her til evig tid.

Han får etterhvert stavene i fjellveggen, og får tatt av seg skia. Deretter sparker han tåa på skiskoen inn i isen. Dermed er han trygg, og kan komme seg opp. Skien han sparket av seg, landet rett på en klippe nedenfor og han fikk enkelt hentet den.

Hør hele episoden her: