Jon Olsson har tilbragt nesten to uker i Stryn for å bygge et fotogent monster på 1600 meters høyde, nesten på toppen av den korte baksiden, i det samme området hvor den legendariske corneren ble bygget for noen år siden. Sammen med sin sjefsprepper ”Laffa” har Olsson tilbragt noen døgn i tråkkemaskinen for å lage en lekkerbisken av et hopp, men som på grunn av regn og lavt skydekke har måttet få stå i fred i lang tid.
Bor i telt
Den trivelige og ekstremt målbevisste stjernekjøreren har bodd i telt på Nygård og ventet tålmodig på været, og på lørdag kom omsider solen på en etterlengtet visitt i Stryn. Da sto Henrik Rostrup klar med 16mm film i Arriflexen, og foruten Olsson et knippe svært talentfulle og hoppkåte unggutter klare på toppen: Henke Windstedt, Jacob Wester, Oscar Schedrin og Espen Linnerud – med inntauing fra en hissig snøscooter. The session was on.
Oscar Schedrin viste at han er et talent utenom det vanlige, og 13-åringen klinte til med lange og tekniske svev om er tyveåringer verdig. Espen Linnerud fulgte opp med sin særegne og rene stil, Windstedt og Wester leverte varene som alltid. Men så er det denne Jon Olsson, da, som har et trickregister og en stødighet som knapt noen andre er i nærheten av. Tre ganger på rappen dro han smørvakre switch misty 900 på det gedigne hoppet, med ulike grab-varianter, og selvsagt kattemyke landinger langt nede i unnarennet. Olsson viste for alvor hvem som er sjefen. Etter noen timers pause dro teamet opp på fjellet igjen om kvelden, for en session i solnedgangen over de vakre fjellene.
Lange arbeidsdager
Èn ting er å være suveren i det som skjer på fjellet. En annen er det som skjer ellers i løpet av døgnet. Jon Olsson bør være et forbilde for mange gjennom sin utrolige profesjonalitet og målbevissthet i det han foretar seg, uten å ha spesielle anlegg for stjernenykker. OK, han er forlengst millionær og megastjerne overalt der det finnes snø, men det forhindrer ham ikke i å takke nei til tilbudet om en gratis hytte og heller bo mer spartansk i telt et par uker. Uansett vær har han stått tidlig opp og jogget i tre kvarter hver morgen før en havregrynsfrokost i campingvogna til ”Laffa”. Etter en arbeidsdag på fjellet – fordi det er dette som er jobben hans - så er det gjerne en økt i styrkerommet om ettermiddagen, i stedet for å sluke halvlitere på Folven som vi andre. Han er på fjellet før heisen åpner, og sjelden nede før andre forlengst har inntatt middagen. Flere titalls timer i tråkkemaskin tilbringes bare for ett enkelt hopp, foruten alle timene med finshaping og justering for å få det både estetisk og hoppmessig optimalt. Ikke noe overlates til tilfeldighetene med den karen, og det er også mye av årsaken til at han har nådd så langt.
At han valgte den utradisjonelle veien med satse på fashion ved valg av ny klessponsor, er ikke annet enn en genistrek, både for Jon selv og J Lindeberg.
– Verdens beste sted
Også økonomisk slår det nok ut på skalaen, og Olsson er på det nærmeste på flyttefot til Monaco og mer hyggeligere strøk med tanke på skattetrykk og surfemuligheter. Men uansett bostedsadresse er Stryn et av svenskens absolutte favorittsteder, forutsatt noenlunde vær:
– Når det regner og er kaldt og surt i dagesvis, så spør du deg gjerne selv; Hva i alle dager gjør jeg her på det norske vestlandet? Men så kommer solen, og da tenker du at Stryn er verdens beste sted å være om sommeren, og at her skal du være minst èn måned neste sommer. Du blir litt værsyk, på en måte, men slikt er det jo på de fleste fjellrike steder på kloden. Det er bare å være tålmodig, sier en særdeles jordnær stjernekjører før han setter kursen tilbake til Sverige i lillebrorens snart utrangerte Audi.
For øvrig kan det nevnes at terrengparken på Stryn er historisk bra allerede, med en begynner- og en viderekomne-linje fiks ferdig. Disse prepareres, shapes og saltes hver dag av telemark-parkrottene Torky Karoliussen og Asbjørn Eggebø Næss. Den sorte linjen, med bl.a. et channel-gap, blir ferdig med det første. Ellers har nevnte parkrotter satt i stand en egen rail-linje og fått opp noen morsomme jibs, og undertegnede kan ikke huske å ha sett en så bra park på Stryn noensinne - og enda er det bare Juni måned!
