Ett år med Jesper

Jesper Tjäders sesongedit. Mer trenger man strengt tatt ikke si, men vi tar med et portrettintervju med gummimannen fra Östersund likevel.

Av: Hans Petter Hval og Tore Meirik

Sist oppdatert: 24. juli 2013 kl 09.38

Lesetid: 12 minutter

I Fri Flyt nummer 94 kjørte vi et lengre portrettintervju med svenskenes superstjerne. Les intervjuet med Jesper Tjäder her:

TRIKSEMASKINEN

Jesper Tjäder (18) sneik seg med på helishoot på Juvass og tok dobbelcork 1440. Nå er han Sveriges nye skistjerne og løser Rubiks kube på 34 sekunder.

ORD: Hans Petter Hval

Den nye svenske twintip-raketten Jesper Tjäder startet årets sesong med å spinne 1350 av en rail og noen uker senere gjøre switch double frontflip, med pre-nosegrab.

Og om ikke det skulle være nok, ble han førstemann til å lande den supertekniske «dødsrailen» på Lillehammer, sammen med Even Sigstad.

I beste VGTV-sendetid.

Fri Flyt dro til Stockholm for å ta en prat med tryllekunstneren på to ski.

Men først må vi spole tida tilbake i tid.

Til en junidag i 2010 på Juvass.

Field Productions er på plass for å filme til «Side by Side».

Kremen av norsk og amerikansk twintipungdom, og unge voksne har tatt turen til Norge, og det er ikke småtterier av verdensstjerner som er samla i til filminnspilling i parken under «Piggen».Tom Wallisch, Jon Olsson, Aleksander Aurdal, Anders Backe og Fridtjof Fredricsson.

Og en kjempestressa Filip Christensen, som skal sørge for at triksene på det gigantiske hoppet rett ved Norges høyeste fjell – blir festet til film.

Dagen før filmingen skulle starte var gjengen samla på hoppet for å shape og gjøre siste forberedelser. Filip snakker ustanselig i telefonen, mens han roter rundt på hoppet med shapespade og dirigerer folk i ulike retninger.

Tenk om hoppet smelter?

Eller værmeldinga ikke slår til?

Så kommer Jon Olsson.

Med et kritthvit smil og skinnende rent tøy.

Og på slep har han en 16-åring med blåstripete jakke og tannregulering.

Han rekker Jon til hoftene og folk lurer fælt på hvem han lille fyren er, som konstant beveger blikket i en annen retning enn rett fram og inn i trynet på den som snakker til han.

Filip river seg i håret og har mer enn nok å tenke på, om det ikke skulle være fordi Jon har tatt med seg et lite barn på filmopptak. Grytidlig morgenen etter skal et helikopter fly i ring rundt hoppet og mye står på spill.

Jeg kommer snart til poenget, men dette er litt viktig.

Noen timer senere.

Klokka er bare halv fire på morgenen, og verken bakeriet eller postmannen i Lom har stått opp. Even Sigstad og Tom Wallisch derimot, sitter klare i en hvit kassebil på tunet til Nordal Turistsenter. Anders Backe, Aleksander Aurdal og Fridtjof Fredicsson klatrer inn i bilen og snart er de i gang med å kjøre seg inn på det isete hoppet og sola har knapt nok tittet fram over horisonten. Et par timer senere kommer helikopteret stigende opp fra langt nedi Bødalen og … HEI VENT!

Der er han med tannreguleringen og den blåstripete jakka.

Skal HAN hoppe?

Stockholm, torsdag 22. november 2012.

– Tjena!

Jeg møter Jesper Tjäder utenfor T-banestoppet på Vasaplan i den svenske hovedstaden.

Han kommer rett fra landslagssamling i Tändadalen.

Det er over to år siden han var blindpassasjer på Juvass og Field Productions filmshoot.

Og det er ganske nøyaktig like lenge siden han sjokkerte samtlige som var til stede med en klokkeren dobbelcork 1440. På et hopp så stort som han aldri hadde hoppet på. Noen gang.

– Jeg fikk kamera i konfirmasjonsgave, sier Jesper.

Vi sitter med hver vår kaffekopp og skravler.

Han og broren filma masse den vinteren og Jesper lasta opp en film med høydepunkter fra sesongen. Akkurat slik som Tom Wallisch gjorde, da han slo gjennom. Banebrytende triks fra en hittil ukjent ung skikjører. Den lød som søt musikk i ørene til Level 1 på den tida, og kroket kjapt opp med Wallisch. For Jesper sin del måtte det en nyfrelst svensk alpinist med dyre sportsbiler til.

Nemlig Jon Olsson.

– Jeg fikk en mail først, så ringte han. Han spurte om jeg ville komme til Juvass og shredde med han. Det var litt spesielt. Jeg var i Göteborg med skolen da, så jeg dro rett til Østersund og pakka sakene mine. Så satt jeg på med manageren til Jon til Juvass.

– Jeg visste ikke at jeg skulle filme en gang. Jeg bare dro.

Det var altså slik det hadde seg at Jesper troppet opp på Juvass den sommerdagen i 2010. Ingen hadde hørt om svensken, verken Field-gutta eller noen på sommerskisenteret. Han hadde ingenting å tape, for det var vel ingen som forventa at den lille mannen skulle bli en av hovedpersonene den morgenen.

Alle guttedrømmer gikk i oppfyllelse på rad og rekke, men Jesper husker ikke særlig mye fra den dagen:

– Jeg husker nesten ingenting fra det der. Det var ganske stort. Det eneste jeg husker var at hoppet var enormt! Og at jeg plutselig stod sammen med Tom Wallisch og Aleksander Aurdal – folk jeg har sett opp til men aldri i livet hadde trodd jeg skulle få kjøre på ski sammen med. Også husker jeg at folk snakka til meg i t-krokheisen, men på den tida forstod jeg nesten ikke ett ord på norsk. Det var ganske spesielt hele greia, sier Jesper.

Resten av klassen hans på idrettsgymnaset i Kiruna visste ingenting om hva Jesper hadde fått være med på, og det tok tid før han selv forstod det også.

– Tenk hvis du hadde hatt Instagram på den tida, a? Da kunne du posta et ganske fett bilde fra det hoppet – med Jon Olsson og Tom Wallisch. Og deg selv?

– Ja. Haha. Ingen av kompisene visste hvor jeg var. Jeg dro jo bare.

Senere samme høst blir Jesper filmstjerne gjennom noen solide luftferder i Juvass-parten av «Side by Side». Selv fikk han ikke sett filmen før seinere den vinteren, men tilbakemeldingene var klare:

– Jeg fikk masse facebook-meldinger fra nordmenn som skreiv sånn «– Sjukt fet 14 i Side by Side!!». Først da gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Det var jo veldig fett.

Siden den gangen har det bare gått en vei for Jesper.

Opp og fram.

Den samme høsten som «Side by Side» kom ut, ble Tjäder invitert til Sweet Rumble i Trysil. Der imponerte han de fleste, ikke bare gjennom finslepne triks, men et stamina ingen før har sett maken til. Da folk tok velfortjente pauser etter intense hoppøkter, bare fortsatte Jesper å herje på det store hoppet. Han spiste bare matpakka si i heisen eller sittende på skia sine ved hoppet. Stå-på-viljen ga resultater, og ikke lenge etter at Rumle-beltene var delt ut til vinnerne, og den legendariske lavofesten var over – kunne Jesper tré Sweet-potta på hodet og ikle seg tekniske skiklær fra Trysil.

Så dro han til Sundsvall på nok filminnspilling med Field-gutta.

Og denne gangen var han faktisk invitert!

– Det var fett å være med til Sundsvall. Jeg visste ikke at Field Productions var så stort, med alt utstyret og kameraer og hele pakka, sier han.

Med litt for stor hjelm ga Jesper full gass foran kameralinsene og resultatet kom på film høsten etter. Men det krever sin mann å skli fryktesløs ned bratte rekkverk midtvinters, og måten han reiste seg opp gang på gang etter å ha blitt slått i asfalten var intet mer imponerende – eller skremmende.

– Er du bygd av gummi, Jesper?

– Nei, men jeg må jo bare fortsette. Det er ikke farlig å få litt vondt. Husk at det er mye verre på hopp. Der er det større risikoer.

– Hva sier moren din om det her?

– Hun tørr ikke se på. Eller, hun har sett på en eller to ganger, men hun liker best å se på film, for da vet hun at jeg lever.

Da er det jo flaks for moren til Jesper at det finnes så mange flotte vidoer med sønnen. Ikke minst på Youtube-kanalen hans, i tillegg til filmene fra Field Productions og det svenske Winter Project.

– Du er ivrig på nettet?

(@jespertjader har uhorvelig mange følgere på Instagram og på Youtube-kanalen sin).

– Ja, jeg liker å redigere filmer. Internett er jo et bra utsillingsvindu. Jeg har akkurat lært meg en del om Youtube-kanaler og sånn, så nå har jeg jobba en del med min egen. Youtube er genialt. Det var der jeg lærte meg å løse Rubiks kube kjappest.

Ja. Det stemmer. Jesper Tjäder sitter å løser plastikkuben i en feiende fart i introen til Stranda-segmentet i «Being There». Mens en måpende Tom Wallisch gnir søvnen ut av øynene.

– Rekorden er 34 sekunder, sier Jesper.

Jøss, tenker jeg.

Jesper er født og oppvokst i Østersund. Det var der han fikk øya opp for den nye skisporten.

– Jeg så Simon Dumont vinne «King of the Globe» på TV. Det så fett ut!

Så etter å ha sett Dumont, Olsson, Olenick og Bushfield på TV, lærte Jesper seg rodeo, misty, front- og backflip på miniski av plast og reimer som bindinger.

– Når starta du med twintipski, da?

– Jeg fikk mine første protech-ski da jeg var 10-11 år. Jeg husker ikke hvor lenge jeg hadde de protech-skiene, vi kjørte jo hardt på de og, tok backflip og 720. Det var forresten ikke ordentlige twintipski, jeg husker vi bøyde de til med varme fra steikeovnen og lagde twintip på de.

På sommeren kjørte han in-lines i pausene på skolen i Østersund. Han gjorde flips i rampa, først bare med sko, så med rulleskøytene på beina.

– Jeg har lært masse av å kjøre in-lines, for eksempel det å kjøre switch.

Da Jesper skulle begynne på videregående var valget enkelt – Kiruna Skigymnasium.

– Hvordan kombinerer du skole og tilværelsen som proff?

– Det er litt vanskelig, jeg reiser jo en del, så det blir en del skippertak inni mellom.

– Har du fri nå eller?

– Hva? Ledig?

– Ja.

Selv om Jesper er blitt en kløpper i norsk er det ikke alle ordene som er like lett å forstå.

– Ja, jeg skal til USA om noen dager.

– Kjøre Dew Tour?

– Ja, jeg fikk invitasjon dit i år.

Det har ordnet seg bra for Jesper. Nå er det han kidsa ser på TV og ser opp til. Slik han gjorde med Simon Dumont og co i Globen i 2004.

– Hva spør kidsa deg om?

– Kan du gjøre backflip? Hvilke ski er best på backflip? De er veldig interessert i backflip, akkurat som jeg da jeg var mindre.

– Jeg har lest et sted at du har sagt at backflip fortsatt er favorittrikset ditt. Hva er det som er så fett med backflip?

– Fordi det er lett, fett och underbart! Alle liker jo backflip, eller dubbelraggaren, som vi kaller den. Drømmen er å gjøre en dubbelraggare ut en klippe. Da får du dobbelt så mange bruder, vet du!

Til sommeren er Jesper ferdig på skolen. Da kan han backflippe hele dagen lang.

– Hva skal du gjøre når du slutter på skolen?

– Shredde hele vinteren og finne på nye ting. Jeg har ikke tenkt så mye på det, liker ikke å planlegge så mye. Det er bedre å ta ting som det kommer. Jeg elsker å gjøre spontane greier, sånn som den 1350-en.

– Ja! Fortell om den!

– Vi kjørte jo mest hopp i Tändadalen, på landslagssamlinga. Men så blåste det opp, og det ble vanskelig å hoppe på det store hoppet, så vi satte opp en rail og lekte oss. Først gjorde jeg 990 av railen, så 1170, og så til slutt 1350. Først visste vi ikke helt hva det ble, så vi måtte regne litt på det. Men det var et kult triks å gjøre!

Da Jesper la opp videoen på nettet, ble det straks en snakkis rundt omkring på alle herrens forumer og diskusjonen gikk. Jesper ble både genierklært, men også rakket ned på. En 1350 av en rail er kanskje ikke det stiligste trikset man kan gjøre, og motstanderne av såkalte «future spins» rynket på nesa.

– Hva tenker du om at folk hater på sånne ting?

– Jeg gjorde det bare for gøy. Det er jo ikke sånn at jeg fra nå av kun kommer til å spinne så mye jeg klarer med rak rygg, liksom. Men det er jo en fri sport, så folk må jo få lov til å gjøre hva de vil. Jeg har for eksempel lyst til å prøve en dobbel switch frontflip med pre nose grab, altså at jeg holder i tuppen på skia mens jeg kjører inn mot hoppet, og holder grabben gjennom hele trikset.

Som sagt så gjort. Så fort Jesper kom seg over dammen og skulle kjøre Dew Tour kom enda en video fra Tjäder. Denne gangen med den doble switch frontflippen han hadde snakket om på kafeen i Stockholm. Det er med andre ord bare å glede seg til fortsettelsen.