Gulltrener Luke Allen kastes ut av Norge

Allen kom til Norge for fem år siden for å jobbe med det norske freeskilandslaget, men har i løpet av årene både fått seg et hjem, kjæreste og et stort antall norske venner. Nå må han altså forlate de i løpet av kort tid. 

– Visumet mitt utløper i slutten av april, men på grunn av koronasituasjonen har jeg fått litt mer fleksibilitet. Jeg har booket et fly 6. mai, så jeg får se om det går. 

Dessuten var det vanskelig for Luke i det hele tatt å forlate Norge. 

– Jeg er helt ærlig nervøs for å reise tilbake. Mange av de vanlige rutene går ikke, og jeg må fly gjennom Chicago, som jeg hadde håpet å unngå. Jeg har allerede fått et fly kansellert, så jeg aner ikke om jeg får dratt med det jeg har bestilt.

Kom til Norge i 2014

Luke Allen kom altså først til Norge i 2014 for å være landslagstrener under landslagssjef Christopher Frankum. Da Frankum sluttet som sjef i 2017 tok Allen over jobben, som han hadde helt frem til han i fjor høst ga seg – like før sesongstart. 

Han var blant annet trener da Øystein Bråten tok OL-gull, og har jobbet med utøvere som Tiril Sjåstad Christiansen, Birk Ruud, Aleksander Aurdal og Johanne Killi. 

Han har ikke sagt noe om hvorfor han ga seg rett før sesongen, annet enn at det var uenighet om veien videre. Etterpå skaffet han seg jobb i sportsbutikken på Snø i Lørenskog, hvor han skulle jobbe med støveltilpasning og sportsutstyr.

Det er ikke gyldig grunn til opphold, ifølge UDI. Nå har han fått avslag for andre gang. 

– Det startet i november i fjor (Luke sluttet i landslaget i oktober, red.anm), og jeg har vært gjennom to søknadsprosesser med mye ventetid. Jeg fikk det endelige avslaget tidligere denne måneden. Tidligere har jeg fått svar i løpet av 3-4 uker, men avgjørelsen nå krevde langt mer papirarbeid og tok lengre tid enn tidligere, sier Allen, og fortsetter:

– Men jeg vet ikke hvorfor det ikke gikk nå. UDI mener at jobben i Snø ikke krever særskilte kunnskaper for å få opphold. Jeg ble ansatt som støveltilpasser, skitekniker og salg. Det var også mulig jeg skulle trene der. Jeg føler personlig at jeg hadde gjort en forskjell, og at de krever noen med høy kunnskap for å gi kundene best opplevelse. 

Håper å få se kjæreste i slutten av 2020

I likhet med Norge er også USA hardt rammet av koronakrisen, og det er et mildt sagt spesielt tidspunkt å måtte flytte til den andre siden av jordkloden på. Lukes familie holder til i Denver, og det er dit han nå reiser. I tillegg til å være landslagssjef har han også vært driver han også skimerket RMU.

– Har du fått jobb? Fortsetter du som trener?

– Jeg har ikke jobb enda. Jeg hadde noen muligheter, men de er satt på vent på grunn av koronaviruset. Jeg håper de kan fortsette. Jeg har vært trener i 15 år, og jeg skal ikke utelukke noe. Det er også noen muligheter for å gjøre det freelance. Men nå ser jeg på andre muligheter, men jeg vil være i sportsbransjen.

Koronakrisen gjør det også utfordrende å reise. Luke har allerede fått kansellert fly, og å reise tilbake til Norge – eller få besøk i USA kan ta lang tid. 

– Du har norsk kjæreste, og mange venner. Vet du når du får se de igjen? 

– Det blir tøft å reise. Jeg kommer til å savne alle. Jeg vet ikke når jeg får se alle igjen når jeg drar, men jeg må vente til reiserestriksjonene har lettet. Jeg er optimistisk, og håper at vi får se hverandre igjen i slutten av året.

Forstår avgjørelsen

– Du har gitt Norge blant annet OL-gull. Føles det urettferdig å bli kastet ut på denne måten?

– For å være ærlig, så er det sånn livet er. Jeg skjønner UDI sin avgjørelse. Å være amerikaner hjelper ikke situasjonen. Hadde jeg vært fra et EU eller EØS-land hadde alt vært fint. Men sånn ting er nå, hadde jeg aldri forventet å bli ansatt foran en nordmann. Mange har mistet jobben i sportsbransjen, og jeg håper alle kommer gjennom den tøffe tiden. Livet er urettferdig, men du må ta slagene og gå videre.

– Hva er de beste minnene fra Norge?

– Norge er det fineste landet i hele verden. Hver gang jeg reiser rundt her blir jeg helt satt ut av naturen. Det kommer jeg til å huske. Men de siste fem årene har jeg vært heldig å reise med de beste utøverne rundt hele verden. Vi har opplevd ting andre bare kan drømme om. Det kommer jeg aldri til å glemme. Takk for de siste fem årene!