Eirik Sæterøy: Trikset som fikk verden til å måpe

Som vinner av en norsk kvalifisering fikk han være med på verdens største actionsportsirkus i Hafjell. Det som bare skulle være en smakebit på livet som skiproff ble til noe langt, langt større. Da 20-åringen fra Drammen satte utfor i sin første X Games-kvalifiseringen noensinne gjorde han like greit et triks ingen, verken han selv eller andre, hadde sett tidligere. Dagen etter – og med nok en switch pre nose double 12 tok han sølv i finalen.

Kort tid etter sølvet møter vi Sæterøy i skianlegget i Drammen. Det ligger rett ved der Sæterøy har bodd siden han flyttet til Norge som åtteåring. Nå på våren er de siste restene av det som har vært en dårlig skisesong i Norge er i ferd med å forsvinne, og heisen i det lokale anlegget går mot sine siste åpningsdager.

Eirik er hjemme noen få dager før han igjen skal ut på reise. Det er slik livet hans har blitt som profesjonell skikjører. For skiinteresserte er han langt fra et nytt navn – helt siden han var junior har han dominert topp-plasseringen i NM og i Norgescupen, og har også fått være med landslaget i flere år. Men det er likevel nå den aller største reisen starter.

– Jeg hadde 200 varsler på telefonen, og dobla antall følgere på Instagram. Jeg har definitivt aldri opplevd noe lignende, sier Sæterøy om kvelden etter medaljen i X Games.

Trikset som sendte Sæterøy rett til pallen av verdens største actionsportkonkurranse og rett inn i verdens skihjerter, var mildt sagt spesielt. Kort fortalt holder han den ene hånda på skituppen lenge før hoppkanten, mens han kjører baklengs inn. Deretter gjør han 1620 doble cork.

–  Andreas Håtveit utbrøt at han aldri hadde sett trikset før… ?

– Det hadde jeg vel egentlig ikke selv heller. Jeg har drømt om switch doble 10 med pre nose, og jeg har har gjort det med færre rotasjoner før. Men egentlig har jeg ikke hatt noen ambisjoner om å få det til.

Jeg har ikke hatt noen ambisjoner om å få det til. I kvalifiseringen hadde jeg to gode run, og stod med 79 poeng. Så jeg gikk for trikset, og tenkte egentlig bare at jeg måtte holde grabben, og spinne til jeg landet. Rett før hoppet fikk jeg en sinnssyk kraft jeg ikke aner hvor kom fra. Plutselig hadde jeg spunnet 12. Det var ganske sykt.

– Hvor vanskelig er egentlig trikset?

– Det er vanskeligere å sette en rotasjon fordi du er låst fast til skien før du tar av på hoppet. Det krever en del teknikk. På treningsdagen før finalen var jeg usikker på om jeg kom til å få det til igjen. Det gikk egentlig helt fint. Jeg kjente da at det er triks jeg kan få til. Men hvor det kommer fra skjønner jeg egentlig ikke. Det er mye flaks.

Sæterøy var siste kjører i finalen, rett etter Jackson Wells. Før sistnevnte kjørte var det allerede klart at drammenseren kom til å stikke av med minst bronsemedalje.

– Hvordan takler man en sånn uvant situasjon?

–  Det er jo en situasjon jeg aldri har vært i før. Jeg skjønte det ikke helt, og var i ekstase. Jeg tryna jo skikkelig på det siste hoppet. Det var nok mye adrenalin i kroppen.

– Kommer pre nose til å bli det neste store, og kommer folk til å herme etter deg?

– Jeg regner med det, egentlig. Jeg tror de kommer til å prøve nye pre-grab-varianter også. Det er jo dumt å ikke lære seg triks som scorer høyt.

Et triks som forandret alt. Nå kan 20-åringen, som etter sølvmedaljen fikk fast plass norske landslaget, se fremover på en ny og lysere skifremtid.  Timingen for Sæterøy kunne heller ikke vært bedre. Til vinteren er det OL, og Norge kan stille med fire utøvere i herreklassen.

–  Det hadde betydd ekstremt mye å kunne kjøre OL. Men jeg må jobbe mye for å komme dit. Det er et veldig sterkt lag Norge har nå, så jeg må gjøre noen underverker. Min akilleshæl er høyrespins som jeg burde trent på for flere år siden, men jeg håper absolutt å få trent mye på det inn mot denne vinteren. Da føler jeg at jeg har noe å stille opp med i slopestyle. Med den course de har i Sør-Korea må du kunne mye forskjellig. Dessverre er det jo ikke Big Air.

– Er det sånn at du lever av å være skikjører nå?

– Jeg har på en måte klart å leve av ski denne sesongen. Jeg har hatt et par sponsorer i ryggen som hjelper meg med reiseutgifter, også har jeg vært heldig å kunne være med landslaget, og da blir mye dekket. Jeg bor jo også gratis hjemme, som hjelper veldig. Det er vanskelig å leve av det, jeg har ikke stor profitt for å si det sånn. Det handler mer om å kunne leve et normalt liv. Jeg skulle jo selvsagt gjerne tjent like mye som det beste i verden, men jeg kjører for å ha det gøy, så får heller pengene komme senere.

Sæterøy vokste opp utenfor Zürich, og var som ung mye i et skinalegg like ved Laax. Etter at familien flyttet til Drammen, var det her at grunnlaget ble lagt.

– Christopher Frankum (avtroppende landslagssjef, red.anm.) sier du har vanvittig gode basisferdigheter. Hvor kommer det fra?

– Jeg har drevet med alle slags idretter. Alt fra hockey til fotball og tennis.. Fra jeg var 13-14 år til jeg flyttet til Lillehammer var jeg tre ganger i uka i en turnhall i Drammen. Jeg har hoppet ekstremt mye trampoline og turnet mye før jeg begynte på NTG. Da jeg starta der begynte jeg å trene, jeg hadde jo aldri trent spesifikt. Jeg begynte i førsteklasse med mye basistrening. Senere, da jeg begynte med vekter og drive med litt andre ting, ble basisferdigheter bygget på videre. Vi kjørte forferdelig mye ski også.

Men selv om Eirik har holdt på med en rekke idretter, både i Sveits og i Norge, var det langt fra tilfeldig at det ble ski. Da han flyttet til Norge fortsatte han med alpint, og gikk også aktivt langrenn. Begge foreldrene kommer fra aktive langrennskarrierer, og da de flyttet til Drammen bosatte de seg like i nærheten av skianlegget. Da ble det også en naturlig plass å være da han oppdaget freeski – som han siden har holdt seg til.

– Hvor mye har miljøet i Drammen betydd?

– Det har betydd mye. For 5-6 år siden var vi i bakken hver eneste dag. Vi var en god gjeng på 10-12 stykk som kjørte utrolig mye ski.

– Hvor god var du egentlig før du starta på NTG? Hvor viktig har det vært å gå der?

– For min del har det vært utrolig viktig. Da jeg starta på NTG kunne jeg ingenting til høyre, jeg kunne kanskje et par 3-ere. Jeg var god opp til forward 9 og switch 7. Det har skjedd en del på de tre årene ... Hadde jeg blitt hjemme og ikke hatt det opplegget og den parken de har der, hadde jeg aldri vært der jeg er nå. Parken her i Drammen har seilt litt akterut de siste 5-6 årene. Hadde jeg blitt hjemme hadde jeg sikkert begynt å studere tror jeg. Antakelig blitt ingeniør.

– Må du gå toppidrettsgymnas for å bli en av verdens beste?

– For min del måtte jeg det. Jeg hadde ikke klart det hvis jeg ble værende hjemme. Men det kommer litt an på hvor du kommer fra. For eksempel Øystein (Bråten red.anm.) har jo ikke fullført videregående. Det er egentlig bare Tiril Sjåstad Christiansen, Johanne Killi og jeg på landslaget som har gått på NTG. Det viktigste er å kunne kjøre i en god park hver eneste dag.

– Freeski på internasjonalt toppnivå har jo en voldsom utvikling. Hvordan holder man følge med den?

– Det er vanskelig å holde tritt med de beste i verden nå. Skal du kjøre konkurranser må du jobbe ekstremt hardt. Det er i konstant utvikling, og progresjonen blir større for hvert år som går. For fem år siden var det ikke nødvendig å spinne begge veier. Nå må man være god på minst tre av fire rotasjoner.

Men selv om Eirik nå trer inn i en stadig mer profesjonell skiverden, er han klokkeklar på grunnverdien – å ha det gøy. Det er også det han vil gjøre fra nå av og ut karrieren. Resten er sekundært.

– Det er viktig å huske at det skal være gøy. Glemmer du det har du misforstått helt. Det hele starta jo som noe gøy og annerledes. Det er det viktigste. Det beste med miljøet er at alle er venner og vi utfordrer hverandre.