24. april i år omkom friluftsbautaen og Fri Flyt-bidragsyter Benjamin Hjort (37) etter en skredulykke i Aurland i Sogn og Fjordane. Torsdag formiddag ble rapporten over skredulykken, utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), lagt frem.
Ulykken skjedde i en nordvendt renne i Undredalen, rett syd for den østlige inngangen til Gudvangatunnelen på E16. Renna kommer ned fra Støkken, på 1370 moh. som ligger på en fjellrygg som heter Flenjaeggi.
Turen bestod av Hjort og to kamerater.
Dagen etter ulykken gjorde Dag Sandvik, som var med på turen, et intervju med Fri Flyt. Les hele intervjuet her.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SKRED: Det var her skredet gikk. Foto: NVE
Les også denne: Benjamins Fri Flyt-øyeblikk
«Tre menn i 30-årene hadde gått opp renna med skiene på sekken. Det var mens den omkomne lå på det som utgjorde flaket og skulle ta bilder av en av de andre, at skredet løsnet. Bruddkanten ligger på ca. 1275 moh., og skredtungen ender på 550 moh. Den omkomne ble funnet delvis begravd med ballongsekken oppblåst og synlig i snøoverflaten», står det i rapporten fra NVE.
Det bratteste terrenget i løsneområdet ca. 43 grader. Resten av renna er mellom 30-40 grader, men med enkelte partier som er kortere og brattere.
To dager etter ulykken gravde NVE to snøprofiler.
«Det ble gjennomført flere stabilitetstester i begge profilene der samtlige viste brudd i det samme laget av kantkornkrystaller. Testene og analysen av egenskapene til svake laget, samt overliggende lag, indikerer at det skal stor tilleggsbelastning til for å få laget i brudd. Med stor tilleggsbelastning menes for eksempel en gruppe skiløpere eller, som i dette tilfelle, at man hopper eller beveger seg uten ski på bena. Da vil kraften personen utøver på snødekke kunne være tilstrekkelig til å nå ned til det svake laget og skape ett brudd i dette», går det frem i rapporten.
Les denne: Slik minnes vennene Benjamin Hjort
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HENDELSE: Her er hendelsesforløpet inntegnet. Foto: NVE
Les også denne: Forbedrer Varsom.no
Bruddkanten var 60 meter lang, og bruddhøyden 10-45 cm. Selve flaket anslås til å ha vært 60 x 50 meter.
Den sier også at været dagene før var en faktor.
«Værforholdene dagene før ulykken la forholdene til rette for danning av kantkorn. Regnvær som gradvis gikk over til snø, etterfulgt av flere mindre snøfall og gradvis fallende temperaturer ned til -15C natten før ulykken.»
Ifølge NVE er det viktig å sette seg inn i skredproblemene, i like stor grad som faregraden.
«Vedvarende svake lag er noe av det vanskeligste å håndtere, også for dem som er svært erfarne. Disse lagene kan oppstå svært raskt, vare lenge, ha både stor og liten utbredelse, være aktive eller «sovende». Av og til kan man få tegn som sprekker eller drønn i snøen, men det trenger ikke være slik».
